25. juni delte 澳门葡京手机版app下载sr?det ut n?rmere 1,3 milliarder kroner til forskningsanlegg, laboratorier, utstyr og databaser. INFRA-programmet vekker, med berettigelse, oppsikt utover landets grenser. 25. november er det s?knadsfrist for neste generasjon Sentre for fremragende forskning (SFF). Rammen er p? hele 1,5 milliarder. Videre kommer resultatet av ?rets FRIPRO inkludert toppforsk-utlysning i desember og januar. Dette er midler til fri forskning uten strategiske eller tematiske begrensninger. R? kvalitet er det dominerende kriteriet. Jeg tror den samlede tildelingen er p? n?rmere 1,9 milliarder. Her bidrar vi selv med betydelige midler via trinn 1 av Fellesl?ft III.
Ordningen, som riktignok binder opp egne ressurser, f?rer til at en langt h?yere andel av de innsendte FRIPRO-s?knadene f?r st?tte. Fellesl?ft III bel?per seg til 1,5 milliarder over 7 ?r. 50 % av bel?pet kommer fra forskningssektoren selv, og UiO har den st?rste andelen, 34 %, basert p? tidligere "prestasjoner?. Det tilsier at UiO selv legger inn ca. 250 millioner i Fellesl?ft III. En betydelig avsetning til fri forskning uten tematiske eller strategiske f?ringer - vil jeg mene. MN sendte et stort antall s?knader, og vi h?per selvf?lgelig vi f?r muligheten til ? ta en stor del av regningen.
Suksess p? denne arenaen er viktig av flere grunner; lykkes vi her, er vi nemlig p? riktig spor i forhold til fremtidige forskningsledere (unge forskertalenter), SFF-s?knader (toppforsk), og ikke minst i forhold til den enda t?ffere internasjonale konkurransearenaen, ERC. Her deles som kjent ut store midler til de beste forskerne i Europa; individuelle starting, consolidator og advanced grants. Prestisjetildelingene bed?mmes p? grunnlag av kvalitet, og ordningen voktes av paneler best?ende av mange av Europas beste forskere. Jeg ser ingen fare for at kvalitetstankegangen korrumperes med det f?rste.
I Horisont2020 er det faktisk avsatt s? mye som 24 milliarder euro til fremragende forskning. Inkludert i dette bel?pet er 13 milliarder euro til individuelle ERC grants og 6 milliarder euro til Marie Curie actions; forskermobilitet. Fremragende forskning er en av de tre pilarene i Horisont2020. De to andre pilarene er samfunnsutfordringer og et konkurransedyktig n?ringsliv. Mens vi nasjonalt n?r regjeringens m?lsetning om 2 % retur p? midlene vi sender inn i EU-systemet innen de to sistnevnte pilarene (se figur under, tall for H2020 pr juli 2015 - gjengitt med tillatelse fra NFR), lykkes vi nasjonalt ikke like godt innen pilaren fremragende forskning.
Dette til tross; det er her UiO og MN lykkes best. UiO er klart best i Norge, og ved MN er vi stolte av ? ha f?tt totalt 17 ERC-prosjekter innvilget. Likevel er potensialet langt st?rre. Men det faktum at vi nasjonalt henter tilbake kun 1,3 % innen denne pilaren er viktig n?r norsk forskningspolitikk skal videreutvikles. Det er faktisk ikke innen samfunnsutfordringer og innovasjon vi sliter, det er n?r vi skal hevde oss internasjonalt p? kvalitet i forskningen! Mye tyder p? at vi nasjonalt har for liten sj?lvtillit. Norske forskere sender langt f?rre s?knader enn v?re kollegaer i for eksempel Danmark og Finland gj?r (se figur under, gjengitt med tillatelse fra NFR). Vi tror kanskje ikke vi er gode nok? Kanskje er det dessverre riktig? Det er en klart mindre fraksjon av de norske s?knadene som kommer videre til finalerunden i evalueringene enn tilfellet er i Sverige og Danmark (se figuren under). Om disse landene kj?rer interne silingsprosesser vet jeg ikke, men det er uansett neppe hele forklaringen.
Skal vi tro Benner og ?quist (Room for increased ambitions, 2014) som analyserte norsk forskning p? bestilling fra 澳门葡京手机版app下载sr?det, b?r vi nok i stor grad skylde p? oss selv. I f?lge evalueringen karakteriseres norsk forskning av manglende evne til ? prioritere og ? satse p? de beste. Dette gjelder virkemiddelapparatet, men ogs? institusjonene selv. S? her er det bare ? brette opp ermene. Vi m? underst?tte kvalitet, vi m? satse p? unge talenter, vi m? satse p? internasjonalisering, og vi m? - ikke minst - unng? ? spre midlene for bredt; nasjonalt s? vel som institusjonelt.