Museumsdirekt?r p? Kulturhistorisk museum, H?kon Gl?rstad, sp?r i dag i en kronikk i Klassekampen: Mange frykter at ?kt kulturturisme vil f?re til mer kommersialisering. Hva om det er helt omvendt?
I 1928 ledet Anton Wilhelm Br?gger, bestyrer ved Oldsaksamlingen, en arkeologisk ekspedisjon til Vesterhavs?yene. Teamet hans bestod av sju mann som inkluderte mannskapet samt de prominente arkeologene Bj?rn Hougen og Sigurd Grieg - og resulterte blant annet i b?kene Gamle emigranter (1928) og Den norske bosetning p? Shetland–Orkn?yene (1930).
I nyeste nummer av Donald ser vi at den naive anda blir lurt til ? stjele et dyrehode fra Vikingskiphuset p? Bygd?y.
3. og 4. mai 2018 deltar Kulturhistorisk museum p? Cultural Heritage, a Tool in Conflict and a Victim of War - en internasjonal workshop i regi av Det norske institutt i Roma og La Sapienza-universitetet i Roma.
Kan gjenstander forandre historien og hvilken rolle spiller arkivet som museets hukommelse i denne sammenheng? Hva skjer n?r tilknytning mellom gjenstanden og kunnskapen om den blir borte?
Det er med stolthet vi informerer om at KHM-forsker Knut Christian Myhre har f?tt den prestisjetunge Curl Essay Prize for 2017 av Royal Anthropological Institute i Storbritannia og Irland.
Om noen ?r flytter vikingskipene p? Bygd?y inn i helt nye lokaler. Forberedelsene er allerede i gang, og en viktig oppgave er ? finne ut hvor mye de veier.
Flint?ksen, museumsgjenstand nr C20059, skal if?lge gjenstandskatalogen v?re funnet p? g?rden Ingstad i Spydeberg kommune, og var i 1902 regnet som den st?rste flint?ksen funnet i Norge. Men er den egentlig en dansk forfalskning?
I februar i ?r ble arkivet etter den norske eventyreren og tobakkshandleren Oscar Mamen donert til Kulturhistorisk museum i Oslo av hans barnebarn. Samlingen best?r blant annet av bilder, dokumenter, manuskripter, dagb?ker og feltnotater fra Mamens reiser i Mongolia, Kina og Afrika, sammen med hans andre kone, den kjente Cambridge-Antropologen Ethel Lindgren.
I 1922 var Roald Amundsen og hans polarekspedisjoner et popul?rt tema. Amundsen hadde et par ?r tidligere returnert fra en dramatisk ekspedisjon i Nord?stpassasjen, og var n? p? vei til nye polarunders?kelser.
Jan Petersen er velkjent for dagens arkeologer som forfatteren av sentrale b?ker om vikingtidens gjenstander og typologi. Men visste du at museumsarkivet ved Kulturhistorisk museum sitter p? store deler av Petersens forarbeider? Det aller meste best?r av Petersens egne ?lappotek? over funn fra vikingtiden i Norge.
Den 12. mai ?pnes f?rste etasje p? Historisk museum i ny glans med b?de ny, fast utstilling og ny butikk. I den anledning ?nsker museumsarkivet i ? presentere et over hundre ?r gammelt klenodium, nemlig et foredrag skrevet og holdt av bygningens arkitekt Henrik Bull ikke lenge etter ?pningen i 1904.
Snart er det p?ske, og med p?sken h?rer p?skeegg. Og sannelig har vi ikke egg ogs? i museumsarkivet p? Kulturhistorisk museum!
P? slutten av 1800-tallet ble det samlet inn en rekke kalkeringer og avtrykk av ulike typer kirkekunst, runer, minuskler, majuskler og figurer, mange utf?rt i pappmasjé. I dag er disse samlet i to tre-kister i arkivet ved Kulturhistorisk museum.
Kan du hjelpe museumsarkivet med ? identifisere en hendelse, en person og kanskje en avis eller et tidsskrift?
Kulturhistorisk museum og museumsarkivet er stolte av ? kunne presentere ei ny oppf?ring i Noregs dokumentarv, som ein av 12 blant 26 nominerte kandidatar. Dokumentet som no har f?tt dokumentarvstatus og dermed vert innlemma i den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register, er Antiquitets Commissionens stiftingsbrev fr? 1811. Brevet er ei signert avtale mellom Selskabet for Norges Vel og dei utpekte medlemmane i kommisjonen.
Blant arkivaliene ved Kulturhistorisk museum finner vi en rekke kunstskatter som pennetegninger og akvareller. Noen har kommet til museet som gaver og donasjoner, andre er dokumentasjon av museumsgjenstander og utgravninger utf?rt av kunstnere engasjert ved Universitetets Oldsaksamling. I arkivbloggen for november presenterer vi seks akvareller av kunstneren Christian Olavius Zeuten.
Om det finst ein arkeolog som verkeleg har vore kjend for folk ute i distrikta, m? det v?re Elizabeth Skjelsvik. Ho registrerte kulturminner fyrste gong i 1948, og seinare hadde ho ansvar for dei arkeologiske registreringane for ?konomisk Kartverk ved Universitetets Oldsaksamling. I dei fyrste ?ra brukte ho ofte sykkel for ? ta seg fram. I arkivet har vi fleire av Skjelsvik sine dagb?ker fr? hennar utstrakte arkeologiske reiser p? Austlandet i perioden 1948-1958.
Mens vikingskipene enn? hadde enkle k?r i parkene rundt Universitetet i Oslo sentrum, begynte arbeidet med ? skape et nytt museum for skipene for alvor. Det var i 1913 avgjort at museet skulle legges utenfor bykjernen - n?rmere bestemt p? nabotomten til folkemuseet p? Bygd?y. Mange mente mye om b?de beliggenheten og bygningens utforming, og Oldsaksamlingens bestyrer, Gabriel Gustafson, var nok en av dem som mente mest.
I arkivbloggen kjem vi stadig tilbake til Osebergfunnet, og det er mykje interessant ? presentere fr? dette funnet og det etterarbeide som har vorte gjort. Det var den dedikerte kunsthistorikaren Hans Ellefsen Dedekam som overtok handsaminga og gjorde dei omfattande forstudia av osebergtekstilene i 1916 etter at Gabriel Gustafson d?yde i 1915.
Etter litt arkivarkeologi har vi gravet frem et par kuriosa: en filmrull og en ?h?ndbok for h?yfjellsregistranter? fra arkeologiske registreringer og utgravninger i Tokke-Vinjevassdraget fra 1958.
I forbindelse med Norges 1100-?rsjubileum i 1972 ble den norske middelalderkunsten ustilt i Henie Onstad Kunstsenter p? H?vikodden. Utstillingsdesigner var den kjente arkitekten Sverre Fehn, som i samme ?r og anledning ogs? var designer for en ny middelalderutstilling i Historisk museum, hvor temaet var norsk middelalder i fremmed eie. Deler av sistnevnte utstilling kan fremdeles beskues ved Historisk museum.
Den omfangsrike og unike dokumentasjonen fra utgravningen av Osebergskatten kan bli en del av UNESCOs Memory of the World!
Vegen fram var vrien og det er ikkje sikkert at vi hadde funne vegen ut p? eiga hand, men gjennom kjellaren, under hovudbygningane og det som i l?pet av den andre verdskrigen ogs? hadde vore bomberom, vart vi leda fram mot m?let – arkivet hj? British Museum.
Ved Kulturhistorisk museum har vi mange middelalderske horn i samlingen, men det finnes et kjent ?huldrehorn? som ikke befinner seg p? museet. I arkivet derimot, har vi et veldig fint og gammelt dokument som beskriver det.
