Tverrfaglighet preget "Innovasjonskonferansen 2020: Sosial innovasjons- fra idé til samfunnsnytt, der Taran Thune, professor ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur – TIK b?de innledet og satt i paneldiskusjonen som oppsummerte konferansen. Hun forteller at det innen innovasjonsfeltet og innovasjonspolitikken i ?kende grad er en dreining fra ? fokusere p? innovasjon som et m?l i seg selv - til ? tenke p? innovasjon som et middel for ? n? st?rre m?l.
M? se p? systemet rundt teknologien
- For ? l?se store samfunnsutfordringer er det ikke tilstrekkelig ? investere i utvikling av ny teknologi. Det er en vanlig tiln?rming, som vi kan kalle ?teknologioptimisme?, ? tenke at vi m? finne nye teknologiske l?sninger for ? im?tekomme store samfunnsutfordringer, slik som klimautfordringer eller antibiotika-resistens, sier Thune og fortsetter:
- Selv om det selvsagt er viktig ? investere i ? utvikle ny teknologi, vet vi ogs? at mange nye teknologiske l?sninger p? slike problemer allerede finnes, men at de ikke brukes. For ? l?se utfordringer av denne typen m? man se p? systemet rundt teknologiene, og de mange samfunnsmessige faktorene som p?virker bruk eller manglende bruk av ny teknologi.
Det å forstå samfunnet rundt både problemene og løsningene er noe som samfunnsvitere og humanister er gode på, og denne kompetansen mener jeg blir enda viktigere i årene som kommer. Dette perspektivet bør komme tydeligere fram i offentlig debatt.
- Det har tidligere v?rt et noks? ensidig fokus p? teknologi og innovasjon. Du er opptatt av holdninger, rutiner og systemer. Hvorfor?
- Det er veldig mange ikke-teknologiske elementer som p?virker hvorfor vi gj?r som vi gj?r, for eksempel hvorfor vi kj?rer personbiler n?r vi skal forflytte oss fra A til B. Det kan godt finnes gode alternativer tilgjengelig som kan l?se v?re transportbehov, og hvis vi vil tilrettelegge for at nye l?sninger vinner frem m? vi forst? alle de rutinene, vanene og forventningene som rammer inn v?re daglige handlinger. For ? lykkes med ny teknologi m? man bygge et system, og ikke kun en l?sning.
Utdanning viktig for innovasjon
- Du snakket p? Innovasjonskonferanszen om ? koble innovasjon og utdanning. Hvorfor?
- Vi har forsket p? samspillet mellom ulike oppgaver som vitenskapelig ansatte har, og i hvilken grad oppgaver knyttet til forskning, utdanning og innovasjon er kompatible eller ikke.
Våre studier viser en interessant sammenheng mellom innovasjonsaktivitet og undervisnings/utdanningsoppgaver, som faktisk er sterkere enn sammenhengen mellom forskning og innovasjon, når vi ser hele populasjonen av universitetsprofessorer under ett.
Vi jobber derfor n? videre med ? forst? koblingen mellom utdanning og innovasjon p? universitetene, og vil komme ut med flere data om dette snart.
- Innovasjon Norges leder snakket p? Innovasjonskonferansen om ? bel?nne dissonans og kaos. Er det noe vi har tradisjon for/ f?r til p? UiO?
- Nei, det vil jeg ikke si. Universitetene er jo en samfunnsarena hvor dissonans – i ordets positive eller konstruktive betydning – skal f? lov til ? leve. M?teplassen og brytningen mellom ulike perspektiver, faglige synspunkter og oppfatninger er viktig for innovasjon og nyskaping, og universitetet er en av veldig f? samfunnsarenaer hvor slike m?ter kan skje.
Jeg mener personlig at det burde være flere tverrfaglige møteplasser på UiO og litt mer «kreativt kaos».
Mye p? universitetet er jo orientert mot disiplin, og jeg synes ikke UiO har f?tt til en optimal balanse mellom tradisjon og fornyelse, det disiplinerte og det tverrfaglige.
- P? Ikonferansen sa du at det ikke er mangelfull kontakt mellom akademia og n?ringslivet, som er problemet, men hvordan denne kontakten utnyttes. Hva skal til for ? utnytte denne kontakten bedre?
- Vi har mye data om kontakt mellom forskere og n?ringslivet i Norge. Det er ingen stor mangel p? kontaktflater i de fleste fag. Vi m? ogs? huske p? at i tillegg til universitetene har vi en stor instituttsektor som leverer kunnskap og forskning til privat og offentlig sektor. Men som det ble diskutert p? konferansen: At det er mye kontakt mellom forskere og brukere betyr ikke at kunnskapen blir brukt i stor grad. I OSIRIS-senteret (red.anm. Oslo Institute for research on the impact of sciene, der TIK er vertskap) jobber vi med ? forst? systematisk bruk av forskning i privat og offentlig sektor.
Det er indikasjoner p? at forskningsbasert kunnskap brukes i mindre grad eller p? mindre systematiske m?ter enn det vi kanskje ser for oss.
Les ogs?:
Uniforum: Innovasjon Noreg-direkt?r: – Forsking og innovasjon er ikkje tvillingar
forkning.no: Norske byr?krater leser sjelden forskning, de gj?r heller som folk flest