Analysene som danner grunnlaget for arbeidet er Helsams langtidsbudsjett 2021-2025, en analyse av undervisningsbehov og –kapasitet p? den enkelte avdeling, forventede endringer i masterportef?ljen de n?rmeste ?rene og at det ikke skjer avganger utover de som skjer ved avgang for aldersgrensen. Men det er ogs? flere usikkerhetsmomenter som p?virker arbeidet.
– Konklusjonene vil for eksempel kunne bli p?virket av nye studieplasser i medisin som f?lge av Grimstad-prosessen, av antall framtidige forskningsprosjekter som p?virker netto undervisningskapasitet via frikj?p, av alder ved pensjonering – analysene forutsetter at ansatte g?r ved 70 ?r, samt generelle bevilgninger til UH-sektoren, forklarer instituttleder Terje P. Hagen. – Det er derfor viktig at planen vi lager er dynamisk og oppdateres jevnlig.
Forventede stillinger
Figuren gir oversikt over realiserte og forventede ?rsverk (professorer, f?rsteamanuensiser og universitetslektorer med unntak for de som driver praksisoppl?ring) ved Helsam i perioden 2015-2025.
Den heltrukne bl? linja viser antall vitenskapelige ?rsverk ved Helsam i perioden 2016-2020 (2020 er basert p? anslag). Den oransje stiplede linja viser antall ?rsverk slik disse var forventet ? utvikle seg i desember 2019. Konklusjonen da var at Helsam stod foran en periode med gradvis reduksjon av staben. Den bl? stiplede linja viser forventede ?rsverk framover til 2025 gitt dagens forventede inntekter.
– Helsams ?konomiske situasjon ble gradvis forbedret gjennom 2020. Dette hadde flere ?rsaker f?rst og fremst nye studieplasser til bachelorstudiet i helseledelse og helse?konomi og i medisinutdanningen, samt mange nye forskningsprosjekter finansiert av NFR og EU, sier Hagen. – Vi benytter n? de bedrede ?konomiske utsiktene til ? bygge opp igjen undervisningskapasiteten.
Behovs- og kapasitetskartlegging
Til grunn for beslutningene om hvordan framtidige stillinger skal disponeres ligger avvikene mellom undervisningsbehov og det som kalles netto undervisningskapasitet ved avdelingene.
Undervisningsbehovet er basert p? en detaljert kartlegging av all undervisning og veiledning p? alle niv?er. I netto undervisningskapasitet er det justerte for frikj?p og redusert arbeidstid for personer over 60 ?r.
Avdeling |
Behov |
Netto kapasitet |
Avvik |
|
Helseledelse og helse?konomi |
20,3 |
16,2 |
-4 |
|
Helsevitenskap |
6,5 |
7,4 |
0,9 |
|
Senter for medisinsk etikk |
3,4 |
2,1 |
-1,3 |
|
Sykepleievitenskap |
5,5 |
4,4 |
-1,2 |
|
Samfunnsmedisin |
16,4 |
13,8 |
-2,6 |
|
Allmennmedisin |
6,3 |
5,2 |
-1,1 |
|
Sum |
58,3 |
49 |
-9,3 |
I absolutte tall er avvikene st?rst ved de to st?rste avdelingene, Avdeling for helseledelse og helse?konomi og Avdeling for samfunnsmedisin og global helse. I relative st?rrelser er avvikene st?rst ved Senter for medisinsk etikk.
– Det vil hele tiden skje justeringer av disse tallene, f?rst og fremst som f?lge av endringer i frikj?p. St?rre endringer i programportef?ljen og endringer opptaksrammene for studiene vil ogs? ha effekter, p?peker Hagen. – Selv om det alltid vil v?re en viss usikkerhet er det disse tallene vi legger til grunn for opptrappingen i antall ?rsverk n? n?r ?konomien har bedret seg. Vi har i tillegg en sikkerhetsmargin i form av noen udisponerte stillinger. Disse blir fordelt avdelingene dersom ?konomien utvikler seg som forventet.
Diskutert i instituttr?det
Forslag til disponering av nye faste stillinger ble presentert for instituttr?det 17. mars.
Sentrale momenter fra diskusjonen i r?det var hvor stor andel av budsjetterte stillinger som b?r disponeres og med det konsekvensene av at en planlagt tilsetting ikke lar seg gjennomf?re p? grunn av svekket ?konomi, om en b?r styrke avdelingslederfunksjonen, samt mulighetene for ? realisere forskningsterminer.
De endrede ?konomiske forutsetningene gj?r at det i l?pet av v?ren vil komme en rekke utlysninger av nye stillinger prim?rt innenfor samfunnsmedisin og global helse og innenfor helse?konomi (?konomisk evaluering).