Kultur for kvalitet i h?yere utdanning

Kultur for kvalitet i h?yere utdanning er tittelen p? stortingsmeldingen mange av oss har ventet lenge p?. Tittelen gir direkte assosiasjoner til v?r egen utdanningssatsing InterAct – Kultur for l?ring.

Meldingen sier tydelig at ansvaret for ? tilby utdanning av h?y kvalitet ikke ligger hos den enkelte underviser eller ildsjel, men er et lederansvar og et felles ansvar for fagmilj?ene. Vi m? bygge en kultur og et faglig fellesskap som satser p? utdanning – vi m? bygge kultur for l?ring og kultur for kvalitet.

Autonomi og ledelse

Stortingsmeldingen gir heldigvis l?restedene h?y grad av autonomi, noe UiO fremhevet som et tydelig behov i innspillsrunden. Samtidig er meldingen tydelig p? at dette forplikter institusjonene til ? ta en aktiv og tydelig rolle innen utdanningsarbeidet. Utdanningsledelse p? ulike niv?er fremheves som helt n?dvendig, og ledelsesansvaret m? f?lges av reelt handlingsrom. Universitetstyret har vedtatt at UiO skal ha en vise/prorektor for utdanning, og de to rektorteamene som n? stiller til valg tar dette p? alvor. Ved MN innf?rte vi formalisert utdanningsledelse p? ledelsesniv? 3 allerede i 2013, noe som har v?rt helt n?dvendig for InterAct-satsingen. Dette lederteamet skal vi utvikle videre. I tillegg skal vi n? se p? strukturen rundt organisering av undervisningen ved instituttene, og mandatene til bl.a. utdanningsledere, ph.d.-utvalgsledere, programr?dsledere og emneledere.

Faglig fellesskap

Fagfellesskapets betydning fremheves i meldingen. Kvalitetsutviklingen skal foreg? i fellesskap – som et 澳门葡京手机版app下载 mellom fagl?rere og sammen med studentene. Dette er verdier MN har vektlagt i InterAct-satsingen, og som danner grunnlag for hele programutviklingen som n? p?g?r. Tanken om utdanning som fagfellesskapets ansvar er ? gjenfinne ogs? i fakultetets kvalitetsrutiner og eksamensreglement. N?r vi n? g?r i gang for fullt med emneutviklingen m? fellesskapstanken tre tydelig frem.

Utdanningens status

For ? fremme utdanningens status vil Regjeringen hente virkemidler fra forskningen og ta dem i bruk i utdanningen, bl.a. ved ? etablere en nasjonal konkurransearena med ressurser til ? utvikle god undervisning. SFU-ordningen er eksempel p? et slikt konkurranseomr?de. Vi ?nsker en forsterket konkurransearena velkommen, og forutsetter at den tar tanken om fagfellesskapets betydning p? alvor, og ikke i for stor grad retter seg mot enkeltpersoner. Det individbaserte fokus er godt ivaretatt av utdanningsprisene – de nasjonale Olav Thon prisene, UiOs utdanningspris og MNs foreleserpris.

Undervisning og forskning fremheves som likeverdige oppgaver i meldingen, og UiO har f?tt to ?r p? ? utvikle systemer for ? verdsette gode undervisere, som fremmer akademisk karriere og hever utdanningens status. I denne sammenheng er jeg grunnleggende skeptisk til meritteringssystemer som ensidig fremelsker sterke enkeltpersoner. Utdanningsfeltet er v?rt st?rste fellesprosjekt, der n?r sagt alle ansatte bidrar og ulike personalgrupper har store og viktige oppgaver – som avhenger av godt 澳门葡京手机版app下载. I tillegg er jeg skeptisk til ? overf?re forskningens til dels t?ffe konkurransementalitet til utdanningsfeltet – til det er omr?dene for forskjellige. Og sist men ikke minst, forsknings- og utdanningsaktivitetene ved UiO skal henge tett sammen. Vitenskapelig ansatte ved UiO har b?de undervisning og forskning som sine hovedoppgaver – og skal ha kvalitetsfokus innen begge omr?der.

Det vil imidlertid ikke si at vi skal la v?re ? utvikle systemer som verdsetter utdanningsbidraget. Men vi kan i st?rre grad foredle og tydeliggj?re virkemidler som allerede er tilgjengelige – og som i dag er sterkt vinklet mot forskningsbidraget, inkludert UiOs ansettelsesreglement, MNs ansettelsesprosedyrer, MNT-feltets felles professoropprykksreglement, og ordin?re l?nnsforhandlinger. I denne forbindelse kan jeg nevne at l?nnsuttelling for utdanningsbidrag var en hovedf?ring fra dekanat til instituttledere i fjor?rets l?nnsoppgj?r. Ansatte som jobber for fagfellesskapet, stimulerer til tverrfaglighet og 澳门葡京手机版app下载 i utdanningen skal bel?nnes for dette.

Videre er synlighet og anerkjennelse viktig - ikke bare innen forskning! Studiekvalitetsmidlene som fakultetet lyser ut har skapt stor aktivitet og bidrar til at de som brenner for utdanningsutvikling f?r muligheten til ? realisere nye ideer. Kanskje b?r vi legge til rette for utdanningstermin – ikke bare forskningstermin? Den sentrale Utdanningskomiteen som ledes av prorektor har startet diskusjonene rundt bel?nning av utdanningsinnsats, og mitt bidrag i denne sammenheng vil v?re et helhetlig fokus ogs? i utvikling av meritteringssystemet.

Arbeidslivsrelevans

Et hovedpunkt i stortingsmeldingen er at studentene skal f? en utdanning som er relevant for arbeidslivet. Hva relevans er i et langsiktig perspektiv er imidlertid ikke lett ? forutsi. Ved ? innf?re databeregninger i bredden av fakultetets utdanningsportef?lje tar vi imidlertid grep og gir studentene etterspurt kompetanse i et arbeidsliv som blir stadig mer avhengig av v?r evne til ? lagre og behandle store mengder informasjon. Ved utvikling av algoritmer og programmering blir studentene i stand til ? jobbe med realistiske og avanserte problemstillinger, og kan utforske faget p? en ny og kreativ m?te. Ikke minst blir koblingen mellom forskning og utdanning tydeligere – som skal v?re en kvalitet i all utdanning ved fakultetet, og er et viktig m?l i stortingsmeldingen.

Nasjonal lederrolle

Stortingsmeldingen sier at den er en klar invitasjon til universitetene og h?yskolene om ? ta en lederrolle innen utdanningsfeltet. Den lederrollen har vi allerede tatt, og i nasjonal sammenheng er fakultetet i front ogs? innen utdanningsfeltet. Tanker, ideer og selve grunnlaget for InterAct er tydelig ? gjenfinne i meldingen. S? blir selvsagt ogs? vi utfordret p? en del omr?der – utdanningsutvikling er en langsiktig og omfattende prosess og vi har mye spennende ? jobbe videre med!

Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i h?yere utdanning b?r v?re interessant lesing for flere enn meg!

Av Solveig Kristensen
Publisert 23. feb. 2017 09:00 - Sist endret 21. feb. 2023 14:54