B?rekraftsm?lene
I f?lge Indikatorrapporten 2019 har Norge et stykke ? g? for ? oppn? b?rekraftsm?lene. B?de n?r det gjelder tiltak i Norge og Norges bidrag til det globale arbeidet for ? n? m?lene. Selv om rapporten presiser at dette er vanskelig ? m?le og at det innen visse b?rekraftsm?l ikke finnes data som kan m?le arbeidet, viser likevel rapporten klart at Norges arbeidet g?r veldig sakte framover og at vi i realiteten er sjansel?se for ? n? b?rekraftsm?lene innen 2030.
FNs b?rekraftsm?l nummer 13 sier at vi skal stoppe klimaendringer. Indikatorrapporten viser at Norges bidrag i beste fall har stagnert. Dette er kritisk. Jeg er derfor glad for at fakultetsstrategien v?r legger stor vekt p? b?rekraft. Mye av v?rt arbeid er knyttet til dette, men vi m? gj?re enda flere tiltak for ? ?ke sjansene for at Norge n?r b?rekraftsm?lene.
Kj?nnsbalanse og likel?nn
Det er betydelig rom for forbedringer for ? oppn? kj?nnsbalanse og lik l?nn for likt arbeid i Norge. Det er en pinlig sannhet at jo h?yere utdanning desto st?rre l?nnsforskjeller mellom menn og kvinner i Norge. Dette er noe vi virkelig m? jobbe med.
Rapporten viser at det er flere kvinner enn menn som tar h?yere utdanning i dag, kvinner rykker s?rlig fra innen helseutdanningene. I teknologi- og realfagsutdanningene derimot er det fortsatt hovedvekt av mannlige studenter. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet gj?r viktige tiltak for ? balansere kj?nnsvekten innen v?re fagfelt, blant annet gjennom prosjektet Female Researchers on Track (FRONT). FRONT jobber for likestilling blant ansatte, kulturutvikling for kj?nnsbalanse og for ? f? flere kvinner til ? satse p? en vitenskapelige karriere ved v?rt fakultet.
澳门葡京手机版app下载smidler fra EU
Indikatorrapporten 2019 m?ler ogs? returandel, det vil si hvor stor andel av forskningsmidlene fra EUs forskningsprogrammer som gis til Norge. Returandelen er n? er p? 2,2 prosent, som er 10 prosent h?yere enn m?ltallet p? 2 prosent. Dette er veldig bra, og viser tydelig at det legges ned mye hardt arbeid