For egen del har det v?rt Arctic Science Week i Japan, nettverksm?te i S?r-Korea, og mange styrem?ter/seminarer i n?romr?det. Et h?ydepunkt er likevel det ?rlige seminaret med fakultetsadministrasjonen. Kjempehyggelig og ikke mindre nyttig.
Etter tre og et halvt ?r som forskningsdekan har jeg l?rt mye om organisasjon og prosesser, og jeg har opparbeidet meg en betydelig respekt for fakultetsadministrasjonen. Her er det engasjement, ansvarlighet og handlekraft s? det holder. Jeg kan love at det ikke bare er professorene som jobber lange dager ved MN, og som tar f?ring og initiativ.
Under det sv?rt energiske to-dagers seminaret denne uken var temaet Real stolthet. Som en del av dette var kritisk selvransakelse et element, og da var brukernes meninger om fakultetsadministrasjonen et viktig bakteppe. Programkomiteen hadde i forkant av seminaret gjort en mini-unders?kelse og bedt en vilk?rlig gruppe ansatte og studenter sende inn adjektiver de mente var beskrivende om fakultetsadministrasjonen. Adjektivene dannet ordskyer som ble presentert p? seminaret. Og ordskyene presentert var positive. Noen ord kan selvsagt tolkes negativt, men i bunn og grunn m? tilbakemeldingene ha v?rt sv?rt bra for egenstoltheten. Det er mye ? v?re stolt av p? MN, og vi spiller alle p? det samme laget.
Noen ord viste utfordringer vi kan og m? ta tak i. Videreutvikling er viktig. Ordet jeg f?rst og fremst bet meg merke i er "langt borte". Dette er ikke unaturlig kommer opp n?r vi n? har samlet b?de personal og ?konomi sentralt ved fakultetet. Men det m? v?re et m?l ? redusere denne avstanden om enn ikke fysisk, s? operativt. Personlig tenker jeg, med min erfaring som instituttleder ved Kjemisk institutt i en periode med store underskudd og personalmessig gjennomtrekk, at den robustheten vi allerede n? ser vi har opparbeidet er sv?rt viktig for et fakultet med stadig st?rre andel eksternt finansiert virksomhet.
Som "valgt politisk ledelse", innom fakultetsadministrasjonen for en begrenset periode, ser jeg n? fakultetet i et annet lys enn da jeg var professor eller instituttleder p? Kjemisk. Studentene vil ogs? se fakultetet med andre briller. Uansett; min oppsummering er at jeg er sv?rt takknemlig over st?tten jeg f?r. Alltid en positiv, energisk stab selv om jeg av og til sikkert kan vurderes som i overkant proaktiv, eller i underkant tilstedev?rende.
Jeg er videre imponert over "overb?renheten" som vises. Det er mye kompetanse som skal utnyttes, og av og til tr?kker jeg litt feil. Det fikses enkelt opp, og s? g?r prosessene effektivt og i henhold til regelverk og det muliges kunst. Da smiler jeg i skjegget, sier takk selv om jeg kanskje sitter i et hotell-vestibyle eller er i ferd med ? sjekke inn p? Gardermoen.
Men f?rst og fremst er jeg glad for egenviljen og ansvarsf?lelsen i fakultetsadministrasjonen Jeg har mine ukentlige m?ter med "min stab". Vi diskuterer overordnet og jeg gir (typisk etter h?ylytte, energiske og hum?rfylte diskusjoner) noen hovedretninger for det videre arbeid, og s? bare skjer det. Fantastisk ? f? jobbe i ett slikt team. Dette gjelder selvsagt ikke bare de delene av fakultetsadministrasjonen jeg ser mest til. Jeg vet jo at Solveig og Morten tenker akkurat det samme.
Dermed er kortversjonen av mitt budskap s?nn like f?r sommervarmen virkelig setter inn temmelig enkel!