En oversikt fra SV-fakultetet viser at andelen kvinner rekruttert til f?rsteamanuensis-stillinger har g?tt ned de siste par ?rene. I 2015 var 46 prosent av f?rsteamanuensisene kvinner, mens vi i 2019 er nede p? 38 prosent kvinnelige f?rsteamanuensiser.
P? professorniv? er det en liten bedring ? spore: I 2016 var 33 prosent av professorene ved SV-fakultetet kvinner, mens vi i 2019 har en kvinneandel p? 36 prosent blant professorene.
Stipendiatandelen har holdt seg stabil disse fire ?rene. Det er litt flere kvinnelige enn mannlige stipendiater: 54 prosent b?de i 2015 og 2019.
I anledning den den internasjonale kvinnedagen 8. mars har vi spurt et knippe profilerte kvinnelige akademikere fra ulike fagmilj?er p? SV om deres syn p? rekruttering.
- Kan f?re til mindre mangfold
Kristine Beate Walhovd er professor ved Psykologisk institutt og leder Center for Lifespan Changes in Brain and Cognition.
- Trenger vi flere kvinner akademiske stillinger p? SV?
- Ja! Vi ser at det ? oppn? kj?nnsbalanse ikke g?r av seg selv. En segregering i akademia med kvinner i overvekt p? lavere niv? og i mindretall p? h?yere niv? er ikke ?nskelig. Det b?r v?re noenlunde kj?nnsbalanse hele veien. Ogs? p? SV har vi etter hva jeg vet en lavere andel kvinner enn menn i professorater. Det er uheldig, for mindre mangfold blant de som former forskningen og undervisningen kan f?re til mindre mangfold i hva vi forsker p? og underviser i, og i verste fall kan vi risikere at viktige tema ikke blir fokus for forskning og undervisning.
- Hva skal til for ? rekruttere kvinner i ledende posisjoner i akademia?
- Dette varierer nok noe med fagfelt, men krysningspunktet p? UiO og sikkert mange andre steder er p? postdoktorniv?. Der vi ser at kvinner faller fra, eller f?r, mener jeg vi m? sette inn en ekstra innsats. Vi m? sikre kvinner i rekrutteringsstillinger optimale muligheter til ? utvikle sine talenter og bygge kompetanse og vi m? gj?re arbeidsforholdene attraktive nok. Det kan dreie seg om at man i en periode f.eks. fors?ker ? gi bedre forskningsbetingelser ved ? redusere annet ansvar. Jeg tror ogs? et massivt krav om mobilitet i en periode der mange stifter familie kan sl? negativt ut og f?re til at flere kvinner faller fra p? dette niv?et.
Personlig ville jeg ikke ha ofret en eneste unge for en jobb i akademia, og det synes jeg ingen andre burde heller.
Barn og familie er dog overhodet ikke den eneste utfordringen, og er ikke aktuelt for alle. Hva som er viktigst kan v?re veldig individuelt ut fra livssituasjon, s? fleksible forhold b?r gjelde. Jeg tror ogs? mange kvinner kan f? lite lyst til ? jobbe et sted der de kommer under et kritisk antall - da kan man fort bli den kvinnelige representanten for et fagfelt, heller enn at fokus blir p? fagfeltet. S? for ? rekruttere kvinner til ledende posisjoner, er det smart ? ta godt vare p? de kvinnene man har.
- Jobbes det i ditt fagmilj? systematisk med ? rekruttere unge kvinnelige talenter?
- Ja! Vi har fantastisk flinke og drivende kompetente talenter av begge kj?nn p? flere niv?er i LCBC. Kj?nnsbalanse er noe vi alltid har i fokus, og vi har aktivt opps?kt og oppfordret gode kvinnelige kandidater til ? s?ke. Dessverre har vi likevel ikke lykkes ? oppn? kj?nnsbalanse p? niv? av f?rsteamanuensis/professor. Dette er jeg veldig lei meg for, og det er ?penbart at vi m? fortsette ? legge ned innsats.
- Har du andre innspill?
- M? alle kvinner i akademia hjelpe til ? bygge hverandre opp, og gratulerer med dagen!
- Skulle gjerne sett flere yngre kvinner i akademiske stillinger
Kristin Asdal er professor p? TIK Senter for teknologi, innovasjons og kultur og leder den ene av TIKs to forskningsgrupper, gruppen for teknologi og vitenskapsstudier (STS).
- Trenger vi flere kvinner i akademiske stillinger p? SV?
- Absolutt! Og gjerne i god tid f?r de n?r pensjonsalder. Det er fantastisk mange dyktige og imponerende kvinnelige godt voksne professorer p? SV-fakultetet, men jeg skulle ogs? gjerne, av ren kollegial egeninteresse, sett flere ogs? yngre kvinner i akademiske stillinger p? fakultetet.
Rent likestillingsmessig ser vi jo også at det fortsatt er overraskende langt igjen til lik fordeling mellom kvinner og menn i toppstillinger i enkelte fagmiljøer. Det varierer altså ganske mye mellom fag.
- Hva skal til for ? rekruttere kvinner i ledende posisjoner i akademia?
- F?rst og fremst m? det jo v?re stillinger ? bli rekruttert inn i da! Det er jo et knapt gode. Men n?r det er sagt s? tror jeg p? to ting. Jeg tror p? det ? se folk, ? vise anerkjennelse og glede over det den enkelte bidrar med og det vi holder p? med, rett og slett det ? v?re et interessant og godt fagmilj?. Vi kan ikke ta for gitt at verken kvinner eller andre har lyst til ? v?re her uten det.
Men s? m? vi ogs? gi muligheter til ? bli gode, gi utfordringer, tillit og krevende oppgaver, gjerne i tett 澳门葡京手机版app下载 og i et forskningsmilj? hvor en t?r ? legge fram d?rlige utkast til det som kan bli skikkelig bra etter gode innspill. Alts? at en har blitt god n?r mulighetene til stilling og forskningsmidler kommer.
- Jobbes det i ditt fagmilj? systematisk med ? rekruttere unge kvinnelige talenter?
- Det tror jeg faktisk ikke jeg kan si ja til uten videre. Det jeg kan si er at jeg i min forskningsgruppe er omgitt av kvinnelige forskningstalenter. V?r lille forskningsgruppe fikk hele tre kvinnelige forskertalent-stipendier ved ?rets NFR-tildeling. Utfordringen v?r er ? ta vare p? disse p? en god m?te og ? sikre gode karrierel?p for dem. Universitetet i Troms? var for eksempel meget raske og ga en av dem tilbud om fast stilling umiddelbart. Jeg tror p? kombinasjonen av generelle likestillingspolitiske virkemidler og helt konkret handling i s?regne tilfeller. Dette siste var alts? like mye et svar p? sp?rsm?let over.
- Har du andre innspill?
- Jeg kunne sagt veldig mye mer merker jeg, men f?r gi meg her!
- Kan ha tendens til ? vente med ? s?ke professoropprykk
Tora Skodvin er professor ved Institutt for statsvitenskap, der hun ogs? har v?rt studieleder. Skodvin har v?rt involvert i ? bedre studiekvaliteten p? fakultetet.
- Trenger vi flere kvinner i akademiske stillinger p? SV?
- Ja. Jeg tror kj?nnsbalanse er bra i alle bransjer, p? alle arbeidsplasser, ogs? v?r. Selv om det er mye bedre n? enn for bare f? ?r siden, er det flere institutter som gjerne kunne hatt flere kvinnelige professorer. Og det ? sikre god kj?nnsbalanse er uansett en vedvarende
oppgave.
- Hva skal til for ? rekruttere kvinner i ledende posisjoner i akademia?
- Dette er et vanskelig sp?rsm?l. Vi b?r ha fokus p? ? rekruttere og utvikle gode ledere, b?de menn og kvinner. Ved UiO tror jeg 澳门葡京手机版app下载s- og Utdanningslederprogrammene har bidratt til det i stor grad. Det ? tilby en lederoppl?ring tror jeg er viktig for at ledere skal bli trygge i rollen. Det er mulig at den tryggheten kan v?re viktigere for kvinner enn for menn og kan slik ogs? v?re et godt tiltak for ? rekruttere kvinner.
Det er vel fortsatt slik at kvinner kanskje har større tendens til å undervurdere sin egen kompetanse og derfor trenger en liten dytt for å se at de faktisk er kompetente til en ledende stilling.
N?r gjelder s?knader om for eksempel professoropprykk kan det v?re slik at kvinner har en tendens til ? vente til de er helt sikre p? ? lykkes f?r de sender en s?knad. Og det kan jo v?re flere ?r etter at de ellers kanskje kunne f?tt opprykk. Kanskje yngre kvinner ser annerledes p? dette n?? Det h?per jeg.
Ledere har uansett en viktig oppgave i ? holde seg orientert om alle som kan v?re i posisjon til ? s?ke om opprykk og gi dem tilbud om en forh?ndsvurdering. Det vil gi de som eventuelt har en tendens til ? undervurdere seg selv et viktig eksternt ?korrektiv?. Akademia er preget av ekstrem konkurranse. Slike tiltak er derfor viktige b?de for menn og kvinner, men kanskje s?rlig kvinner.
- Jobbes det i ditt fagmilj? systematisk med ? rekruttere unge kvinnelige talenter?
- Ja, det synes jeg. Jeg synes vi har blitt flinke til ? se unge talenter, b?de menn og kvinner, og til ? t?rre ? satse p? dem i konkurranse med mer etablerte forskere. Men ogs? her kan det v?re viktig ? gj?re en jobb i forkant av en utlysning, ved ? holde seg orientert om aktuelle kandidater b?de i innland og utland, og aktivt oppmuntre dem til ? s?ke. Igjen er dette viktig for b?de menn og kvinner, men kanskje s?rlig kvinner. Kvinner har nok en tendens til ? v?re litt mer risikoaverse i slike prosesser enn menn; mer redde for ikke ? lykkes.
- Kunne arbeidet mer systematisk
Karen Helene Ulltveit-Moe er professor ved ?konomisk institutt, Research Fellow ved Centre for Economic Policy Research (CEPR) og CESif - og blant annet medlem av Hovedstyret i Norges Bank.
- Trenger vi flere kvinner i akademiske stillinger p? SV?
- Ja. Det er generelt sett sunt med diversitet og kj?nnsbalanse i arbeidslivet. Det handler om faglig utviklingen, om arbeidsmilj?et og om eksemplets makt.
- Hva skal til for ? rekruttere kvinner i ledende posisjoner i akademia?
- I utgangspunktet det samme som skal til for ? rekruttere menn i slike posisjoner. V?re klare p? at de er ?nsket og tilby gode arbeidsbetingelser.
- Jobbes det i ditt fagmilj? systematisk med ? rekruttere unge kvinnelige talenter?
- Det legges vekt p? ? rekruttere unge kvinner hos oss, men jeg tror vi kunne arbeidet mer systematisk.
- M? vite hvorfor vi ikke lykkes
Anne Julie Semb er dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og tidligere instituttleder ved Institutt for statsvitenskap.
- Rekruttering er noe vi m? ta tak i. Vi m? vite mer om hvorfor vi ikke lykkes med ? rekruttere flere kvinner inn i faste f?rsteamanuensis- stillinger, sier dekan Anne Julie Semb.
Hun understreker at det kan v?re flere ?rsaker til at rekrutteringen ikke er god nok:
- Det kan hende at det er for f? kvinnelige s?kere. Det er ogs? mulig at det skjer ubevisste valg i bed?mmelsesprosessen, som ikke g?r i kvinners fav?r. Og s? skjer det ogs? at kvinner som blir tilbudt stillinger takker nei. Det har jeg opplevd flere ganger i min tid som instituttleder, sier Semb.
Anne Julie Semb understreker at det er et klart m?l for fakultetet ? ha fagmilj?er, der det ikke er en sterk kj?nns-ubalanse.