澳门葡京手机版app下载en som Odd Hassel fikk nobelprisen i kjemi for startet p? 1930-tallet og fortsatte under den andre verdenskrig til i dag. Hassels utgangspunkt var ? bruke en ny metode – gassfase elektrondiffraksjon (GED) – for ? observere frie molekyler. Han hadde ingen forskningsgruppe, midler eller utstyr til ? utf?re arbeidet, men fikk st?tte fra far og s?nn Goldschmidt og Mineralogisk institutt p? T?yen.
I 1934 ble han professor i fysikalsk kjemi ved Universitetet i Oslo, og han kj?pte et elektrondiffraksjonsapparat fra Oxford med sine private midler. Da dette ikke fungerte bygget han og Christen Finbak et eget apparat, men idet de f?rste eksperimentene skulle starte ble Norge invadert av Tyskland. 澳门葡京手机版app下载en ble satt p? pause, men h?sten 1940 fortsatte de arbeidet. I 1943 publiserte de artikkelen som skulle lede til nobelprisen i kjemi.
Artikkelen ble skrevet p? norsk
澳门葡京手机版app下载sartikkelen ble et internasjonalt gjennombrudd, og den ble skrevet p? norsk. Ikke fordi Hassel var opptatt av norsk som fagspr?k, men fordi alle kjemi-publikasjoner p? den tiden ble skrevet p? tysk. ? utgi forskningen p? norsk ble derfor Hassels protest mot okkupasjonen. At artikkelen likevel fikk internasjonal betydning viser at innholdet var interessant til tross for den spr?klige barrieren. Artikkelen ble f?rst oversatt til engelsk i 1970 i forbindelse med tildelingen av nobelprisen til Hassel.
3D-strukturer ble avdekket
澳门葡京手机版app下载sartikkelen handlet om en gruppe molekyler som flere kjemikere hadde diskutert formen p? i lengre tid. Noen mente at sykloheksan-molekylet s? litt ut som en badering av karbonatomer med vinkler p? 120 ?. Andre mente at molekylet s? ut som en b?t eller en tilbakelent solstol med vinkel p? 109 ?.
Hassels metode gikk ut p? ? bruke elektrondiffraksjon til ? se p? dette molekylet i gassfase. Han avdekket noe som hadde betydning for kjemien: et molekyl kan ha flere konforme former, det vil si ulike romlige strukturer, men fortsatt best?ende av de samme atomene i en gitt rekkef?lge.
Hva har vi l?rt av Hassel?
Hassel var en aktiv forsker og han omtales som visjon?r og dristig. Han v?get ? satse og han tok seg tid til ? g? i dybden. N?r vi skal markere 50-?rsjubileet for nobelprisen ?nsker vi ? vise frem nettopp disse sidene av Hassels arbeid. Hvor har det f?rt oss? Hva har molekylenes form ? si for v?r forst?else av den moderne naturvitenskapen? Og hvordan studerer vi molekylenes former i dag? Hva kan vi l?re av Hassels arbeidsmetode?
Den f?rste dagen av markeringen – 31. oktober – vil vi holde en debatt med utgangspunkt i denne problemstillingen: Innovation on the cost of long term basic research - or room for both? Dagen avsluttes med en utstillings?pning ved Kjemisk institutt.
Dag to vil finne sted hos Det Norske Videnskaps-Akademi og handler om forskningen p? molekylers form og funksjon i v?re dager. Dagen avsluttes med tapasmiddag.
Les mer og meld deg p? arrangementet.
Arrangementet krever p?melding, og for dag to er det i tillegg en deltakeravgift p? 350 NOK. P?meldingsfristen er 4. oktober for begge dager.