English version of this page

Autonomi og samhandling i en pandemi

Universitetene er autonome institusjoner med store fullmakter og selvstendig forvaltning av ?konomisk rammetildeling. UiO videref?rer den autonome strukturen nedover i organisasjonen, der museer, fakulteter og institutter forvalter sin ?konomiske portef?lje og sine personalressurser som selvstendige enheter. Hvordan fungerer s? ansvaret som f?lger friheten ved en autonom organisering, n?r krisen rammer?

portrettbilde

UiOs rammetildeling p? nesten 6.1 milliarder kroner fra Kunnskapsdepartementet (KD) fordeles til fakultetene og museene, etter at det er avsatt midler til drift av sentral administrasjon og vedtatte satsinger. Det er opp til fakultetene ? forvalte sine midler p? en ansvarlig m?te, innenfor gitte rammer - s?rlig knyttet opp mot utdanningsoppdraget. I spesielt vanskelige situasjoner fungerer imidlertid institusjonen som et ?konomisk sikkerhetsnett, der enhetene bidrar kollektiv. Inntektstapet ved UiOs museer og tannklinikken ved Odontologisk fakultet var i pandemi?ret 2020 s? stort at de ikke klarte byrden alene. Alle fakulteter ved UiO bidrar derfor i ?rets budsjett med ? rette opp dette underskuddet. Viktig i denne sammenheng er at kunnskapsministeren og KD forventer at UiO, som en autonom institusjon, h?ndterer konsekvensene av pandemien innenfor tildelt ?konomisk ramme.

Tilsvarende fordeler vi fakultetets ?konomiske ramme til instituttene etter en egen fordelingsmodell som vedtas av fakultetsstyret, etter at midler til fakultetsledelse, administrativ drift, vedtatte satsinger og en begrenset strategisk reserve er dekket. Instituttene forvalter sin tildelte ramme som selvstendige ?konomiske enheter, som de styrer basert p? langtidsprognoser. Ved uforutsette hendelser med store ?konomiske konsekvenser, har fakultetet hatt tradisjon for ? hjelpe institutter og sentere. Eksempler p? slik ekstraordin?r st?tte er tilrettelegging av lokaler ved tildeling av TEM til Senter for materialvitenskap og nanoteknologi i 2013, innredning av lokaler til SFU i 2016 og SFF i 2018, og ?konomisk bidrag etter nedstenging av dyreavdelingen ved IBV i 2018. I slike tilfeller har fakultetsfellesskapet bidratt med midler, fordi vi ikke kan forvente at instituttet har n?dvendig ?konomisk handlekraft innenfor sine tildelinger og forpliktelser. Tilsvarende vil fakultetet vurdere en henvendelse som kan komme fra ledelsen ved IBV, hvis det viser seg at konsekvensene knyttet til asbestforurensningen ved Kristine Bonnevies hus blir s? omfattende at de ikke kan h?ndteres av instituttet alene. 

N?r krisen rammer

Hva skjer s? n?r krisen rammer alle samtidig? N?r ansatte har v?rt utestengt fra campus, forskningsaktivitet legges ned, reiseaktivitet opph?rer, nyansatte forskere ikke kommer inn i Norge, den daglige kontakten mellom stipendiat og veileder opph?rer? Forskyver denne situasjonen ansvaret mellom niv?ene ved UiO? Hvilke forventninger har ansatte i en slik situasjon?

N?r krisen er et faktum, kan det v?re n?rliggende ? peke oppover. Gleden ved autonomi og selvstyre kan br?tt snus til en uh?ndterlig belastning. Da er det godt at vi kan samle troppene i et st?rre lederfellesskap med felles forpliktelser. Fakultetet har et sv?rt kompetent instituttlederteam, som hver for seg gj?r en flott jobb for sine institutter og p? vegne av fakultetet som helhet. Sammen tok instituttlederne og fakultetsledelsen grep ved nedstengningen i mars-april i fjor. I etterkant iverksatte vi en helhetlig prosess med forlengelse av stipendiatstillinger, for ? sikre gjennomf?ring av doktorgradsarbeidene. Totalt ble det innvilget 482 uker forlengelse til 80 av 128 s?kere. Mye ble dekket av instituttene, i tillegg benyttet vi fakultetets store, strategiske fellesressurs av stipendiatstillinger (?KD-stillinger?) for ? finansiere langvarige forlengelser.

Vi har f?tt gode tilbakemeldinger p? prosessen, med noen klager. Da har fakultetet vurdert instituttenes prosedyrer, men det har aldri v?rt aktuelt ? overpr?ve faglige beslutninger. Den faglige autonomien er krystallklar ogs? i en krise! Videre har institutter, sentere og forskningsgrupper selvsagt et selvstendig ansvar for ? legge arbeidsforholdene best mulig til rette for sine unge forskere, for eksempel ved ? benytte akkumulerte midler eller omdisponere ressurser til faglige aktiviteter. I en felles krise kan det vanskelig argumenteres for at enkeltpersoner eller -milj?er skal ha st?rre tilgang til fellesskapets ressurser enn andre. N?r det er sagt, er det klart at forskningen rammes ulikt. Ved behov trer instituttfellesskapet derfor inn - gjennom samlede prosesser.

Nye forlengelser

Det er et ?r siden UiO var stengt ned, og det er behov for nye s?knadsprosesser om forlengelse av postdoktor- og stipendiatstillinger. Vi har mottatt midler fra KD til forlengelse av stillinger finansiert av EU og private akt?rer, inkludert Kreftforeningen, men er avhengig av at forskningsmilj?ene s?ker ?vrige eksterne finansi?rer om ? f? omdisponere akkumulerte midler til forlengelser. Basis-forlengelser skal prim?rt finansieres av instituttet, men det kan ogs? denne gangen bli aktuelt ? benytte fakultetets felles stillingsressurs av ?KD-stillinger? ved behov av langvarig karakter eller stor totalbyrde for et institutt. Alle s?kere skal sikres individuell behandling etter felles kriterier, uavhengig av finansieringskilde.

Autonomi under kriser

Autonomi kan v?re krevende. Ansvaret som f?lger med, gjelder ogs? under kriser. Rammebetingelsene kan imidlertid endres ved overordnede beslutninger, som vi alle har erfart under pandemien. Fakultetet har over tid etablert et solid instituttfellesskap, bygget p? tillit, deling og samhandling. Det er v?r styrke. Samlet har vi ressurser og verkt?yene som skal til for ? komme oss gjennom krisen i fellesskap.

Jeg vil takke alle som jobber ved v?rt fakultet for en fantastisk innsats det siste ?ret! Vi ser ut til ? v?re i innspurten av pandemien i Norge – n? gjelder det ? holde ut litt til!

Av dekan Solveig Kristensen
Publisert 31. mai 2021 09:56 - Sist endret 31. mai 2021 09:56