Koronaforskning om hvordan vi har det

Covid-19 viruset eller Koronaepidemien preger oss alle - enten vi er direkte ber?rt eller ikke. Hva gj?r det med oss som enkeltindivider og som folk? Og hvordan p?virker pandemiene personer i ulike aldersgrupper? Flere forskningsprosjekter p? Psykologisk institutt (PSI) borrer i disse problemstillingene.  Her f?lger en oversikt over fire av dem.

Hverdagen med korona for ungdom

F?rsteamanuensis Mona Bekkhus ved PSI er prosjektleder for sp?rreunders?kelsen "Om Konsekvenser av sosial distanse studien". M?let for studien er ? f? en bedre forst?else av hverdagen blant ungdom i tiden under koronaepidemien.

Mange ungdommer har stort behov for sosial kontakt med jevnaldrende i denne delen av livet, og det kan oppleves ensomt når skolene og andre sosiale aktiviteter stenges brått, forteller Bekkhus.

Prosjektet deres er annonsert via Facebook og Psykologisk institutts

hjemmesider. Det har v?rt stor interesse for prosjektet, som ble formidlet til alle rektorer p? videreg?ende skoler i fylkene Vestfold og Telemark, og som ogs? fikk  drahjelp i lokalavisen.

- Vi spør ungdommene om deres hverdag, om ensomhet og om vennskap og psykisk helse, og vi følger dem opp en gang i uken over en fire-ukers periode.

Studien l?per fortsatt, og til n? har vi mottatt rundt 900 svar, sier Bekkhus.

Kolleger b?de nasjonalt og internasjonalt har kontaktet prosjektgruppen for ? 澳门葡京手机版app下载e rundt felles tematikk for ? sammenlikne b?de mellom aldersgrupper og mellom land.

澳门葡京手机版app下载sgruppen gjennomf?rer ogs? delstudien blant ungdom som tidligere har deltatt i "Vennskapsstudien" p? Hadeland.

Spr?kutvikling for sm? barn

Dr. Natalia Kartushina og professor Julien Mayor har lansert en internasjonal studie der de vil se p? konsekvensene av hjemmeskole i en periode der barn l?rer ? snakke.

I et forsøk på å stoppe pandemien Covid-19 har skoler og barnehager blitt stengt på landsbasis i over 165 land,

sier professor Julien Mayor ved PSI.

M?lgruppen for sp?rreunders?kelsen er foreldre til barn mellom 8 og 36 m?neder. Foreldrene har blitt rekruttert via sosiale medier som Facebook og deltakerdatabaser.

- Vi har sett på aktiviteter og interaksjoner som foreldrene har hatt med barna sine, for å kunne kartlegge foreldrenes rolle i tidlig vokabularutvikling, sier Mayor.

Foreldrene fyller ut flere sp?rreskjema. Det f?rste sp?rreskjemaet ble fylt ut rett etter nedstengningen av barnehager, og det andre ble fylt ut n?r barnehagene ble ?pnet igjen.

Foreldrene har fått spørsmål om hvor ofte de har lest bøker, samspillet mellom foreldrene og barnet, eksponering for TV, skjermer med mer,

sier Mayor. Datainnsamlingen har p?g?tt p? 25 steder, og spenner over 14 land: 

Norge, USA, Tyrkia, Israel, Bulgaria, Polen, Nederland, Storbritannia, Spania, Canada, Sveits, Tyskland, Frankrike og Saudi-Arabia. 

I Norge var det over 800 foreldre som svarte p? det f?rste sp?rreskjemaet i studien.

"Spr?kanskaffelse i tiden med Covid-19 - en flersidig og flerspr?klig studie"  er tilknyttet BabyLing, PSI - UiO. 

Psykisk helse i en isolasjonstid

F?rsteamanuensis Sverre Urnes Johnson ved PSI og seniorforsker ved Modum Bad er prosjektleder for sp?rreunders?kelsen ¡± The Norwegian COVID-19, Mental Health and Adherence Project¡± (Effekten av distanseringstiltak, isolasjon og karantene knyttet til Koronaviruset p? psykisk helse) sammen med DK-stipendiat Omid Ebrahimi og Professor Asle Hoffart. 

- Med studien ønsker vi å få en bedre forståelse av psykisk helse under Covid-19 pandemien, og hvordan psykisk helse henger sammen med etterlevelse av myndighetens anbefalinger.

Vi vet fra tidligere studier at mental helse p?virkes under krisetilstander, og det er sannsynlig at isolasjonsperioden hos noen kan f?re til ?kt grubling og bekymring som igjen kan f?re til ?kt angst og depresjon, sier Johnson.

Videre er de opptatt av i hvilken grad helsepersonell f?r symptomer p? traumer under og etter pandemien og om det er forskjell p? de som arbeider direkte og indirekte med COVID-19 problematikk.

I tillegg vet vi at ensomhet er noe som kan forsterkes under kriser, og vi

ønsker å undersøke om det er noe som påvirker den psykisk helse, sier Johnson.

Prosjektet deres ble annonsert via Facebook og Psykologisk institutts hjemmesider samt via helsevesenet og andre akt?rer og de fikk til sammen 10 000 respondenter. Det sammenfalt ogs? med en oppmykning av tiltakene i samfunnet.

- Vi skal f?lge deltakerne opp ved to m?letidspunkter for ? kunne f?lge utviklingen over tid og vi er i gang med ? analysere data, sier Johnson.

Flere kollegaer nasjonalt og internasjonalt har kontaktet prosjektgruppen for ? 澳门葡京手机版app下载e rundt felles tematikk.

Folks holdninger og handlinger 

Ph.d.-kandidat Janis Heinrich Zickfeld er godt forn?yd med oppslutningen om PSIs f?rste sp?rreunders?kelse om virkningene av covid-19. Datainnsamlingen startet torsdag 12. mars og ble avsluttet 26. mars.

Sp?rreunders?kelsen "Folks holdninger og handlinger i forbindelse med koronaviruset COVID-19." (Predictors of Health-Protective Behavior and Changes Over Time During the Outbreak of the COVID-19 Pandemic in Norway) er en del av en st?rre internasjonal unders?kelse.

- Koronavirusutbruddet ble m?tt med en kombinasjon av obligatoriske endringer (stenging av offentlige institusjoner) og anbefalte endringer (hygieneatferd, fysisk distansering). Helsemyndighetene understreket at helsebeskyttende atferd som ?kt hygiene og fysisk distanse ville v?re med p? ? bremse spredningen av infeksjoner og flate ut smittekurven, sier Zickfeld.

P? bakgrunn av tidligere studier under utbrudd av pandemier, unders?kte de psykologiske og demografiske faktorer som forutsatte at befolkning engasjerte seg i i helsebeskyttende atferd og endringer i slik atferd, holdninger og f?lelser over tid.

Forskerne rekrutterte et ikke-representativt utvalg av nordmenn (n = 8676) i l?pet av en 15-dagers periode i begynnelsen av COVID-19-utbruddet i Norge.

Forskerne konkluderer med at engasjement i helsebeskyttende atferd kan knyttes til:

• Spesifikke demografiske egenskaper
• ?kt medieeksponering
• Oppfatning av tiltak som effektive
• Oppfatning av utbruddet som alvorlig

Forskerne ved PSI kom ogs? fram til at folk ble mer opptatt av ? holde avstand ettersom tiden gikk. Samtidig avtok bekymring og frykt for covid-19 virus.

Disse og flere funn er ment ? gi et grunnlag for fremtidig helsekommunikasjon.