Det regjeringsoppnevnte utvalget ?Norge mot 2025? best?r av 16 medlemmer som skal jobbe fram r?d til regjeringen om konsekvenser av koronapandemien nasjonalt, utviklingen i internasjonal ?konomi, smitteverntiltakene og de ?konomiske mottiltakene som vil p?virke utviklingen i norsk ?konomi. B?de det private og det offentlige er godt representert. Fra UiO er professor i ?konomisk historie, Einar Lie, utnevnt, i tillegg til Katinka Holtsmark.
Ungdommen vil kunne rammes hardt
- Jeg ble selvf?lgelig glad for ? bli spurt. Utvalget har f?tt en stor og viktig oppgave, og jeg g?r inn i dette arbeidet med b?de stor iver og stor ydmykhet, sier Holtsmark. Hun synes det er vanskelig ? si hva som blir viktigst og mest utfordrende f?r de er i gang med arbeidet, men trekker likevel fram to punkter som s?rlig viktige:
- Det f?rste er fordelingsvirkninger. B?de smitteverntiltakene og de store omveltningene vi n? f?r i norsk ?konomi rammer ulike grupper veldig forskjellig. For eksempel vil de ungdommene som n? skulle ha tatt fatt p? arbeidslivet rammes spesielt hardt.
Vi vet fra forskningen at det å starte arbeidslivet i nedgangstider kan ha store konsekvenser gjennom hele livet. Det blir viktig å komme med gode vurderinger av dette og tiltak som kan motvirke disse store negative utslagene.
- Det andre er ? forst? bedre hva som er varige og hva som er forbig?ende endringer i ?konomi og n?ringsstruktur. I bransjer som vil st? overfor svakere ettersp?rsel og d?rligere markedsforhold i mange ?r framover m? politiske virkemidler i st?rre grad bidra til omstilling.
M? baseres p? kunnskap
- Hva blir ditt viktigste bidrag inn i dette arbeidet?
- Jeg har arbeidet med forskning n?rt knyttet til klima- og milj?politikk, som gir et godt grunnlag for de diskusjonene som kommer n? om gr?nn omstilling. Jeg tror det er viktig at ?gr?nt? ikke blir et trylleord som utl?ser offentlig st?tte n?rmest p? automatikk. Politikken b?r utformes basert p? kunnskap om hva som skaper omstilling og hvordan man kan legge til rette for at investorer og bedrifter selv tar mer milj?- og klimavennlige valg.
- Ellers arbeider jeg som forsker i samfunns?konomi mer generelt med ? forst? hvorfor markeder fungerer godt i noen situasjoner og d?rlig i andre situasjoner.
Et viktig område i samfunnsøkonomifaget er å forstå når myndighetene må gripe inn for å bidra til effektivitet og ønskede fordelingsvirkninger, og hvordan man bør gjøre det.
- Hvor utfordrende blir oppgaven, slik du ser det n??
- B?de mandatet og selve utvalget er bredt og stort. Vi m? s?rge for at analysene og konklusjonene utvalget kommer med er konkrete nok til at de gir et godt beslutningsgrunnlag.
En ny normal- men store forskjeller
- Hvordan vil du selv beskrive de to siste m?nedene - b?de sett med forsker?yne, men ogs? som privatperson?
- De to siste m?nedene har satt hverdagen p? hodet for de aller fleste av oss. Etter hvert har vi blitt vant til en ny normal med en helt annen kontakt med kollegaer, andre arbeidsformer, og mindre av mange aktiviteter som fyller livet til vanlig. For mange, inkludert meg selv, har de siste m?nedene gitt mye mer tid sammen i familien. Det har p? mange m?ter gjort dette til en veldig fin tid, tross alt. Og tiden har nok for mange av oss gitt noen nye impulser til hvordan vi egentlig ?nsker ? fylle hverdagene v?re.
- Samtidig har jo de siste m?nedene nettopp v?rt veldig forskjellige for ulike grupper.
For meg som har en trygg jobb i offentlig sektor har dette selvfølgelig vært veldig annerledes enn for de som plutselig har fått en veldig vanskelig eller utrygg økonomisk situasjon.
Og for mange har denne tiden skapt stor ensomhet og utrygghet p? andre m?ter. Det er en viktig del av kostnaden ved nedstengingen av ?konomien, som kanskje er lett ? undervurdere.
Les ogs?:
Her er stjernelaget som skal regne p? Corona-konsekvensene, E24-nyheter