B?rekraftsm?lene
I f?lge Indikatorrapporten 2019 har Norge et stykke ? g? for ? oppn? b?rekraftsm?lene. B?de n?r det gjelder tiltak i Norge og Norges bidrag til det globale arbeidet for ? n? m?lene. Selv om rapporten presiser at dette er vanskelig ? m?le og at det innen visse b?rekraftsm?l ikke finnes data som kan m?le arbeidet, viser likevel rapporten klart at Norges arbeidet g?r veldig sakte framover og at vi i realiteten er sjansel?se for ? n? b?rekraftsm?lene innen 2030.
FNs b?rekraftsm?l nummer 13 sier at vi skal stoppe klimaendringer. Indikatorrapporten viser at Norges bidrag i beste fall har stagnert. Dette er kritisk. Jeg er derfor glad for at fakultetsstrategien v?r legger stor vekt p? b?rekraft. Mye av v?rt arbeid er knyttet til dette, men vi m? gj?re enda flere tiltak for ? ?ke sjansene for at Norge n?r b?rekraftsm?lene.
Kj?nnsbalanse og likel?nn
Det er betydelig rom for forbedringer for ? oppn? kj?nnsbalanse og lik l?nn for likt arbeid i Norge. Det er en pinlig sannhet at jo h?yere utdanning desto st?rre l?nnsforskjeller mellom menn og kvinner i Norge. Dette er noe vi virkelig m? jobbe med.
Rapporten viser at det er flere kvinner enn menn som tar h?yere utdanning i dag, kvinner rykker s?rlig fra innen helseutdanningene. I teknologi- og realfagsutdanningene derimot er det fortsatt hovedvekt av mannlige studenter. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet gj?r viktige tiltak for ? balansere kj?nnsvekten innen v?re fagfelt, blant annet gjennom prosjektet Female Researchers on Track (FRONT). FRONT jobber for likestilling blant ansatte, kulturutvikling for kj?nnsbalanse og for ? f? flere kvinner til ? satse p? en vitenskapelige karriere ved v?rt fakultet.
澳门葡京手机版app下载smidler fra EU
Indikatorrapporten 2019 m?ler ogs? returandel, det vil si hvor stor andel av forskningsmidlene fra EUs forskningsprogrammer som gis til Norge. Returandelen er n? er p? 2,2 prosent, som er 10 prosent h?yere enn m?ltallet p? 2 prosent. Dette er veldig bra, og viser tydelig at det legges ned mye hardt arbeid ved mange institusjoner i Norge, ikke minst ved Universitetet i Oslo. Vi er det norske universitetet med flest EU-tildelinger.
Universitetet i Oslo har gjort det godt p? flere forskningsomr?der, s?rlig innen tildelinger fra European Research Council (ERC) for fremragende forskning. Dette er noe av de mest prestisjefylte forskningstildelinger en forsker kan f?. Universitetet har f?tt 60 ERC-tildelinger totalt, nesten halvparten av disse tilh?rer forskere ved v?rt fakultet.
Norske myndigheter har lenge v?rt opptatt av returandelen fra EU, og har vist tegn til at de planlegger ? skjerpe kravene om returandel ytterligere fra det kommende EU-finansierte forskningsprogrammet Horizon Europe. Derfor er det viktig at suksessoppskriftene v?re videref?res for fremtidige tildelinger.
Norge p? topp ti-liste over mest innovative land
Norge er for f?rste gang rangert blant de ti mest innovative landene i Europa, foran blant annet innovasjonssterke Tyskland og Storbritannia. I tillegg er Universitetet i Oslo rangert som det mest innovative universitetet i Norge av Thomson Reuters (2019).
Norge har hatt en s?rlig sterk vekst i utviklingen av innovative sm? og mellomstore bedrifter og i utviklingen av kunnskapsintensive tjenester, mange med fokus p? b?rekraft. Dette er ikke overraskende siden vi har observert stor ettersp?rsel etter arbeidskraft fra nye vekstbedrifter de siste ?rene, spesielt i Oslo-omr?det. Likevel ligger Oslo fortsatt litt bak de aller beste byene i Europa n?r det gjelder utvikling av nye l?nnsomme arbeidsplasser.
Publisering og siteringer
Norge er p? fjerde plass i verden i antall publikasjoner per innbygger, rett bak Sveits, Danmark og Sverige. Dette er en bra plassering, selv om rike, vestlige land med relativt f? innbyggere naturlig nok vil ha en fordel i denne m?lingen.
Det er viktig ? m?le publiseringsvolum, men enda viktigere er det at kvaliteten p? det som publiseres er h?y. Antall publikasjonssiteringer er en parameter som m?ler kvalitet. Norge ligger p? syvende plass i verden i antall siteringer per artikkel. Dette er h?yt over gjennomsnittet. Vi ligger bak Sveits og Nederland, p? linje med Sverige og litt foran Finland og ?sterrike. Disse landene er sammenlignbare med Norge og det faktum at vi er rangert noks? likt er en god indikasjon p? at gjennomslaget for norsk forskning er god.
Fot i bakken
Vi er et fakultet med h?ye ambisjoner om ? v?re blant Europas ledende innen forskning, utdanning og innovasjon. Det er nyttig ? se hvordan vi ligger an i et overordnet perspektiv – se hvor vi er sterke og hvor vi b?r legge ekstra trykk.