I forbindelse med at fakultet pr?ver ut en ny metode for opptak til medisinstudiet har det oppst?tt en debatt i Dagens Medisin. Journalisten Anne Hafstad har skrevet et innlegg som sterkt st?tter initiativet. Norsk medisinstudentforening ved Rannei Hosar og H?var Ulsaker, argumenterer mot og stiller sp?rsm?let ?Hva er en godt egnet s?ker??. Deres hovedpoeng er at om det er mangler ved ferdigutdannede leger, s? m? det tilskrives studiet snarere enn seleksjonen inn til studiet.
Hafstad legger vekt p? at morgendagens pasient er selvstendig, helsebevisst, digital, ut?lmodig, kravstor – og oppdatert, og at dette stiller st?rre krav til legers evne til dialog og samhandling. Sp?rsm?let om hvordan vi best velger ut emnene og utvikler gode leger er urgammelt. Alle synes ? v?re enige om at et legeemne m? ha evne til hardt arbeid og intellektuell kapasitet til ? v?re i ?verste sjikt i videreg?ende skole. Gode empatiske evner h?rer ogs? til det man vil ha. Hvor nedre grense for n?dvendig intellektuell kapasitet ligger, og om karakterene m?ler evne til hardt arbeid er det vel vanskeligere ? si. En hurtigtest p? empatisk kapasitet er heller ikke tilgjengelig, meg bekjent.
Moderne pasienter har flere rettigheter og er blitt utsatt for mer informasjon enn g?rsdagens pasienter. Men de er ikke mindre redde, kanskje tvert imot. S? evnen til ? formidle presis informasjon, h?ndtere usikkerhet og ivareta emosjonelle behov er kjerneferdigheter for en lege. ? trekke ut kompleks informasjon krever skolering. ? forst? usikkerhetens natur krever akademisk trening, men slik trening er ikke n?dvendigvis til hjelp n?r man samtidig skal formidle trygghet. Medisinen st?r i et sprik mellom naturvitenskap, mellommenneskelig innsikt og praktisk anvendelse. Dette har etter mitt syn gjort medisin til et kvasiakademisk fag, en hybrid av avansert yrkesskole og vitenskap.
Som student opplevde jeg studiet mer som et huskestudium enn et tenkestudium, m?let var ? kunne nok til ? vite hva man skulle gj?re i felten. I turnus opplevde jeg sykehuset som en fabrikk, og r?mte til allmennmedisinen. F?rst i praksis kom refleksjonene: forst?r jeg egentlig dette? Hvor riktig er egentlig denne behandlingen jeg l?rte ? forskrive? Det var disse sp?rsm?lene og refleksjonene som brakte meg til forskning, og til slutt tilbake til sykehusene og forskning p? hva vi driver med. Institutt for klinisk medisin er en enorm organisme, der entusiasme, nysgjerrighet, ?nsket om ? gj?re godt og personlige ambisjoner herjer, ikke alltid i harmoni. Hardt arbeid i alle hj?rner er noe vi alle ser. Hva som motiverer den til tider helsenedbrytende innsatsen er ikke alltid like tydelig.
Jeg er ikke sikker p? hva det gj?r med oss at vi alltid jobber s? hardt. Men jeg er sikker p? at det virker p? medisinstudentene og de unge legene, og p? forventningene til dem. Ikke sjelden h?rer jeg subtilt nedvurderende kommentarer om legekolleger, forskerkolleger og pasienter. Jeg har grepet meg selv i ? tenke slike tanker og formulere slike utsagn, og kanskje har det skjedd oftere i det kompetitive Oslo-klimaet enn det skjedde da jeg var i praksis. Jeg er nok en smule milj?preget. Hvor nysgjerrige er vi egentlig p? andres forskning utenfor v?rt eget omr?de? Hvor villige er vi til ? innse at det vi selv driver med ikke er det viktigste i verden? Hvor villige er vi til ? dele v?re ideer og v?re prosjektplaner? Sett fra lillebror Ahus kan man nok innimellom f? inntrykk av at det er fint ? ha oss med p? s?knader, uten at det alltid manifesterer seg i fordelingen av bevilgede midler. Blir vi snillere av ? v?re ambisi?se? Er forskningsklimaet et godt bakgrunnsmilj? for oss n?r vi skal utvikle nye leger?
Mestringskulturen v?r gj?r kanskje noe med oss ogs?. Det var vilje i fakultetet til ? fors?ke en mentorordning for ? st?tte unge medisinstudenter gjennom studiet: Ideen var ? la studentene f? m?te en erfaren kollega i grupper der man kan snakke om andre viktige aspekter ved det ? v?re menneske enn hud, tarm og muskler, som maktesl?shet eller utilstrekkelighetsf?lelse. Pr?veordningen ga gode resultater p? instituttet v?rt, men har ikke brakt frem en ferdig ordning, slik som ved Karolinska Institutet. Det ble for dyrt, rett og slett, og vanskelig ? f? inn p? timeplanen.
S? er sp?rsm?let: hvis vi vil ha gode leger, finnes det noe som helst i eksisterende studium som ikke er s? viktig at absolutt alle nyutdannede leger m? kunne det – og som derfor kan fjernes? Finnes det noe som helst overskudd blant alle de hardtarbeidende hos oss til ? forberede seg noe bedre til undervisningen, slik at ikke studentene f?r samme forelesning flere ganger fra ulike personer? Finnes det noen som helst vilje til ? se p? sammensetningen av professorater, slik at studiet kan ?pne mer for humanistiske sider av medisinen? Og er det noen i v?rt akademi som v?ger ? unders?ke n?rmere nytten av de sterkt ?kende utgiftene til teknologiske nyvinninger, som ofte f?rer til overdreven bruk liknende v?rt misbruk av penicillin?
Slikt lurer man p? innimellom n?r man via de merkeligste omveier har landet, midlertidig, i en nestlederposisjon i det lokale medisinske akademi. For egen del m? jeg i hvert fall innr?mme at mine beste ideer dukker opp n?r jeg g?r tur eller er uthvilt. Min t?lmodighet og ?penhet for mine medmenneskers livssituasjon er langt mer tilgjengelig n?r jeg ikke er sliten. Jeg er ikke overbevist om at den ambisi?se og etterspurte prestasjonskulturen som kanskje er n?dvendig for ? lykkes i forskningskonkurransen, er det som fostrer gode leger. Men det finnes vel ulike syn p? hva som gj?r en lege god.