Observatoriet - Huset som fant Norge

Observatoriet er en del av v?r stolte historie. Bygningen som stod ferdig i 1833 ble restaurert til 200-?rsjubileet for UiO i 2011. Det er n? full aktivitet i denne gamle ?rverdige bygningen ved Solli plass. Og n? har to av v?re medarbeidere ogs? skrevet bok om bygningen.

portrettbilde

Overskriften i dette innlegget har jeg alts? l?nt fra tittelen til boken som v?re medarbeidere Gunnhild B. Aasprang og Tone Skramstad har skrevet.

?Observatoriet – Huset som fant Norge? er en barnebok som forteller historien om hvordan Norge bokstavelig talt ble satt p? kartet og nordmenn fikk stilt klokkene til ? g? etter riktig tid.

I boken blir vi bedre kjent med Harald Hansteen og hans familie som bodde p? Observatoriet p? midten av 1800-tallet.

Observatoriet har blitt kalt Norges viktigste bygning fordi det var her banebrytende forskning ble gjort som hadde mye ? si i Norge p? den tiden.

Kunnskapsgivende tumleplass for barn og ungdom

I dag bruker vi Observatoriet som en l?ringsarena for 7.-klassinger i Oslo-skolen. De f?r ”En dag p? Observatoriet”. Hvert ?r bes?ker anslagsvis 4000 7.-klassinger fra Oslo-skolen Observatoriet, og om sommeren arrangeres det sommerskole i bygningen.

Sammen med Oslo kommune har Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet laget et opplegg der elevene i l?pet av én

dag skal gjennom en himmell?ype der de l?rer om solsystemet og tid og rom, og en jordl?ype der de f?r en innf?ring i magnetisme, nordlys og kart/oppm?ling. Tema for opplegget er tilpasset l?rerplanen i matematikk og naturfag for 7.-klassinger. Opplegget har v?rt s?rdeles vellykket, noe de to f?lgende sitatene gir en klar indikasjon p?. En 12-?ring skriver i sin evaluering at ”Dette var bedre en Tusenfryd” og en erfaren l?rer skriver “Det beste faglige- og pedagogiske opplegget jeg noen gang har v?rt p? i mine 30 ?r som l?rer!”.

Landskap
Observatoriet. Foto: UiO/Jiri Havran.

Litt historie

Det kongelige Frederiks universitet, forgjengeren til Universitetet i Oslo (UiO), ble grunnlagt 1811, og holdt den f?rste tiden til i leide lokaler i Christiania. Dette endret seg da Observatoriet ble ferdig i 1833. Observatoriet ble universitetets f?rste bygning og den f?rste bygning i Norge utviklet for forskningsform?l. Observatoriet ble tegnet av Christian Heinrich Grosch, som ogs? er arkitekten bak universitetsbygningene p? Karl Johan.

Observatoriet var tilegnet naturvitenskapelige form?l, og den f?rste vitenskapelige ansatte var Christopher Hansteen. Han ble ansatt ved UiO allerede i 1816, og arbeidet blant annet med ? plassere Norge p? kartet. P? den tiden var verken sted eller tid n?yaktig fastsatt. Dette arbeidet skj?t fart da Observatoriet ble etablert, og Observatoriet med sitt utstyr gav de n?dvendige arbeidsforhold slik at n?yaktige m?linger kunne foretas. Hansteen arbeidet over flere ?r med stjerneobservasjoner og andre m?linger for plassering av Christiania p? kartet. Ved hjelp av s?kalte kronometer-sammenligninger mellom Observatoriet i Christiania og Observatoriet i K?benhavn, ble posisjonen beregnet.

Norges geografiske oppm?ling (n? Statens kartverk) ble etablert i 1773 med nullpunktet for oppm?linger i flaggstangen p? Kongsvinger festning. Da Observatoriet var p? plass ble dette nullpunktet flyttet fra flaggstangen p? Kongsvinger til Observatoriet. Dette nullpunktet ble utgangspunkt for all oppm?ling og kartverk helt frem til 1950, da Greenwich i England overtok denne funksjonen.

Almanakken er kanskje det mest kjente produktet av arbeidet til Christopher Hansteen og aktivitetene i Observatoriet, men Observatoriet var ogs? arnestedet for de f?rste v?robservasjonene og forl?peren til Meteorologisk institutt.

Gjen?pning

Etter ? ha blitt brukt til andre form?l, ble Observatoriet den 18.11.2011 gjen?pnet for bruk innen realfagene, n? som et realfagssenter for Oslos skoleelever. Dette ble beh?rig dekket i Aftenposten som gav et resymé av Observatoriets tilblivelse og betydning for kunnskapsutviklingen i Norge. I tillegg til omtale av hva det nye Observatoriet skulle brukes til, trakk Aftenposten frem Observatoriets betydning for kulturlivet i hovedstaden fra etablering i 1833 til langt inn p? 1900-tallet.

Den nyrestaurerte praktbygningen, som ligger i n?rheten av Solli plass brukes i dag alts? til formidling av historie og vitenskap for skoleelever.

Dette var bare litt av den rike historien om Observatoriet som n? har blitt tumleplass for kunnskapshungrige elever i barneskolen. At Observatoriet ble gjen?pnet akkurat 18. november 2011 var selvf?lgelig en jubileumsgimmikk. Fjerning av et par “punktum” og introduksjon av en “strek” p? riktig sted gj?r at 18.11.2011 blir 1811-2011!

F? et innblikk i boka "Observatoriet - Huset som fant Norge"

Bli med en skoleklasse p? Observatoriet

 

Av Morten D?hlen, dekan
Publisert 28. apr. 2015 13:40 - Sist endret 21. feb. 2023 14:54