Steinar Holden og ekspertgruppen han har ledet fikk én uke p? seg til ? legge fram rapporten regjerningen hadde bestilt om de ?konomiske konsekvensene av smitteverntiltakene i Norge, som ble lagt fram f?r p?ske. Og i l?pet av den uken ekspertgruppa hadde p? ? gj?re sine analyser endret b?de epidemien og det ?konomiske bildet seg s? ? si fra dag til dag. - Alle forst?r at det ikke er mulig ? f? dyptgripende analyser i l?pet av én uke, men det samme hadde nok v?rt tilfelle om vi hadde hatt tre uker p? oss. Det er vanskelig ? vurdere hva som blir konsekvensene av stengte skoler, universitet og andre deler av samfunnet, n?r vi i liten grad kan bygge p? tidligere erfaringer. S?rlig de langsiktige konsekvensene vil v?re usikre, sier Holden, som synes at det ? f?lge med p? koronapandemien er noe av det mest intense og spennende han har v?rt med p? som forsker.
- At det er stor usikkerhet langs flere dimensjoner og at viktige faktorer endrer seg stadig gj?r et ekstra krevende.
-Hvordan l?ste dere usikkerheten i ekspertgruppa?
- Vi fors?kte ? gi anslag som vi mente var informative, selv om de var bygget p? usikre antakelser. Og s? m?tte vi vurdere om det hovedbildet vi ga var rimelig, ut fra den informasjon vi hadde.
- Dere kom ikke med noen anbefalinger om ? fjerne tiltak?
- Nei. Da vi skrev rapporten l? anslaget p? reproduksjonstallet, R, over en, og det var lite rom for ? fjerne tiltak. Men vi pekte p? tiltak som hadde stor samfunns?konomisk kostnad og som burde lempes p? n?r det var mulig. Vi skisserte ogs? tre ulike scenarier, basert p? de to strategiene Sl?-ned og Brems. Vi pekte blant annet p? at dersom en Sl?-ned strategi ville kreve langvarige og strenge smitteverntiltak, som vi antok i ett av scenariene, ville det v?re bedre ? velge en Brems-strategi. Dersom Sl?-ned-strategien kan gjennomf?res med strenge tiltak som er mer kortvarige, vil det derimot kunne v?re et godt alternativ.
I ettertid har Folkehelseinstituttet redusert sitt anslag p? reproduksjonstallet til 0,7, og det er blitt rom for ? ?pne barnehager og sm?skolen. Det er i tr?d med v?re anbefalinger.
- Hvor bekymret er du selv for konsekvensene av pandemien p? lengre sikt?
- Det er ingen tvil om at dette vil f? alvorlige konsekvenser for ?konomien og samfunnet ellers. Det er ogs? stor usikkerhet om hvor lenge pandemien - og med den - tiltakene vil vare. Samtidig ser vi at v?re politikere, n?r krisen f?rst har kommet, har h?ndtert den p? en god m?te. Det er betryggende. Vi b?r vel ogs? tenke p? at vi ser ut til ? bli mindre rammet enn mange andre land. Det kunne ogs? ha v?rt langt verre - ogs? i Norge - dersom vi hadde f?tt en sykdom med h?yere d?delighet enn vi har sett til n?. Det ville v?rt en virkelig belastning for oss som folk.
- Hvordan vil koronaepidemien prege forskningen framover?
- Mange av oss vil ha det som skjer n? som et viktig tema i langt tid framover. Vi vil v?re opptatt av effekten av koronapandemien mens den p?g?r – og ikke minst effekten av den p? lengre sikt.
- Du har figurert i mange medier, der du har uttalt deg om de ?konomiske konsekvensene av pandemien. Hvor stort har medietrykket v?rt?
- Det har v?rt overkommelig. I gjennomsnitt har det nok ikke v?rt mer enn tre henvendelser fra journalister per dag.
Les rapporten fra ekspertutvalget her [pdf]
Holden presenterte deler av rapporten p? et webinar om koronakrisens ?konomi arrangert av ?konomisk institutt 15. april. G? til nettsiden til arrangementet og se opptak av webinaret.