Fakultetet, universitetet og sektoren er stor og kompleks, og jeg skal selvf?lgelig ikke mene for mye om hvordan den faglige aktiviteten skal utvikles. Jeg skal bidra til prosesser som utvikler den faglige aktiviteten, og den skjer i frontlinja - der hvor v?re fagfolk sl?ss med stadig nye vitenskapelige utfordringer. Og der hvor v?re vitenskapere "danner" de kommende generasjoner.
Jeg skal ogs? bidra ved ? underst?tte fremragende forskning, ved ? underst?tte tverrfaglighet, og ikke minst ved ? underst?tte diversiteten vi har. Noen jobber med store grunnleggende sp?rsm?l, noen med samfunnsutfordringer og noen med mer applikasjonsdrevet grunnforskning. Kvalitet m? uansett v?re b?rebjelken.
Derfor blir jeg av og til litt forundret, av og til litt overrasket, av og til litt forbannet over at folk med langt mindre faglighet enn meg, er s? overbevist om hva som er de riktige sp?rsm?lene, p? hva som er den riktige m?ten ? jobbe p? osv. Da er det ikke alltid insentiver som er virkemidlet, men vridning av virkemiddelapparatet, nye mer byr?kratiske randkrav i utlysninger og tildelinger som skal tvinge vitenskaperne i en retning. ?De klarer jo ikke helt ? se sitt eget beste?, kan synes ? v?re mantraet.
Jeg tror dette er en farlig utvikling. Ikke minst i universitetssektoren hvor vi skal skape fremtidens arbeidskraft. Dersom vi tror p? et kunnskapsbasert n?ringsliv og p? en kunnskapsbasert politikk, m? vi underst?tte v?re kandidaters evne til kreativitet, kritisk tenking og vitenskapelig arbeidsmetode. Den akademiske friheten er viktig. Den sikrer ikke minst at nye tanker f?r blomstre. Samtidig er dette grunnleggende prinsippet viktig for den kritiske tenkning rundt politiske beslutninger og samfunnets utvikling.
Vi er i ferd med ? utvikle en stor universitetssektor i Norge. Her blir diversitet viktig. Jeg ?nsker meg stor institusjonell frihet under ansvar. Da er ikke riktig oppskrift n?dvendigvis prosesser som fokuserer p? at sektoren m? samhandle og str?mlinjeformes med st?rre nasjonal likhet som resultat. I stedet m? vi underst?tte kreativitet og sterk faglighet. Ulike institusjoner m? utvikle ulike prioriteringer og profiler.
Dette betyr at sektoren trenger ledelse. Men ledelse handler ikke om top-down-styring. Spesielt ikke i akademia. Det handler om ? legge til rette, underst?tte, og om ? utnytte ressurser kostnadseffektivt. Om nye bygg, om nye typer virkemidler. Det handler ogs? om ? lage arenaer og insentiver som lar den faglige aktiviteten blomstre. Samfunnet har med rette store forventninger til et universitet som v?rt og selv om vi leverer godt, kan vi alltid bli bedre.
Noen av barrierene for videre utvikling er administrative og kobler til organiseringen av aktiviteten som kanskje har gitt for mye silotenking. Andre barrierer er kulturelle og kobler til aspekter av menneskelig samhandling. Slipper vi til de nye og kreative vitenskapere? Gir vi nok albuerom til de unge talentene? Skj?nner vi hverandre n?r vi skal utvikle flerfaglige prosjekter, eller er fagspr?kene og dermed samforst?elsen en ufordring?
Konklusjon: Blir ikke arbeidsledig med de f?rste :-)