Grunnleggende langsiktig forskning og h?yere utdanning, herunder forskerutdanning, er og skal v?re universitetets viktigste oppgaver. Vi har lenge hatt ansvar for ? drive popul?rvitenskapelig formidling, og vi har i l?pet av de siste ?rene ogs? f?tt ansvaret for ? legge til rette for innovasjon fra forskning. Formidling og innovasjon er viktig, men forskning og utdanning m? ligge til grunn for ? f? til god formidling og innovasjon. Med andre ord betyr dette at forskning og utdanning fungerer som grunnmuren for formidling og innovasjon. Uten en robust grunnmur av forskning og utdanning vil ikke formidling og innovasjon kunne gjennomf?res.
澳门葡京手机版app下载sn?r og forskningsbasert utdanning
Den st?rste og mest omfattende kanalen for ”transport” av forskningsresultater er gjennom v?re studenter. Det er disse som gjennom sine emner og kurs er eksponert for gamle og nye forskningsresultater, utf?rer sine masteroppgaver i forskningsprosjekter og forskningsmilj?er, og selvf?lgelig gjennom direkte forskerutdanning (PhD-/post.doc-utdanning). Som ferdige kandidater anvender disse kandidatene sine forskningsbaserte kunnskaper i samfunnet.
Videre er det slik at de fleste nye bedrifter som oppst?r skapes av unge mennesker relativt raskt etter endt utdanning, noen allerede mens de er i utdanning. Unders?kelser over hele verden viser at dette er langt mer utbredt enn nye bedrifter som skapes av forskere i vitenskapelige stillinger. Helt naturlig vil mange si, men det er ikke godt kommunisert. Dette er ogs? tilfelle ved Universitetet i Oslo (UiO). Studenter og ferdige kandidater fra UiO har gjennom ?rene skapt hundrevis, kanskje tusenvis, av vellykkede bedrifter basert p? kunnskap de har tilegnet seg gjennom forskningsn?r og forskningsbasert utdanning.
Grunnleggende langsiktig forskning
Vitenskapelig publisering av forskning er ogs?, dog i et mer langsiktig perspektiv, en sv?rt viktig kanal for ”transport” av forskningsresultater ut i samfunnet. Man beh?ver ikke ? lete lenge i vitenskapens historie for ? finne tusenvis av forskningsresultater fra den frie og ?pne grunnforskningen som har hatt avgj?rende betydning for samfunnsutviklingen, herunder utviklingen av nye produkter, l?sninger og tjenester. Fra UiO kan man for eksempel nevne forskningen til Kristian Birkeland som skapte Norsk Hydro. Ved v?rt eget fakultet har vi fra moderne tid flere eksempler p? tunge vitenskapelige publikasjoner, for eksempel i Nature, som etter relativt kort tid har blitt benyttet som grunnlag for utvikling av nye produkter og l?sninger. Ser vi p? dette i et globalt perspektiv er lista ”uendelig” lang!
Popul?rvitenskapelig formidling
Formidling er i seg selv en kanal for ”transport” av forskningsresultater til samfunnet. Effekten av dette er aldri m?lt og kan kanskje heller ikke m?les, men det er opplagt for meg at god popul?rvitenskapelig formidling, over tid, har en betydelig effekt p? samfunnsutviklingen. Det at tiln?rmet alle borgere i dag forst?r hva som er hoved?rsakene til de store menneskeskapte klimaendringene er et resultat av langsiktig og god formidling av forskning.
Innovasjon fra forskning
Innovasjon er et begrep som stammer fra det latinske order ?innovare?, som betyr fornye eller ? lage noe som er nytt. I motsetning til forskning, som kortfattet kan beskrives som systematisk og ?pen utvikling av ny kunnskap, knyttes gjerne begrepet innovasjon til utvikling av nye produkter, l?sninger og tjenester som noen vil betale for. Begrepet innovasjon har derfor en merkantil merkelapp, selv om innovasjoner ogs? kan oppst? i sammenhenger som vi ikke oppfatter som kommersielle.
Innovasjon fra forskning handler, litt enkelt formulert, om direkte ”transport” av forskningsresultater ut i samfunnet, som det ? skape l?nnsomme kommersielle arbeidsplasser, mer effektive l?sninger for offentlig sektor, eller begge deler. Innovasjon er viktig, men langt fra den viktigste transportkanalen for forskning og forskningsresultater til samfunnet.