IOR-instituttnytt uke 33 2025

• F?llesdal, Andreas (2026). The European Court of Human Rights against Authoritarian Populism: Why? And How? European Convention on Human Rights Law Review. ISSN 2666-3228. 7(1-2). doi: 10.1163/26663236-bja10146. Fulltekst i vitenarkiv
• F?llesdal, Andreas; Petrov, Jan & Zysset, Alain Fabio (2026). The European Court of Human Rights Versus Illiberal and Authoritarian Practices: Challenges and Responses. European Convention on Human Rights Law Review (ECLR). ISSN 2666-3228. 6(1), s. 1¨C8. doi: 10.1163/26663236-bja10152. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Can the European Court of Human Rights (ECtHR or the Court) fulfil its function effectively in the face of rising illiberalism and authoritarianism? Ongoing democratic backsliding, a tide of authoritarian populism, and the spread of illiberal practices in Europe, in many places exacerbated by the Covid-19 pandemic, have given rise to a growing sense of urgency.

• S?tervadet, Torkell (2026). Praktiseres luftfartslovens nasjonalitetskrav E?S-konformt? MarIus. ISSN 0332-7868. 2026(594), s. 6¨C37. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Luftfartsloven stiller krav til luftfart?yers nasjonalitet for adgang til luftfart i Norge. Denne artikkelen unders?ker om nasjonalitetskravet praktiseres p? en m?te som er forenlig med reglene om diskriminerings- og restriksjonsforbud i E?S-avtalens hoveddel og med EU-rettslig luftfartslovgivning innlemmet i E?S-avtalens vedlegg. Oppmerksomheten er rettet mot kommersiell luftfart omfattet av forordning (EF) nr. 1008/2008 (lufttransportforordningen). Rettsakten er gjennomf?rt i den norske lufttransportforskriften med supplerende s?rbestemmelser, som blant annet begrenser hvor lenge et norsk luftfartsselskap kan leie inn et luftfart?y registrert i en annen E?S-stat. Begrensningen kan gi konkurransemessige skjevheter og hindre fri bevegelighet av tjenester. Studien avdekker holdepunkter for at den norske forskriften etter sin ordlyd er uforenlig med lufttransportforordningen. Videre indikerer unders?kelsen at forvaltningen ikke har gitt E?S-retten tilstrekkelig gjennomslag i praksis.

• Robberstad, Anne (2026). Anmeldelse: <i>50 ?r i frontlinjen for kvinners rettigheter</i> , festskrift for Juridisk r?dgivning for kvinner (JURK) Gyldendal2025Redigert avAnneHellum, Andrea VigeGr?nnings?ter, Mira SofieStokkeog Fr?ydisPaturssonAnmeldelse: <i>50 ?r i frontlinjen for kvinners rettigheter</i> , festskrift for Juridisk r?dgivning for kvinner (JURK). Kritisk juss. ISSN 0804-7375. 52(1), s. 56¨C65. doi: 10.18261/kj.52.1.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Skretting, Nils Gunnar (2026). Lov om ansvar for handlinger som p?tales ved Riksrett [ansvarlighetsloven] med kommentarer. Karnov lovkommentarer. doi: https:/lovdata.no/pro/#document%2FNL%2Flov%2F1932-02-05-1. Fulltekst i vitenarkiv
• Kj?lstad, Marius M. (2026). Hans Kelsen ¨C en kompromissl?s demokrat. I Kj?lstad, Marius M. (Red.), Om demokratiets vesen og verdi. Dreyers forlag. ISSN 9788282658317. s. 7¨C65. Fulltekst i vitenarkiv
• Vallevik, Vibeke Binz & Befring, Anne Kjersti (2026). Processing of synthetic data in AI development for healthcare and the definition of personal data in EU law. International Journal of Law and Information Technology. ISSN 0967-0769. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artificial intelligence (AI) has the potential to transform healthcare, but this requires access to health data. Synthetic data generated through training machine learning models on real data offers a way to balance innovation and privacy protection. However, uncertainties in the practical classification of synthetic health data under the General Data Protection Regulation (GDPR) currently limits the possible benefits of synthetic data. Through a systematic analysis of relevant legal sources and an empirical study, this article explores whether synthetic data should be classified as personal data under the GDPR. The study investigates the residual identification risk through generating synthetic data and simulating inference attacks, challenging common perceptions of technical identification risk. The risk of identification depends on several factors. The findings suggest synthetic data is often likely anonymous since results of an attack cannot easily be verified. The legal analysis highlights uncertainties about what constitutes a ¡®reasonably likely¡¯ risk and a need to further investigate a threshold for accepted risk. To promote innovation, the study calls for clearer regulations to balance privacy protection with the advancement of AI in healthcare.

• Robberstad, Anne (2026). Diskrimineringsnemnda synser om pridemarkering i Drammen - Rett24. Rett24. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Diskrimineringsretten er kronglete, noe som er egnet til ? tilsl?re at resultatet ofte f?lger av ren synsing.

• Hjort, Maria Astrup (2026). Abstrakte s?ksm?l og domstolens funksjoner. Jussens Venner. ISSN 0022-6971. 60(5-6), s. 290¨C304. doi: 10.18261/jv.60.5-6.10. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen dr?fter fenomenet abstrakte s?ksm?l, herunder hva fenomenet inneb?rer, grensen mot konkrete s?ksm?l og i hvilken grad domstolen tillater abstrakte s?ksm?l behandlet. Fenomenet har gitt opphav til en rekke rettsavgj?relser, og artikkelen viser hvordan H?yesterett de siste ?rene har endret kurs mot en mer liberal tolkning av tvisteloven ¡ì 1-3. Artikkelen kobler denne trenden til en overordnet diskusjon om domstolens funksjoner.

• Shannon, Samuel (2026). The EU¡¯s 1787 Moment: When Constitutional Order Blocks Necessary Change. Verfassungsblog. ISSN 2366-7044. doi: 10.17176/20260102-172135-0. Fulltekst i vitenarkiv
• Strand, Vibeke Blaker (2025). The Burden of Proof Rule Under EU Non-discrimination Law and Algorithmic Discrimination: Addressing Challenges and Possibilities. Ljubljana Law Review. 85(1), s. 182¨C182. doi: 10.51940/2025.1.165-182. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Emerging technologies, including artificial intelligence, present significant challenges to discrimination law, particularly regarding effective enforcement. This article highlights the evidentiary difficulties in proving algorithmic discrimination and examines the rule on the burden of proof under EU non-discrimination law in this context. It discusses challenges and possibilities relating to the role of the burden of proof rule in enhancing the principle of equality and non-discrimination, particularly in relation to algorithmic discrimination. A key obstacle is the lack of transparency, a problem not unique to al-gorithmic discrimination but also a well-known challenge in the field of pay discrimina-tion. The article argues that valuable insights can be drawn from how the burden of proof rule has been developed and concretised under EU law on the right to equal pay between women and men, with particular attention to the 2023 Pay Transparency Directive.

• Michalsen, Dag (2025). Fredrik Stang og ideen om en sammenlignende rettsvitenskap. I Amundsen, Arne Bugge (Red.), Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Jubileumsforelesninger 2022. Novus Forlag. ISSN 9788283901825. s. 55¨C76. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapitlet rekonstruerer utviklingen av Fredrik Stangs sammensatte ide om en sammenlignende retsvitenskap

• Myklebust, Trude & Mancioppi, Francesca Maria (2025). Financial Literacy: still a priority for the well-functioning of financial markets. Law and Economics Yearly Review. 14(1), s. 270¨C299. doi: https:/www.laweconomicsyearlyreview.org.uk/Law_and_Economics_Yearly_Review_LEYR_Journal_vol_14_part_1_2025.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Sandberg, Kirsten (2025). Children¡¯s rights and European Court of Human Rights judgments¡¯ effects on Norwegian courts and jurisprudence. I Helland, Hege Stein; Skivenes, Marit & Gloppen, Siri (Red.), Child protection and the European court of human rights. Lessons from Norway in the Development and Contestation of Children¡¯s Rights. Policy Press. ISSN 9781447371496. s. 59¨C74. doi: 10.51952/9781447371496.ch004. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter deals with the reunification goal as set out by the European Court of Human Rights (ECtHR) in child protection cases, and the Court¡¯s criticism of Norway. Norwegian court decisions have been found to violate the reunification goal by stipulating too limited contact between parents and children when a child has been placed in alternative care. In its turn, limited contact may have contributed to adoption by foster parents that might otherwise not have been necessary. The Supreme Court has adapted the signals to the Norwegian context while emphasising that the contact regime cannot run counter to the best interests of the child. Research shows that Norwegian courts are loyal to the signals from the ECtHR in stipulating significantly more contact than before. However, there is a concern among researchers and practitioners that the pendulum may swing too far in the opposite direction, without due consideration to the child¡¯s best interests. As the cases before the ECtHR have been brought by the parents, the rights and interests of the child do not feature prominently. The chapter discusses dilemmas related to a child- or family-oriented approach and the understanding of the child¡¯s best interests.

• H?gberg, Benedikte Moltumyr (2025). Grunnloven og regjeringsformen ¨C mulig overgang fra monarki til republikk? I Alvik, Ivar; Arnesen, Finn & Michalsen, Dag (Red.), Om nasjonens forfatning - festskrift til Ola Mestad p? 70-?rsdagen 8. desember 2025. Universitetsforlaget. ISSN 9788215075334. s. 225¨C239. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordrum, Jon Christian Fl?ysvik (2025). Forvaltningsrevisjon av uavhengige domstoler. I Lie, Markus Hoel; Steinsvik, Kine; Magnussen, Roger Stelander; Solheim, Stig H.; Eriksen, Gunnar Ketil; Pedersen, Jussi Erik; Ravna, ?yvind & Falkanger, Aage Thor (Red.), Vidsyn og skj?nn : festskrift til Jens Edvin A. Skogh?y p? 70-?rsdagen 16. februar 2025. Universitetsforlaget. ISSN 9788215067414. s. 717¨C740. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordrum, Jon Christian Fl?ysvik; Reksten, Torunn; Schaller-B?yum, Janine & V?ge, Ole Kristian (2025). Klare und digitalisierungsfreundliche Gesetze in Norwegen: M?glichkeiten und Grenzen der Begriffsarbeit. I Luttermann, Karin & Engberg, Jan (Red.), Digitalisierung und multimodale Ressourcen in diskursiven juristischen Prozessen / Digitalisation and Multimodal Resources in Discursive Legal Processes. LIT Verlag. ISSN 9783643154965. s. 167¨C185. doi: https:/lit-verlag.de/isbn/978-3-643-15496-5/. Fulltekst i vitenarkiv
• Langford, Malcolm; Svensson, Amelia Ella & W?rstad, Tone Linn (2025). Identity theft. I Kaufmann, Mareile & Lomell, Heidi Mork (Red.), De Gruyter Handbook of Digital Criminology. De Gruyter Brill. ISSN 9783111061931. s. 269¨C279. doi: 10.1515/9783111062037-032. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The De Gruyter Handbook of Digital Criminology examines how digital devices spread and cut across all fields of crime and control. Providing a glossary of key theoretical, methodological and criminological concepts, the book defines and further establishes a vibrant and rapidly developing field. At the same time, Digital Criminology is not only presented as a novelty, but also as a continuation of the discipline's history. Each chapter can be read as a free-standing contribution or texts can be combined to gain a more holistic understanding of Digital Criminology or to design a research project. Expert contributions vary from Criminology, Sociology, Law, Science and Technology Studies, to Information Science and Digital Humanities. Together, these supply readers with rich and original perspectives on the digitization of crime and control. All contents of the De Gruyter Handbook of Digital Criminology are openly accessible. Open access has been funded by the European Research Council, as outlined in the respective chapters, and by the Department of Criminology and Sociology of Law at the University of Oslo. ¡¡¡¡¡¡ Mareile and Heidi would like to thank Vilde B. Winge for her commitment and excellent research assistance in the realization of this book project. Thanks are also due to Gerhard Boomgaarden and his team at De Gruyter who saw this book through to production. First handbook of Digital Criminology on the market Detailed thematic overview of the ways in which crime and control have become integrated with digital technologies Covers the entire research process

• Nordrum, Jon Christian Fl?ysvik (2025). JURKs lovskrivende studenter ¨C om 澳门葡京手机版app下载et mellom JURK og Lovlab om Jusstudentenes offentlige utredninger (JOU). I Hellum, Anne; Gr?nnings?ter, Andrea Vige; Stokke, Mira Sofie & Patursson, Fr?ydis (Red.), 50 ?r i frontlinjen for kvinners rettigheter. Festskrift for Juridisk r?dgivning for kvinner (JURK). Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISSN 9788205607873. s. 348¨C367. doi: https:/www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/119099/Festskrift-til-JURK-Kap18.pdf?sequence=1&isAllowed=y. Fulltekst i vitenarkiv
• Kj?lstad, Marius M. & Jacobsen, J?rn (2025). P.J.A. Feuerbach and Norwegian Criminal Law. Bergen Journal of Criminal Law & Criminal Justice (BJCLCJ). 13(3), s. 1¨C32. doi: 10.15845/bjclcj.v13i3.4833. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article provides an overview of the reception of Paul Johann Anselm Feuerbach¡¯s criminal law thinking in Norwegian criminal law science from about 1800 until today. Feuerbach, who is celebrated in 2025 on the occasion of his 250th anniversary, has had a significant impact on the development of Norwegian criminal law, although this has varied considerably over time. The article shows how Feuerbach became a crucial point of reference in the first half of the 19th century, mediated through the writings of the Danish jurist Anders Sand?e ?rsted, and that Feuerbach¡¯s theories on punishment underpinned the Criminal Code of 1842. In the 20th century, Feuerbach remained present in criminal law discourses, but to a lesser degree. In recent years, the discipline has seen a revival of theoretical and normative orientations in general, and Feuerbach again receiving more attention from some scholars. The article concludes by suggesting that future research projects combining historical and theoretical perspectives could potentially also disclose whether there are more ¡®hidden¡¯ influences from Feuerbach in Norwegian criminal law.

• Sen, Ilker G?khan (2025). Untangling Buzzwords: Making Sense of the Vocabulary in the Anglosphere Literature of Constitutional Law. I Jeong-In, Arban, Erika Visser, Maartje De Yun, (Red.), Language of Comparative Constitutional Law Questioning Hegemonies. Hart Publishing Ltd. ISSN 9781509983933. s. 197¨C213. doi: https:/www.bloomsbury.com/uk/language-of-comparative-constitutional-law-9781509983957/. Fulltekst i vitenarkiv
• Skar, Henrik & Zimmer, Frederik (2025). Norway. I Feria, Rita de La (Red.), Taxation and Inequalities. International Bureau of Fiscal Documentation (IBFD). ISSN 9789087229504. s. 737¨C755. Fulltekst i vitenarkiv
• Robberstad, Anne (2025). Britisk h?yesterett og transkvinner ¨C en replikk - Rett24. Rett24. doi: https:/rett24.no/articles/britisk-hoyesterett-og-transkvinner--en-replikk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I angrepet p? den britiske h?yesterettsdommen manes frem absurde konsekvenser, skriver forfatteren.

• Michalsen, Dag (2025). Fra Robberstad til Mestad: Indre og ytre rettshistorie. I Alvik, Ivar; Arnesen, Finn & Michalsen, Dag (Red.), Om nasjonens forfatning - festskrift til Ola Mestad p? 70-?rsdagen 8. desember 2025. Universitetsforlaget. ISSN 9788215075334. s. 315¨C332. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En historisk unders?kelse av indre og ytre rettshistorie

• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2025). Om EU-rettens p?virkning p? forvaltningsretten. ?kt fart - men i hvilken retning? I Arnesen, Finn; Lohne, Kjersti; Michalsen, Dag & Sand, Inger Johanne (Red.), Rettsvitenskap og samfunnsengasjement: Festskrift til Hans Petter Graver. Universitetsforlaget. ISSN 9788215075297. s. 246¨C267. Fulltekst i vitenarkiv
• Kj?lstad, Marius M. (2025). Mellom n?ringsfrihet og n?ringsfrekkhet. Fichtes "Der geschlossene Handelsstaat" (1800) og linjene videre til Schlegel og ?rsted. I Alvik, Ivar; Arnesen, Finn & Michalsen, Dag (Red.), Om nasjonens forfatning - festskrift til Ola Mestad p? 70-?rsdagen 8. desember 2025. Universitetsforlaget. ISSN 9788215075334. s. 263¨C278. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen & Mundal, Else (2025). Om evne og vilje til ? sj? kvinner i mellomalderkjeldene. Collegium Medievale. ISSN 0801-9282. 38(2), s. 101¨C122. doi: https:/ojs.novus.no/index.php/CM/article/view/2494. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Old Norse term ma?r had in the Middle Ages the dual meaning ¡®man¡¯ and ¡®human being¡¯. If we read Norwegian medieval law with this common knowledge as a backdrop, we find that women play a significant role in legal life in both the oldest compilations of law, the Christian laws ¨C canon law adopted by public assemblies ¨C and in the Code of the Norwegian Realm of 1274. Women as legal actors were not only found in written law but are reflected in legal practice from the 14th century. A systematic examination of mortgage documents show that women were the primary actor in 20% of these documents. Women could appear in public life in most legal situations, also as executors (ombudsmen), but could not, however, take on the role as judge

• Hogic, Nedim (2025). Politics and History of Constitutional Development in Bosnia and Herzegovina. I Sahad?i?, Maja; Sekuli?, Tatjana; Woelk, Jens & Vranje?, Nevenko (Red.), The Dilemma of Constitutional Reform in Bosnia and Herzegovina. Brill | Nijhoff. ISSN 9789004707887. s. 12¨C29. doi: 10.1163/9789004707887_004. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter discusses the failed attempts to reform the Bosnian constitution between 1995 and 2025.

• Hogic, Nedim (2025). Judicial Anti-Corruption Campaigns : Direct Approaches to Fighting Corruption. I Pozsgai-Alvarez, Joseph & Bratu, Roxana (Red.), The Routledge Handbook of Anti-Corruption Research and Practice. Routledge. ISSN 9781003303275. s. 337¨C350. doi: 10.4324/9781003303275-23. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter describes and conceptualizes the main elements of judicial anti-corruption campaigns. Using the cases of Italy, Romania and Brazil, the chapter aims to identify common patterns and trends regarding the emergence, execution, and impact of judicial anti-corruption campaigns. Investigating the campaigns¡¯ impact, the chapter argues that it¡¯s most prominent regarding the backlash of the campaigns, which negatively impacts judicial independence and the overall capacity of the judiciary to go after corrupt individuals. In the political sphere, the campaigns contribute to electoral volatility, while in the economic sphere, their influence differs depending on the context.

• Jerk?, Markus (2025). N?r lovens ordlyd binder. I Arnesen, Finn; Lohne, Kjersti; Michalsen, Dag & Sand, Inger Johanne (Red.), Rettsvitenskap og samfunnsengasjement: Festskrift til Hans Petter Graver. Universitetsforlaget. ISSN 9788215075297. s. 268¨C284. Fulltekst i vitenarkiv
• Karlsen, Theodor & Uldalen, Per Amund (2025). Erstatning for midlertidige avst?elser og ulemper ved ekspropriasjon. Tidsskrift for eiendomsrett. ISSN 1504-3495. 21(1-2-2025), s. 1¨C37. doi: 10.18261/tfei.21.1-2.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen behandler sp?rsm?let om i hvilken utstrekning grunneiere kan kreve erstatning som f?lge av midlertidige avst?elser og ulemper ved ekspropriasjon. Det gis en gjennomgang av i hvilken grad vederlagslova gir grunnlag for erstatning ved midlertidige avst?elser, og om ulovfestede regler kan supplere loven der denne i praksis medf?rer at eksproprianten ellers kan benytte grunnen vederlagsfritt. N?r det gjelder midlertidige ulemper, redegj?res det b?de for hva som skal til for at grunneieren skal ha krav p? erstatning, og hvilken betydning utm?lingsprinsippene har for grunneierens erstatningskrav. Artikkelen viser at det gjennomg?ende vil v?re vanskelig for grunneiere ? f? tilkjent erstatning ved slike inngrep, og dr?fter ogs? hvorvidt rettstilstanden er heldig.

• Sand, Inger Johanne (2025). Hva er retten, og hva er rettslig metode: Spr?k, samfunn og rett. I Arnesen, Finn; Lohne, Kjersti; Michalsen, Dag & Sand, Inger Johanne (Red.), Rettsvitenskap og samfunnsengasjement: Festskrift til Hans Petter Graver. Universitetsforlaget. ISSN 9788215075297. s. 394¨C409. Fulltekst i vitenarkiv
• Farseth?s, Hans Christian & L?vlie, Anders (2025). Lovdatas nye KI-s?k. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(9), s. 626¨C647. doi: 10.18261/lor.64.9.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen beskriver og vurderer Lovdatas nye s?kemotor KI-s?k. Det argumenteres for at den i liten grad er basert p? bruk av nye, generative spr?kmodeller, og det stilles sp?rsm?l ved om den, slik Lovdata p?st?r, er ?nyttig som hjelpemiddel? for jurister.

• Befring, Anne Kjersti (2025). Pandemier som en trussel mot rettsstaten. I Arnesen, Finn; Lohne, Kjersti; Michalsen, Dag & Sand, Inger Johanne (Red.), Rettsvitenskap og samfunnsengasjement: Festskrift til Hans Petter Graver. Universitetsforlaget. ISSN 9788215075297. s. 26¨C55. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapittelet handler om pandemier som trussel mot rettsstaten og pandemireguleringer som skal beskytte samfunn og befolkningen mot skade. Koronapandemien ga verdifull erfaring med det internasjonale 澳门葡京手机版app下载et og befolkningsrettede tiltak ble benyttet over en lang periode. Hans Petter Gravers rolle i den offentlige debatt om h?ndteringen av pandemien trekkes frem n?r det gjelder enkelte av temaene.

• Johnsen, Jon T. (2025). Offentlig rettshjelp til romkvinner i Bulgaria. I Hellum, Anne; Gr?nnings?ter, Andrea Vige; Stokke, Mira Sofie & Patursson, Fr?ydis (Red.), 50 ?r i frontlinjen for kvinners rettigheter. Festskrift for Juridisk r?dgivning for kvinner (JURK). Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISSN 9788205607873. s. 313¨C330. Fulltekst i vitenarkiv
• Zimmer, Frederik (2025). Aksjon?rmodellen under debatt. Skatterett. ISSN 0333-2810. 2025(1-2), s. 3¨C35. doi: 10.18261/skatterett.44.1-2.2. Fulltekst i vitenarkiv
• S?tervadet, Torkell (2025). Utledes E?S-statenes plikter av EU-lovgivning eller av traktatreglene om likebehandling og fri bevegelighet? Tidsskrift for Rettsvitenskap. ISSN 0040-7143. 138(4), s. 387¨C454. doi: 10.18261/tfr.138.4.1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Trygdeskandalen avdekket at verken forvaltningen eller domstolene bestandig treffer i vurderingen av hvilke E?S-rettslige plikter staten er underlagt. Feil har oppst?tt fordi den E?S-rettslige pr?vingen av nasjonalt regelverk har skjedd p? ukorrekt eller utilstrekkelig grunnlag. STX-sakskomplekset og hyttekarantenesaken viser at liknende feil kan oppst? p? andre rettsomr?der. Denne artikkelen unders?ker om statenes plikter i relasjon til et bestemt rettssp?rsm?l f?lger av diskriminerings- og restriksjonsforbudene i E?S-avtalens hoveddel, E?S-innlemmet EU-lovgivning, eller begge deler. Artikkelen behandler ogs? den parallelle problemstillingen om EU-statenes plikter tilsvarende f?lger av prim?rrett, sekund?rrett eller begge deler. Unders?kelsen tar utgangspunkt i homogenitetsm?lsettingen i E?S og de EU-rettslige prinsippene om kompetansefortrengning og EU-rettens forrang. Betydningen av valgt reguleringsteknikk, herunder reguleringens dybde og bredde, blir s?rlig analysert. Endelig unders?kes om det har betydning for rettsgrunnlagenes anvendelighet at nasjonal rett i randsonen av sekund?rrettens virkeomr?de kan hindre sekund?rrettens fulle og effektive virkning.

• Magnussen, Svein & Stridbeck, Ulf (2025). Vurdering av troverdighet som rettslig bevis: En vitnepsykologisk kommentar til H?yesteretts dom 2025-458-A. Tidsskrift for strafferett. ISSN 1502-685X. 25(3), s. 289¨C297. doi: 10.18261/strafferett.25.3.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Vitnepsykologisk forskning har dokumentert at vurderinger av troverdighet er p? sjanseniv?. Det inneb?rer at isolerte vurderinger av hvordan tiltalte, forn?rmede eller vitner fremst?r og forklarer seg i retten, i frav?r av uavhengige bevis, er et tynt grunnlag for en fellende dom. Noe i utakt med denne forskningen uttalte H?yesterett i 2011 at i enkelte saker hvor det ikke foreligger andre bevis, m? retten som utgangspunkt kunne bygge en fellende dom p? en vurdering av tiltaltes, forn?rmedes eller vitners troverdighet. H?yesterett har n? med HR-2025-458-A, mer enn 20 ?r etter at resultatene av denne forskningen var velkjent, tatt h?yde for at troverdighetsvurderinger alene ikke b?r f?re til en fellende dom, slik 2011-uttalelsen kan leses som. Dette er en viktig presisering i et rettssikkerhetsperspektiv. Dommen tar imidlertid ikke opp et annet problematisk aspekt ved slike saker, nemlig at i tvetydige situasjoner kan tiltaltes, forn?rmedes eller vitners fortellinger p? den ene siden fremst? som sanne, men p? den andre siden v?re objektivt feil. Retten m? v?re seg bevisst hukommelsens iboende feilbarlighet.

• Nordrum, Jon Christian Fl?ysvik & Kvinnegard, Marte (2025). Teaching Law in Sign Language: Including Signers in Legal Language and Education. I Green, Daniel (Red.), The Future of Teaching Law and Language. Frank & Timme. ISSN 9783732910908. s. 93¨C115. doi: https:/www.frank-timme.de/en/programme/product/the_future_of_teaching_law_and_language. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Including signers in legal education and language is essential for ensuring equal access to justice and education. Sign language differs from spoken and written languages, and this leads to challenges for signers seeking access to law and justice, as legal systems are predominantly based on spoken and written forms. This chapter examines these challenges, with a particular focus on the Norwegian context. The Faculty of Law at the University of Oslo has initiated a project aiming to mitigate the barriers produced by the absence of legal terminology in Norwegian Sign Language (NSL) by creating a toolkit for law students, translating the Norwegian Constitution and producing educational material in NSL. While targeted primarily towards law students using NSL, the project also aims to benefit NSL signers and interpreters within administrative and legal contexts. The project will not only improve access to law education for deaf students but also aims to transform the monolinguistic foundation of law education and legal systems, empowering signers to engage in the legal field on their own terms. The efforts and experiences discussed here contribute to a broader acknowledgement of the importance of deaf epistemology and adaptable pedagogical strategies for shaping an inclusive legal landscape.

• Esterhazy, Rachelle; Kaliisa, Rogers; Sanchez, Daniel; Langford, Malcolm & Damsa, Crina I. (2025). Advancing Multimodal Collaboration Analytics. Journal of Learning Analytics. 12(2), s. 105¨C124. doi: 10.18608/jla.2025.8625. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellum, Anne; Gr?nnings?ter, Andrea Vige; Patursson, Fr?ydis & Stokke, Mira Sofie (2025). Hvorfor trenger vi JURK og kvinneretten i dag. I Hellum, Anne; Gr?nnings?ter, Andrea Vige; Stokke, Mira Sofie & Patursson, Fr?ydis (Red.), 50 ?r i frontlinjen for kvinners rettigheter. Festskrift for Juridisk r?dgivning for kvinner (JURK). Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISSN 9788205607873. s. 15¨C35. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellum, Anne (2025). Kvinnekonvensjonens innhold og gjennomf?ring: om statsrapportering, skyggerapportering og demokrati. I Hellum, Anne; Gr?nnings?ter, Andrea Vige; Stokke, Mira Sofie & Patursson, Fr?ydis (Red.), 50 ?r i frontlinjen for kvinners rettigheter. Festskrift for Juridisk r?dgivning for kvinner (JURK). Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISSN 9788205607873. s. 368¨C390. doi: https:/www.duo.uio.no/handle/10852/119081. Fulltekst i vitenarkiv
• Kj?lstad, Marius M. (2025). Historiefagets disiplingrenser mellom faglig forankring og identitetsmarkering. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 42(3), s. 227¨C238. doi: 10.18261/nnt.42.3.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjursen, Thorstein Ole Paal Sollien & Baste, ?ystein Fl? (2025). Personvern i juridisk forskning. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(8), s. 525¨C549. doi: 10.18261/lor.64.8.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen diskuterer hvordan juridisk forskning p? rettsavgj?relser m? forholde seg til personvernreglene. Juridisk forskning er i utgangspunktet omfattet av personvernreglene p? samme m?te som all annen forskning. P? grunn av personvernforordningen artikkel 11 kan mye juridisk forskning se bort fra en av de kanskje mest arbeidskrevende sidene ved personvernregelverket ¨C oppf?lging av de registrertes rettigheter. Likevel inneb?rer personvernreglene at dommer som benyttes i juridisk forskning, som utgangspunkt skal avidentifiseres med mindre forskeren har et reelt behov for ? identifisere de omtalte. Forskere og institusjoner m? ogs? forholde seg til den s?rnorske r?df?ringsplikten og forordningens bestemmelser om personvernkonsekvensvurdering. Artikkelen understreker viktigheten av ? finne en praktisk tiln?rming som verner om personopplysninger uten ? hindre forskningen.

• Baste, ?ystein Fl? (2025). EUs personvernregulering og behandling av personopplysninger i domstolene ¨C er rettspleieunntaket E?S-stridig? Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(7), s. 451¨C470. doi: 10.18261/lor.64.7.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Personopplysningsloven ¡ì 2 inneholder det s?kalte rettspleieunntaket. Bestemmelsen fastsetter at verken personopplysningsloven eller personvernforordningen gjelder for behandling av personopplysninger som skjer ?for saker som behandles eller avgj?res i medhold av rettspleielovene (domstolloven, straffeprosessloven, tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven mv.)?. Denne artikkelen unders?ker det europeiske personvernregelverkets virkeomr?de for domstolenes bruk av personopplysninger. Er det grunnlag i E?S-retten for at personvernregelverket ikke skal gjelde n?r domstolene behandler personopplysninger? Artikkelen argumenterer for at Norge p? sviktende grunnlag har tviholdt p? et E?S-rettslig handlingsrom som har g?tt p? bekostning av personvernet i domstolene. P? bakgrunn av dette foresl?r artikkelen en mer helhetlig regulering av personvernet i norske domstoler.

Se alle arbeider i NVA

• Boe, Erik Magnus (2026). Hva skjer n?r offentlig forvaltnings svikter? Universitetsforlaget. ISBN 9788215075662. 177 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Kelsen, Hans & Kj?lstad, Marius M. (2026). Om demokratiets vesen og verdi. Dreyers forlag. ISBN 9788282658317. 227 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Karlsen, Theodor (2026). Tingsrett ¨C en innf?ring. Fagbokforlaget. ISBN 9788245060416. 312 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Boken tar for seg sentrale temaer i statisk tingsrett, begrenset til sp?rsm?l om fast eiendom, og legger stor vekt p? ? forklare sammenhengene i faget. Hovedtemaene er eiendomsrettens n?rmere innhold og grenser, strandretten, sameie, servitutter, naborett, hevd og allemannsretten. Flere av disse temaene er enten regulert i ulovfestet rett eller bygger p? knappe lovtekster. Fremstillingen fremhever de viktigste rettskildene og hensynene man m? ha oversikt over for ? kunne anvende reglene i praksis, og gir leseren illustrasjoner der disse forenkler. Enkelte problemstillinger som er s?rlig relevante, er mer inng?ende dr?ftet. Boken gj?r leseren godt rustet til ? m?te problemstillingene den statiske tingsretten byr p?. Denne andre utgaven bygger videre p? f?rsteutgaven med tittelen Tingsrett f?r eksamen.

• Kjelland, Morten & Kjelland, Jana (2026). Husbankloven lovkommentar. Universitetsforlaget. 47 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Zimmer, Frederik (2025). Internasjonal inntektsskatterett. Universitetsforlaget. ISBN 9788215073897. 445 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Behandler inntektsskattesp?rsm?l ved grenseoverskridende transaksjoner og rettsforhold, etter norsk intern rett, skatteavtaler og E?S-rett

• Nordrum, Jon Christian Fl?ysvik (2025). Barnehageloven med kommentarer. Karnov Group Norway AS. 167 s. doi: https:/www.karnovgroup.no/regelverk/lov-om-barnehager-barnehageloven?hsLang=no. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordrum, Jon Christian Fl?ysvik (2025). Skolemilj?, disiplin?re tiltak og fysiske inngrep ¨C rettslige og rettspolitiske vurderinger. Karnov Group Norway AS. ISBN 9788293816980. 353 s. doi: https:/www.karnovgroup.no/skolemilj%C3%B8-disiplin%C3%A6re-tiltak-og-fysiske-inngrep-i-skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Kj?rven, Marte Eidsand; W?rstad, Tone Linn & Hjort, Maria Astrup (2025). Bruk og misbruk av elektronisk identifikasjon 2025. Karnov Group Norway AS. ISBN 9788293816317. doi: https:/www.karnovgroup.no/fagboeker/bruk-og-misbruk-av-elektronisk-identifikasjon. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Har alle rett til ? f? tilgang til en elektronisk identifikasjon (eID)? Hvordan skjer digitale ID-tyverier, og hvem utsettes for det? Kan en avtale v?re bindende selv om den bygger p? misbruk av noens eID? Hvem har rett til en eiendom som er overf?rt basert p? ID-misbruk? N?r eID misbrukes i n?re relasjoner, hvordan blir den rettslige tapsfordelingen? Og hvilken rolle spiller menneskerettighetene i dette problemkomplekset? Denne antologien l?fter frem ulike sp?rsm?l knyttet til bruk og misbruk av eID. Et grunnsp?rsm?l for antologien er hvordan alminnelige regler innenfor blant annet avtale- og kontraktsrett og prosessrett skal forst?s i m?te med ny teknologi. Systemer for eID spiller en n?kkelrolle i dagens samfunn. Ved bruk av eID kan vi blant annet f? tilgang til private og offentlige tjenester, rapportere til skattemyndighetene, f? innsikt i helseopplysninger, gjennomf?re betalingstransaksjoner, overf?re eiendomsretten til fast eiendom, signere l?nekontrakter og registrere skilsmisse. Fordi systemer for eID ogs? kan misbrukes til ? gjennomf?re en lang rekke kriminelle handlinger, inkludert ulike typer svindel, hvitvasking, korrupsjon og terrorisme, inneb?rer de ogs? en risiko b?de for den enkelte borger og for samfunnet. I tillegg er det et problem at ikke alle borgere har tilgang til en eID. Dermed stenges de ogs? ute fra sentrale offentlige og private tjenester. S?rskilt regulering av eID, blant annet i den nye finansavtaleloven, behandles ogs?. I tillegg reises sp?rsm?l om menneskerettigheter.

• Boe, Erik Magnus (2025). Grunnleggende juridisk metode, 5. utgave, 2025. Universitetsforlaget. ISBN 9788215075372. 233 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Sen, Ilker G?khan & Jeong-In, Arban, Erika Visser, Maartje De Yun, (2025). Language of Comparative Constitutional Law Questioning Hegemonies. Hart Publishing Ltd. ISBN 9781509983933. doi: https:/www.akademika.no/jus/language-comparative-constitutional-law/9781509983933?srsltid=AfmBOor3_3ce1pFnFm4w76plSn6GbBKwT_Wie9jsk_jCZSvKKrh5ntXf. Fulltekst i vitenarkiv
• Gustavsen, Cecilia; Opsahl, Erik; Arstad, Knut Peter; Ekroll, ?ystein; Engebretsen, Cathrine Stangebye & Sunde, J?rn ?yrehagen [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2025). Middelalderens maktsentrum. Norske borger sett fra Tunsberghus. Museumsforlaget AS. ISBN 9788283051735. 280 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Alvik, Ivar; Arnesen, Finn & Michalsen, Dag (2025). Om nasjonens forfatning - festskrift til Ola Mestad p? 70-?rsdagen 8. desember 2025. Universitetsforlaget. ISBN 9788215075334. Fulltekst i vitenarkiv
• Heivoll, Geir (2025). At forebygge Retsbrud og at opdage de Brud, som dog skee. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202855079. 304 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 1814 fikk Norge en fri forfatning, og landets politivesen m?tte tilpasses et nytt styresett. Samtidig vokste det moderne samfunnet frem. Befolkningen ?kte og ble mer mobil. Industrialiseringen f?rte til at mange flyttet inn til byene. Dette stilte nye krav til politiet. Ikke bare ?kte arbeidsmengden; truslene mot staten, samfunnet og befolkningen endret karakter. Den ?kende befolkningen i byene f?rte med seg fattigdom, trusler mot skikk og orden og ?kt kriminalitet. Ny infrastruktur, nye transportmidler og nye virksomheter skapte farer politiet aldri hadde st?tt overfor f?r. Befolkningen, politikerne og politiet selv krevde at noe ble gjort, og snart begynte staten og landets kommuner ? sette politivesenet i stand til ? h?ndtere utfordringene. Gradvis ble landets politivesen reformert, og det moderne ordens- og kriminalpolitiet vokste frem. I denne boken f?lger vi utviklingen av politivesenet fra Grunnloven ble vedtatt frem til andre verdenskrig. Den tar for seg endringene av politiet som offentlig etat, ser n?rmere p? hvem som var ansatt i politiet, og hvordan de arbeidet i tiden frem til krigen br?t ut i 1940. Boken gir en levende skildring av overgangen fra eneveldets politivesen til det moderne norske politiet.

• Heivoll, Geir (2025). Til god Skik og Ordens haandh?velse. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202855062. 244 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det begynte da Trondhjem brant i 1681. Hus ble liggende i aske, handelsfolk ruinert og offentlige institusjoner satt ut av drift. I tiden som fulgte m?tte hele den offentlige skikk og orden, byens politie, som man sa, gjenreises. Som en del av dette ?nsket borgerne at det ble gjort tiltak for ? h?ndheve deres privilegier p? en mer effektiv m?te enn f?r, og foreslo at det, som i K?benhavn, ble utnevnt en politimester. I 1686 utnevnte den eneveldige Christian V en lokal handelsborger til den f?rste politimester i Trondhjem, og Norge. I tiden som fulgte kom det politimestere og politietater ogs? i de andre stiftsbyene, og gradvis ble politivesenet styrket over hele landet. Denne boken handler om politiets historie i Danmark-Norge fra eneveldet ble innf?rt p? 1660-tallet frem til unionsoppl?sningen i 1814. F?rst og fremst handler den om hvordan denne historien utspilte seg i Norge, og om det politivesenet som ble utviklet i denne delen av helstaten. For hva var det som karakteriserte politivesenet i Norge i perioden, organisatorisk, profesjonelt og funksjonelt? Hva slags politi var det eneveldet utviklet, og hva preget det i tiden frem til 1814?

• Befring, Anne Kjersti (2025). Helse- og omsorgsrett, 2. utgave. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202675110. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Boken inneholder sentrale rettigheter og plikter i helse- og omsorgstjenesten, samt diskusjoner av aktuelle temaer som d?dshjelp

• Arnesen, Finn; Lohne, Kjersti; Michalsen, Dag & Sand, Inger Johanne (2025). Rettsvitenskap og samfunnsengasjement: Festskrift til Hans Petter Graver. Universitetsforlaget. ISBN 9788215075297. 541 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Koch, S?ren; Sunde, J?rn ?yrehagen & Kj?lstad, Marius M. (2025). Comparing Legal Cultures in Europe. Fagbokforlaget. ISBN 9788245048926. 386 s. doi: https:/fagbokforlaget.no/produkt/9788245048926-comparing-legal-cultures/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Overall, the aim of this book is to enhance the reader¡¯s understanding of the historical embeddedness and unique nature of each legal culture. In addition, it provides a more holistic and sophisticated understanding of the legal culture in question. Such a deeper understanding of legal cultures can be valuable, even essential, as a point of departure for conducting all kinds of legal comparative studies, on the macro6 as well as on the meso and micro level. Legal cultural knowledge and understanding can help ask the right questions and choose a proper methodological approach suitable for the individual purpose and object of a comparative study. Fundamentally, it provides us with a tool to critically check our assumptions and put empirical observations into context. We aim to enhance the readers¡¯ ability to think and argue critically and reflectively, not only when encountering foreign lawyers, legal systems, and laws, but also regarding their own national legal cultures. In a constantly more pluralistic and internationalised (legal) world this is a skill crucial for both contemporary and future lawyers in a struggle to compete with the astonishingly fast developing faculties of AI

• Syse, Aslak (2025). Lovsamling for helse- og sosialsektoren 2025-2026. Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISBN 9788205618404. 1171 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Hillion, Christophe (24). Leading by example? Strengthening the fundamentals of membership within the EU and in accession countries. doi: https:/www.stiftung-genshagen.de/en/publikationen/enlarging-the-union-consolidating-democracy-which-role-for-the-weimar-triangle/. Fulltekst i vitenarkiv
• Kj?lstad, Marius M. (2026). D?dsstraffens historie i Norge fra middelalderen til rundt 1900. Fulltekst i vitenarkiv
• Kj?lstad, Marius M. (2026). Kelsen og Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Michalsen, Dag (2026). The Nordic Jurists and the League of Nations. Fulltekst i vitenarkiv
• F?llesdal, Andreas & Vollan, K?re (2026). Notes on Reforming Nepal¡¯s Electoral System. doi: https:/commons-nepal.com/notes-on-reforming-nepals-electoral-system/. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Stian ?by (2026). Nyhetsmorgen: "Hva er immunitet?". [Radio]. NRK. doi: https:/radio.nrk.no/serie/nyhetsmorgen/sesong/202602/NPUB32002926#t=1h10m18s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  F?r ?kokrim etterforske Thorbj?rn Jagland? Hvis Europar?dets ministerkomit¨¦ opphever immuniteten hans i dag kan det v?re f?rste gang det har blitt gjort for en tidligere leder av en internasjonal organisasjon. Hva vil det si ? ha diplomatisk immunitet - det skal du straks f? vite // I dag skal Europar?det ta stilling til Jaglands immunitet , hvorfor er han fortsatt beskyttet mange ?r etter at han hadde toppjobben?

• Johansen, Stian ?by (2026). EURNOR-frokost: Presumsjonsprinsippet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presumsjonsprinsippet p?legger norske rettsanvendere ? tolke norske bestemmelser i samsvar med folkeretten ?s? langt som det er mulig?. Dette norske tolkningsprinsippet bidrar til ? sikre at norske bestemmelser tolkes p? en m?te som er i tr?d med Norges E?S-rettslige og ?vrige folkerettslige forpliktelser. Samtidig stiller E?S-retten krav til nasjonale tolkningsprinsipper, og dermed ogs? til v?rt presumsjonsprinsipp. Under fagfrokosten vil Stian ?by Johansen dr?fte kravene E?S-retten stiller til presumsjonsprinsippet og gj?re rede for prinsippets innhold med utgangspunkt i en kommende artikkel.

• Johansen, Stian ?by (2026). Ekspert om Jagland-etterforskningen: ¨C? Vanskelig for ?kokrim. [Internet]. Verdens Gang (VG.no). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ?kokrim har startet etterforskning mot tidligere statsminister Thorbj?rn Jagland. Flere eksperter mener de har en vanskelig jobb foran seg.

• Johansen, Stian ?by (2026). Maduro tiltalt i USA: ¨C Saken kommer til ? versere i ?revis. [Journal]. Verdens Gang (VG). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Amerikanske domstoler vil trolig se bort fra at rettsprosessen mot Venezuelas president Maduro strider mot folkeretten. Jurist sp?r mange ?r med dragkamp i domstolene.

• Johansen, Stian ?by (2026). Straffeprosess og europarett. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2026). Eit lyttande hjarta. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2026). Norge, Castilla og Sicilia p? 1200-tallet ¨C forbindelser i lov, kultur og tro. Fulltekst i vitenarkiv
• F?llesdal, Andreas & Vollan, K?re (2025). Towards a more successful federation. doi: https:/kathmandupost.com/columns/2025/12/07/towards-a-more-successful-federation. Fulltekst i vitenarkiv
• F?llesdal, Andreas & Vollan, K?re (2025). Electoral systems, parties and goverment structure. doi: https:/kathmandupost.com/columns/2025/11/27/electoral-systems-parties-and-govt-structure. Fulltekst i vitenarkiv
• Sen, Ilker G?khan (2025). Kan Trump kj?pe Gr?nland? Dette sier folkeretten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  KRONIKK: I januar 2025 gjentok Donald Trump interessen for ? kj?pe Gr?nland, men kan han egentlig overta ?ya? I s? fall, hvordan? Og hva kan Danmark gj?re?

• Holter, Katrine & H?gberg, Benedikte Moltumyr (2025). #71: Omstridt kriselov stanset: Facebook-posten som vekket Norge. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Podcast Episode ¡¤ Rett og Slett ¡¤ 09/17/2025 ¡¤ 1h 8m

• Holter, Katrine & Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). #73: En klassedelt rettsstat: Professorens varsko. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Podcast Episode ¡¤ Rett og Slett ¡¤ 10/01/2025 ¡¤ 1h 10m

• Esmark, Magnus (2025). Commentary: The History of European Union Law. Constitutional Practice, 1950 to 1993. Fulltekst i vitenarkiv
• F?llesdal, Andreas & Berg, Kjersti Gravels?ter (2025). (Con)federal lessons for paths toward just peace in the Middle East? | Centre on Law and Social Transformation. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We witness yet another chapter in the long history of conflict in the Middle East between Israel and Palestine. Proposals of one state and two state solutions both seem to have run their course. The presentation starts to explore a third range of options which merit more attention: (con)federal futures. These paths shift the focus from territorial and national sovereignty, be it of one or two states, to regard sovereignty as a bundle of powers and immunities, resources and protections which should be shared or divided in ways that secure the central interests of both Israelis and Palestinians. The main objective of these reflections is modest. It is certainly not to provide a sketch of a workable (con)federal constitution. Rather, the presentation starts to gather lessons from previous attempts to unbundle sovereignty and allocate political authority to enable intermingled national groups to generate and maintain both unity and diversity, with sufficient domains of self determination in the form of self rule and joint rule and non-domination by other groups. This is not new ¨C the 1947 Partition Plan called for an ¡®economic union.¡¯ Among the cases to draw lessons from are the post World War II European Union, the 1995 ¡®Dayton agreement¡¯ for Bosnia and Herzegovina, and the 1998 ¡®Good Friday Agreement¡¯ for Northern Ireland. Further lessons from further cases are welcome, such as the experiences from Ethiopia and Nepal. The lessons range from pre-negotiation issues of bringing parties to the table, include limiting inequality, to securing sufficient trust, and the roles and risks of international involvement. Join us for this presentation by Andreas F?llesdal (Professor of Political Philosophy, Faculty of Law, University of Oslo) The following panel is moderated by Sofia Rolim (PhD candidate, Department of Government at UiB and FGV S?o Paulo) with Kjersti G. Berg (Associate Professor of Intercultural Studies, NLA) Siri Gloppen (Professor of Political Science, Department of Government at UiB and Director of LawTransform) ? Tuesday 28 October at 14:30¨C15:30 ? Babelstuen, Faculty of Humanities Library, University of Bergen ? Free, open to all!

• Zimmer, Frederik (2025). Anmeldelse av Yvette Lind og Reuven S. Avi-yonah (red.): Taxation, Citizenship and Democracy in the 21th Century. Skatterett. ISSN 0333-2810. s. 110¨C115. Fulltekst i vitenarkiv
• Gr?nnings?ter, Andrea Vige; Stokke, Mira Sofie; Hellum, Anne & Patursson, Fr?ydis (2025). JURK og kvinneretten i femti ?r. Kritisk juss. ISSN 0804-7375. 51(2-3), s. 63¨C69. doi: 10.18261/kj.51.2-3.1. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordrum, Jon Christian Fl?ysvik (2025). Rettighetene til barn og unge med behov for tilrettelegging i skolen og barnehagen. I Befring, Edvard (Red.), Spesialpedagogikk. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202839888. s. 97¨C115. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spesialpedagogikk, som er det mest omfattende og allsidige verket om spesialpedagogikk i Norge, kommer n? i sin 7. utgave. Bokas fire deler omhandler disse temaene:Spesialpedagogikkens identitet som et mangfoldig l?rings- og verdifag: faglige perspektiver og forst?elsesm?ter, etikk, oppl?ringsrettigheter, historiske grunntrekk og spesialpedagogisk kompetanseutvikling. Spesialpedagogiske grunnleggende arbeidsoppgaver: inkludering, kartlegging, forebygging, den spesialpedagogiske tiltakskjeden og 澳门葡京手机版app下载 med foreldre, PPT og andre. Spesialpedagogiske st?tte- og hjelpetiltak for en mangfoldig m?lgruppe: kommunikasjons- og spr?kforstyrrelser, lese- og skrivevansker, matematikkvansker, utviklingshemming, h?rsels- og synsvansker, fysisk-motoriske funksjonshemminger, psykososial s?rbarhet, migrasjonsrelaterte vansker, autisme og barn og unge med stort l?ringspotensial. Spesialpedagogikk i barnehage og skole: barnehage, grunnskole, videreg?ende oppl?ring og skolelivsmestring. Boka retter seg prim?rt til bachelor- og masterstudenter i spesialpedagogikk og studenter i l?rerutdanningene, men er ogs? velegnet i pedagogikk-, sosial- og helsefagene. Forfatterne er rekruttert fra de fremste studie- og forskningsmilj?ene i Norge.

• Heide, Eldar & Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). 91. Den eldste lova. Intervju med rettshistorikar J?rn ?yrehagen Sunde. doi: https:/pod.link/1635409693/episode/MzkwMjJhYWItZWJkZC00YTk3LTllODMtMmI3N2QyZTYzODUx?fbclid=IwY2xjawPoKtBleHRuA2FlbQIxMABicmlkETBqS3hwdExJSkJnS2ZxOW5Dc3J0YwZhcHBfaWQQMjIyMDM5MTc4ODIwMDg5MgABHt7CSUuzTOKKxIjG6t5gCkLRcu0ijQJ5LA6-bgPyhs44ORp2mDdyj9lLlyxr_aem__g-7n0mt_Z367DYGb3ZzTA. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Lars Andre Str?m; Baste, ?ystein Fl?; Esayas, Samson Yoseph; Hjort, Live Sunniva; Langford, Malcolm & Mahler, Tobias (2025). H?ringssvar - utkast til ny lov om kunstig intelligens (KI-loven). doi: https:/www.regjeringen.no/contentassets/d3c954ab2fe045e6a0498fe88bd4e04d/universitetet-i-oslo.pdf?uid=Lars_Arnesen%2C_%C3%98ystein_Fl%C3%B8_Baste%2C_Samson_Esayas%2C_Live_Sunniva_Hjort%2C_Malcolm_Langford%2C_Tobias_Mahler. Fulltekst i vitenarkiv
• Baste, ?ystein Fl?; Halbryt, Alicja; Pe?a, Edoardo; Errando, Aina & Elbi, Abdullah (2025). AI Sandboxes: Between Promises and Perils. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artificial Intelligence (AI) regulatory sandboxes, as introduced by the EU AI Act, are regulatory learning instruments designed to support responsible AI innovation while safeguarding safety, health and fundamental rights. They promise a supervised safe space for AI developers to test and validate systems, providing legal certainty and reducing regulatory burdens. In this piece, we argue that several unknowns remain regarding AI sandbox functioning and implementation, making it unclear whether its current form will be able to deliver on its intended purpose. To fully capture the potential benefits, sandbox design and implementation must address significant challenges, including an unclear participation scope, uneven resources, potential bureaucratic obstacles, and transparency concerns. We urge regulators to address these issues through the sandboxes¡¯ awaited implementing acts, or, where appropriate, within the Digital Omnibus initiative currently aimed at closing gaps in EU digital regulation.

• Haram, ?se & Baste, ?ystein Fl? (2025). Algoritmisk beslutningsst?tte. Fulltekst i vitenarkiv
• Baste, ?ystein Fl? (2025). Gir E?S-retten grunnlag for ? begrense personvernforordningens (GDPR) sitt anvendelsesomr?de overfor domstolene? Fulltekst i vitenarkiv
• Baste, ?ystein Fl? (2025). Publisering og tilgjengeliggj?ring av rettsavgj?relser. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellum, Anne (2025). En historisk reise ¨C fra FNs internasjonale kvinne?r og Beijing til kvinnekonvensjonens utvikling og dagens politiske og rettslige utfordringer. KILDENs ?rskonferanse, Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oversikt over samspillet mellom Commission on the Status of Women's (CSW) h?ndtering av partnerstatenes rapporter om gjennomf?ring av Beijing deklarasjonens politiske standarder og FN kvinnekomites kontroll med partnerstatenes gjennomf?ring av FNs kvinnekonvensjons equality and non-discrimination standard

• Banik, Dan & Bailliet, Cecilia Marcela (2025). Solidarity in a divided world. doi: https:/in-pursuit-of-development.simplecast.com/episodes/bailliet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dan Banik speaks with Cecilia Marcela Bailliet about what solidarity truly means in a world increasingly turning inward. Together, they explore how solidarity, human rights, and peace intersect¡ªand why real solidarity requires action, inclusion, and a renewed commitment to our shared humanity.

• Hellum, Anne & Skilbrei, May-Len (2025). Kvinneretten: En faglig suksess, en mulighet for fremtiden. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Diskusjon av forholdet mellom spesialisert forskning og mainstreaming innen kvinnerett som fagfelt

• Hellum, Anne (2025). Norwegian Equality and Anti-Discrimination Act. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Overview of the content of the act

• Hellum, Anne (2025). Women, Gender & Law - Past, Present, Futures? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  An overview and discussion of the role of the Nordic Women's Lawyer Conference, today the Nordic Gender and Law Conferences in initiating, inspiring and discussing research and teaching in the broad field of women, gender, equality and law at Nordic universities.

• Hellum, Anne (2025). Kvinneretten 50 ?r ¨C den kvinnerettslige rettsreformforskningen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oversikt og refleksjon om forskningsbaserte reform initiativ i kvinnerett

• Hellum, Anne (2025). Om transkvinner og FNs kvinnekomites kritikk av britisk Equality Act. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tar for seg FN kvinnekomites kritikk av britisk Equality Act

• Hellum, Anne (2025). Hvem er kvinne ¨C om britisk h?yesterett og FNs kvinnekonvensjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Langford, Malcolm; Bakke, Jostein; Bendiksen, Lena R. Lauritsen; B?rrud, Elin; Gregers, Tone Fredsvik & Hjelsvold, Rune (2025). Kj?re nye statsr?d, utdanning handler ogs? om kvalitet. doi: https:/www.khrono.no/kjaere-nye-statsrad-utdanning-handler-ogsa-om-kvalitet/940645. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arbeiderpartiets tanker om utdanningskvalitet er oppl?ftende. Er det fortsatt mulig? Hva ?nsker du ? gj?re, statsr?d?

• Strand, Vibeke Blaker (2025). Skillet direkte/indirekte diskriminering. Fulltekst i vitenarkiv
• Strand, Vibeke Blaker (2025). The burden of proof rule under EU non-discrimination law and algorithmic discrimination: addressing challenges and possibilities. Fulltekst i vitenarkiv
• Strand, Vibeke Blaker (2025). Implementation of the burden of proof rule under EU/EEA non-discrimination law: domestic obstacles and emerging potential in the face of new technology. doi: https:/www.law.berkeley.edu/research/berkeley-center-on-comparative-equality-anti-discrimination-law/our-annual-conference-programs/2025-ljubljana-conference/. Fulltekst i vitenarkiv
• Strand, Vibeke Blaker (2025). Tros- og livssynsut?velse som menneskerettighet: om statens ansvar for ? ivareta spillerom og grenser. doi: https:/www.regjeringen.no/no/aktuelt/barne-og-familieministeren-inviterer-til-kontaktkonferanse-pa-tros-og-livssynsfeltet/id3079552/. Fulltekst i vitenarkiv
• Strand, Vibeke Blaker (2025). Non-discrimination: On inclusion and exclusion. doi: https:/holbergprize.org/events-and-productions/nils-klim-symposium-2025-nordic-rights-development-from-the-margins-reassessing-legal-inclusion-and-exclusion/. Fulltekst i vitenarkiv
• Ali, Iram Shamim Ahmad & Kval?, Kirsten Kolstad (2025). Nytt i ny barnelov. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige sp?rsm?l. ISSN 1503-2965. 23(4), s. 322¨C336. doi: 10.18261/fab.23.4.6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ny lov om barn og foreldre ble vedtatt i 2025. Foruten en ny lovstruktur og mer moderne spr?k, inneb?rer loven ogs? en del endringer sammenliknet med gjeldende rett. Denne artikkelen har som form?l ? forklare det viktigste om hva som er nytt i den nye barneloven. Forfatterne kommenterer s?rlig enkelte omr?der der det har v?rt og fortsatt er faglig uenighet om hva som skal v?re lovens innhold.

• Holm?yvik, Eirik; H?gberg, Benedikte Moltumyr & Eriksen, Christoffer Conrad (2025). Folkeretten, norsk lov og smittevern. doi: https:/rett24.no/articles/folkeretten-norsk-lov-og-smittevern. Fulltekst i vitenarkiv
• Kj?rven, Marte Eidsand; Riisn?s, Rolf; Mahler, Tobias; Gj?steen, Kristian; Langford, Malcolm & W?rstad, Tone Linn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). Helhetlig, trygg og inkluderende digital identitetsforvaltning i Norge: Anbefalinger fra SODI-prosjektet. doi: https:/www.jus.uio.no/ifp/forskning/prosjekter/sodi/publikasjoner/rapporter-mv/sodi-rapport-5-2025.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Det verste mennesket p? hundre ?r. [Journal]. Bergens Tidende. doi: https:/www.bt.no/btmagasinet/i/o34rwa/joergen-oeyrehagen-sunde-har-skrevet-forsvarstale-for-eit-vondt-menneske. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen & Opsahl, Erik (2025). Landslova av 1274 ¨C Jubileum, kontekst og praksis. doi: https:/ojs.novus.no/index.php/CM/issue/view/306. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Stian ?by (2025). Ekspert: FN er under hardt press. [Journal]. ABC Nyheter. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ¨C Har helt klart endret seg til det negative.

• Baste, ?ystein Fl?; Ericson, Ingvild & Kval?, Kirsten Kolstad (2025). H?ring om: Representantforslag om ? ta kommersielle akt?rer ut av skolen. doi: https:/www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/visning-av-skriftlig-innspill/?dnid=56175&h=10005329. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utdannings- og forskningskomiteen 26.03.2025

• Fr?berg, Thomas; Kjelby, Gert Johan; L?vlie, Anders & Torgersen, Runar (2025). Lovkommentar til straffeprosessloven ¡ì¡ì 427-467 (lovens kap. 29-33). Karnov lovkommentarer. doi: https:/lovdata.no/pro/COMMENT/karnov/1981-05-22-25_d7_k29_p427.n1/1. Fulltekst i vitenarkiv
• Backer, Inge Lorange (2025). Lange linjer i lovforberedelsen. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 42(4), s. 300¨C306. doi: 10.18261/nnt.42.4.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Backer, Inge Lorange (2025). Kommunalt selvstyre over milj? og innsyn? Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(9), s. 601¨C602. doi: 10.18261/lor.64.9.1. Fulltekst i vitenarkiv
• F?llesdal, Andreas (2025). Bidrag og medvirkning | Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oljefondet skal revurdere sine etiske forpliktelser. Kanskje m? vi definere forst?elsen av medvirkning p? nytt?

• Ikdahl, Ingunn (2025). Hva har vi l?rt om velferdsstaten etter 22. juli? doi: https:/www.jus.uio.no/ior/english/research/projects/ripples/events/conferences/ripples-final-conference-.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Kari Knutsdatter visste hva hun ville. Og hun var villig til ? drepe for det. [Journal]. Aftenposten historie. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2025). Det digitale skiftet ¨C Betydningen for kvinners velferdsrettigheter. doi: https:/www.jus.uio.no/forskning/omrader/verdi/arrangementer/2025/kvinneretten-50-ar.-velkommen-til-kvinnerettsjubil.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Forsvarstale for eit vondt menneske. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Jul i mellomalderen. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2025). What lessons can the Norwegian social security scandal provide for public administration generally? doi: https:/www4.uib.no/forskning/forskningssentre/senter-for-eu-og-eos-rett-centenol/arrangementer/eea-social-security-law-conference-in-reykjavik-organized-by-centenol-and-reykjavik-university. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2025). E?S-rett i Nav etter trygdeskandalen. doi: https:/www.uio.no/om/澳门葡京手机版app下载/samfunn-og-naringsliv/partnerforum/arrangementer/E%C3%98S-rett/2025/2025-10-22-E%C3%98S%20i%20NAV. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Rettsstatsberedskap. s. 20¨C21. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn & Nordrum, Jon Christian Fl?ysvik (2025). Med lov skal verdens best digitaliserte land bygges. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2025). Kritisk rettsvitenskapelig forskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn & Nordrum, Jon Christian Fl?ysvik (2025). Hvilken juridisk forskning trenger Nav? Om grunnforskning og forskning av generell relevans for KI og digitalisering i offentlig forvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2025). Lost in transformation? Retaining feminism in the digital welfare state. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2025). Trygderettens rolle i ? sikre at Navs praksis er i samsvar med E?S-retten. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Erik; Sunde, J?rn ?yrehagen; Schmoeckel, Mathias; Gullbekk, Svein Harald; Mundal, Else & Nj?stad, Magne (2025). Collegium Medievale Temanummer. doi: https:/ojs.novus.no/index.php/CM/issue/view/306. Fulltekst i vitenarkiv
• Moe, Ingeborg & Johansen, Stian ?by (2025). Flere har pr?vd det f?r, men mislyktes. Hvorfor er asylmottak i utlandet s? kontroversielt? [Journal]. Aftenposten. doi: https:/www.aftenposten.no/verden/i/43dwga/regjeringen-aapner-for-asylmottak-i-utlandet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Regjeringen ?pner for asylmottak i utlandet. Dette sier jusekspertene.

• Fjordbo, Gullik & S?tervadet, Torkell (2025). Prejudikatsvirkningen av de nye tilbakevirkningsavgj?relsene. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foredrag om prejudikaters rasjonale, grunnlag og rekkevidde, illustrert ved nye avgj?relser fra H?yesterett som ber?rer Grunnloven ¡ì 97.

• Johansen, Anders; Sunde, J?rn ?yrehagen & Pilskog, Ingjald (2025). J?rn ?yrehagen Sunde: Den klassedelte rettsstaten | Forum for vitenskap og demokrati. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Eit problem for rettstryggleik, tillit og demokrati Kva gjer du om du vert saks?kt av ein nabo som vil ha vegrett over eigedomen din, eller du vil saks?kja kommunen fordi barnet ditt vert mobba p? skulen? Straks du g?r til ein advokat, innser du at det i dag er s? dyrt ? krevja sin rett for domstolane, at dette er eit gode for dei med god r?d. Slik er den klassedelte rettsstaten, som s?rleg har vakse fram dei siste ti?ra. Den tar fr? innbyggjarane rettstryggleiken deira. Og den skadar b?de demokratiet og tillitssamfunnet. For n?r domstolane vert irrelevante for mange, ligg alt til rette for framveksten av eit illiberalt demokrati. J?rn ?yrehagen Sunde er professor ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Siste bok: Har eg rettstryggleik? Om den klassedelte rettsstaten og illiberale demokrati (2025). M?teleder:?Anders Johansen

• Sandset, Per Morten & Befring, Anne Kjersti (2025). Personlig ansvar er begrenset i ny helseforskningslov. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 145(Ttidsskriftet). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Svar til statssekret?r Kristian Bekeng om hva endringene i helseforskningloven innb?rer.

• Kj?lstad, Marius M. (2025). Mellom n?ringsfrihet og n?ringsfrekkhet. Fulltekst i vitenarkiv
• Kj?lstad, Marius M. (2025). French legal theory in Norway around 1830. doi: https:/ctad.cnrs.fr/2025/12/04/mille-ans-de-relations-franco-norvegiennes-contacts-culturels-et-transferts-juridiques/. Fulltekst i vitenarkiv
• Kj?lstad, Marius M. (2025). Introduksjon til Kelsens "Om demokratiets vesen og verdi". doi: https:/www.sv.uio.no/tik/forskning/aktuelt/arrangementer/gjesteforelesninger-seminarer/2025/hans-kelsen-om-demokratiets-vesen-og-verdi.html. Fulltekst i vitenarkiv
• L¨¦tourneau-Tremblay, Laura (2025). The Use of International Environmental Agreements in International Investment Law. doi: https:/jura.ku.dk/english/welma/calendar/2025/international-investment-law-and-the-green-transition/. Fulltekst i vitenarkiv
• Befring, Anne Kjersti (2025). Lovkommentarer til tvangsbestemmelsene i psykisk helsevernloven ¡ì¡ì 3-1 til og med 3-3. Karnov lovkommentarer. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det gis en systematisk kommentar til den viktigste bestemmelsen for tvangsinnleggelse og tvangsoppm?te

• Fjordbo, Gullik & S?tervadet, Torkell (2025). H?yesteretts prejudikatskompetanse. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foredrag med rettshistorisk tiln?rming til sp?rsm?let om H?yesteretts prejudikatskompetanse, herunder vedr?rende metoderegler

• Michalsen, Dag (2025). The Code civil of 1804 in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Morten; Ulfstein, Geir & ?sthagen, Andreas (2025). Hva n?, Svalbard? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Svalbardtraktaten fyller hundre ?r i en tid med ?kt geopolitisk spenning.

• Befring, Anne Kjersti (2025). Helseforetaksmodellen og styringen i Nord. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 145.. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Svakhetene med foretaksmodellen viser seg tydelig med hvordan sykehusene i Helse Nord styres. Det gis en gjennomgang av utfordringene i Finnmarksykehuset og der det kan reises sp?rsm?l om hva som er fakta og hvordan det formidles i systemet

• Befring, Anne Kjersti & Sandset, Per Morten (2025). Uheldige konsekvenser av ny helseforskningslov. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 145(15). doi: 10.4045/tidsskr.25.0653. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Motivasjonen for ? endre helseforskningsloven var if?lge lovproposisjonen ? legge til rette for mer og bedre forskning, styrke forskningsdeltakeres rettsvern og sikkerhet samt forenkle formelle prosesser knyttet til forskning. Vi mener at den nye loven bryter med innarbeidet internasjonal lovgivning og anerkjente forskningsetiske normer, som den nylig reviderte Helsinkideklarasjonen . Ogs? Datatilsynet, regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Universitetet i Oslo og NTNU er kritiske

• Befring, Anne Kjersti (2025). Hvorfor m? det norske systemet for Nye metoder endres? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den norske prioriteringsdebatten b?r ha et bredere grunnlag som samsvarer med internasjonale forpliktelser.

• Befring, Anne Kjersti (2025). Nei, mine innlegg handler ikke om den vanskelige prioriteringsdiskusjonen i klinikken. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tidligere direkt?r i Helse Midt RHF og leder for Nye metoder (Beslutningsforum) kritiserer mine uttalelser med overskriften ?Unyansert om prioritering?, i Dagens medisin 21.10.

• Befring, Anne Kjersti (2025). Feil om retten til n?dvendige helsetjenester. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fagdirekt?rene er ikke hevet over loven. De skal innrette seg etter de vedtak Stortinget har fattet. En kultur p? siden av det som er vedtatte rettigheter f?rer til lovbrudd.

• Befring, Anne Kjersti (2025). Kreftpasient f?r ikke kostbar behandling: ¨C Pengene er viktigere enn pasientene. [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Intervju med pasient og med Anne Kjersti Befring og restriksjonene i Norge n?r det gjelder retten til helsehjelp

• Befring, Anne Kjersti (2025). Kritisk til helseforetakenes pengebruk, henger ikke p? greip. [Internet]. NRK. doi: https:/www.nrk.no/norge/professor-mener-pasienttilbudet-blir-darligere_-tross-mer-penger-1.17590160. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Intervju med Anne Kjersti Befring som igangsatte diskusjonen om de s?rsnorske begrensningene i tilgangen til nye behandlingsmetoder og om helseforetaksmodellen. Samme ble det f?rsteoppslaget i nyhetssendingen. Senere ble det debatt i Dagsnytt 18 og 9 Debatten uken etter (9. oktober 2025)

• Kj?lstad, Marius M. (2025). Norge, hans Norge. Anmeldelse av ?smund Svendsen: "Jens Arup Seip. Historikeren og hans land". Klassekampens Bokmagasin. Fulltekst i vitenarkiv
• Kj?lstad, Marius M. (2025). Farvel til Carl Schmitt. Fulltekst i vitenarkiv
• Karlsen, Theodor (2025). Prejudikatsbegrepet: Utvidelse eller utvanning? - Rett24.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er ikke noen gode grunner til at prejudikatsbegrepet b?r brukes om avgj?relser fra underrettsdomstoler, skriver artikkelforfatteren. Lenke: https://rett24.no/articles/prejudikatsbegrepet-utvidelse-eller-utvanning

• Sunde, J?rn ?yrehagen & Graver, Hans Petter (2025). Slik beg?r du statskupp. [Journal]. Advokatbladet. doi: https:/www.advokatbladet.no/hans-petter-graver-jorn-oyrehagen-sunde-presset-pa-rettsstaten/slik-begar-du-statskupp/230771. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Chatboter kan trene p? norske lover: ¨C Jeg er euforisk. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen & Renberg, Tore (2025). ? n?rme seg historia. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Forsvarstale for eit vondt menneske. [Journal]. Vaksdalposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Mellom overtro og kristentro. [Journal]. Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Kari fr? Odda var ?det vondaste menneske i Hardanger?. No kjem forsvarstalen. [Journal]. Hardanger Folkeblad. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Forsvarstale for eit vondt menneske. [Radio]. NRK Lokalradio Vestland. doi: https:/radio-beta.nrk.no/serie/distriktsprogram-vestland/DKSF04010025. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Vondskap og samfunnsmoral. [Radio]. NRK P1. doi: https:/radio.nrk.no/serie/kompass/DMTL36411225. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Magnus Lagab?ters Landslov. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Magnus lagab?ter og. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Eit historisk blikk p? teknologiske omveltningar og utdanning, med utgangspunkt i Landslova. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Den klassedelte rettsstaten. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Hagen min. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Domsstil opp gjennom rettshistoria. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Domstolane, digitaliering og AI. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Har eg rettstryggleik? Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Kristne verdiar og norsk nasjonsbygging. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Forsvarstale for eit vondt menneske. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Forsvarstale for eit vondt menneske. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Forsvarstale for eit vondt menneske. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Forsvarstale for eit vondt menneske. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Forsvarstale for eit vondt menneske. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Tillit og demokrati. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Forsvarstale for eit vondt menneske. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Skaml?ysa. doi: https:/klassekampen.no/artikkel/2025-10-21/skamloysa. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Eg h?par p? ei vekking. doi: https:/www.vl.no/meninger/eg-haper-pa-ei-vekking/10027773. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Forsvarstale for eit vondt menneske. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Dagliglivet p? Vestlandet p? 1600 og 1700 tallet. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Seniorar og kunnskap i det globale og digitale samfunnet. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Har eg rettstryggleik? Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Forsvarstale for eit vondt menneske. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). KLIMARETTSSAKER ¨C EIN FARE ELLER EIN STYRKE FOR DEMOKRATIET? Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Bj?rgvin Kirkeakademi - Menneskesyn og statsutvikling i Norge gjennom 1000 ?r. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Stian ?by (2025). Rett til kaffen: Lovforslaget om aldersgrense for sosiale medier - Universitetsbiblioteket. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Annenhver torsdag inviterer vi til forskningsformidling og kaffe i juridisk bibliotek. Denne gangen skal Stian ?by Johansen snakke om det nye lovforslaget om aldersgrense p? sosiale medier. Den 7. juli sendte Barne- og familiedepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet et forslag til ¡°lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier¡± p? h?ring. Essensen i lovforslaget er at det innf?res en aldersgrense p? 15 ?r for bruk av sosiale medier, og at tilbyderne av sosiale medier plikter ? gjennomf?re alderskontroll. Lovforslaget er problematisk av flere grunner. Den rettslig sett mest ?penbare hindringen for lovforslaget er E?S-retten, som forbyr denne typen mottakerstatregulering. Prinsipielt viktig er ogs? de negative konsekvensene p? ytrings- og informasjonsfriheten ¨C ikke bare for barn, som det er meningen ? sensurere, men ogs? for alle voksne. Folkerettslige problemer har forslaget ogs?, ved at virkeomr?debestemmelsen (lovforslaget ¡ì 3) er s? vid at alle tilbydere av sosiale medier over hele verden underlegges loven.

• Johansen, Stian ?by (2025). NOKUT-podden: "Den om sp?rsm?l som l?ringsressurs". doi: https:/www.nokut.no/utdanningskvalitet/nokut-podden/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan kan studentenes sp?rsm?l bli en ressurs for hele kullet ¨C og ikke bare en enkelt student? I denne episoden snakker vi med Stian ?by Johansen fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo om hvordan digitale diskusjonsforum og sp?rretimer kan bidra til faglig dialog, delekultur og bedre l?ring. Vi f?r h?re om konkrete grep for ? senke terskelen for ? stille sp?rsm?l, og om hvordan undervisere kan f?lge opp p? en m?te som gir verdi for mange.

• Johansen, Stian ?by (2025). FN-dagen 2025: Folkeretten ¨C dei felles spelereglane i verda. [Internet]. Elevkanalen.no. doi: https:/www.elevkanalen.no/samling/fn/produkt/2096/del/16499/artikkel/199528. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  FN vart oppretta den 24. oktober 1945 for ? forhindre ein ny verdskrig, og d? trong ein nye ?spelereglar? for alle land. Dei siste 80 ?ra har FN klart ? forhindre ein ny verdskrig og bidradd til at vi har fleire rettar, og at liva v?re er h?velegare, p? grunn av spelereglane som finst p? tvers av land. FN lagar desse reglane, som ein kallar ?folkeretten?. Men FN passar ogs? p? at desse reglane blir f?lgde. Folkerett er alts? ikkje berre noko for juristar og diplomatar. Folkerett er det rettssystemet som held heile verdssamfunnet saman. Utan desse reglane ville vi hatt ei mykje meir kaotisk og utrygg verd. Med andre ord, folkeretten er viktig for deg og for meg. Dette ser vi n?rare p? i samband med FN-dagen 2025 med temaet ?Folkeretten: Verdas felles spelereglar?

• L¨¦tourneau-Tremblay, Laura (2025). Interpretation of International Investment Law: towards an ecological approach? Fulltekst i vitenarkiv
• Fjordbo, Gullik & S?tervadet, Torkell (2025). H?yesterettsprejudikater krever minst fem dommere - Rett24. Rett24. doi: https:/rett24.no/articles/hoyesterettsprejudikater-krever-minst-fem-dommere. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  P?standen om at ankeutvalgets avgj?relser har prejudikatsvirkning forutsetter at tre dommere kan fastsette normer med samme generelle gyldighet som H?yesterett. Det strider mot Grunnloven ¡ì 88 og lovgivers forutsetninger sett under ett.

• Grimstad-S?fteland, Jan-Erik & S?tervadet, Torkell (2025). Helikoptersaken, H?yesterett | Sl?r alarm i helikoptersaken: ¨C Lignende feil som i trygdeskandalen. [Journal]. Fremover. doi: https:/www.fremover.no/slar-alarm-i-helikoptersaken-lignende-feil-som-i-trygdeskandalen/s/5-17-1434356. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En alarm g?r i retts-Norge idet ?Helikopter-Morten?-saken kan havne i H?yesterett. Rettsekspert Torkell S?tervadet advarer om at lagmannsrettens fagdommere begikk lignende feil som preget NAV-saken.

• S?tervadet, Torkell (2025). Fagdommere bommer p? E?S-rettslig metode. Advokatbladet. ISSN 0801-3020. doi: https:/www.advokatbladet.no/eos-rett-lufttrafikkregler/fagdommere-bommer-pa-eos-rettslig-metode/237293. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ¨C Seks ?r etter trygdeskandalen tolker fagdommerne i en straffesak for H?logaland lagmannsrett E?S-retten uten ? v?re i n?rheten av ? bruke E?S-rettslig metode, skriver stipendiat Torkell S?tervadet.

• Trabolt, Jens & S?tervadet, Torkell (2025). Luftfartsjurist: ¡±Trafikstyrelsens fortolkning af loven er samlet set ikke overbevisende¡± - Nordic Gliding. [Journal]. Nordic Gliding Magazine. doi: https:/nordicgliding.com/luftfartsjurist-trafikstyrelsens-fortolkning-af-loven-er-samlet-set-ikke-overbevisende/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For nyligt gjorde en NG-l?ser opm?rksom p? GDPR-problematikken i, at den danske trafikstyrelse nu rutinem?ssigt kr?ver fuld journalindsigt ved medical-ans?gninger. I det f?lgende svar forklarede styrelsen, at der var fuld lovhjemmel for kravet. S? er sp?rgsm?let; Kan styrelsens fortolkning af lovgivningen klare et "serviceeftersyn"? Svaret er nej, n?r man sp?rger en ekspert i luftfartsjura og EU-ret.

• Kj?lstad, Marius M. (2025). Jurist med sjel. Anmeldelse av Hans Petter Graver, "Rett og anarki. En oppr?rer i H?yesterett". Klassekampens Bokmagasin. Fulltekst i vitenarkiv
• Kj?lstad, Marius M. (2025). "Brand" - et idealistisk samtidsdrama. doi: https:/www.jus.uio.no/forskning/omrader/rettshistorie/arrangementer/andre/20251105-ibsensrett.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Fjordbo, Gullik & S?tervadet, Torkell (2025). P? tide ? stramme inn bruken av prejudikatsbegrepet. Rett24.no. doi: https:/rett24.no/articles/pa-tide-a-stramme-inn-bruken-av-prejudikatsbegrepet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Man kan sp?rre om ankeutvalget i sommer fors?kte ? opph?ye egen praksis til ? bli prejudikater, skriver artikkelforfatterne.

• Kj?lstad, Marius M. (2025). ?Heller Hegel enn Kant?? Norske jurister om stat, samfunn og individ ca. 1814¨C1840. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

• Kj?lstad, Marius M. (2025). Babord i lendet | Klassekampen. Klassekampens Bokmagasin. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Anmeldelse av Per Hem: Statsmannen Gunnar Knudsen - Nu har vi magten, og den skal bli brugt! (2025)

• Kvinnegard, Marte (2025). Accessibility in Legal Education for Deaf Signers. Fulltekst i vitenarkiv
• Bull, Benedicte & H?gest?l, Sofie Alexandra Engli (2025). Etter fredsprisen - hva n? Venezuela. doi: https:/podcasts.apple.com/dk/podcast/304-etter-fredsprisen-hva-n%C3%A5-venezuela/id1617426775?i=1000732277643. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Latin-Amerika-ekspert Benedicte Bull er tilbake i studio. Bull er statsviter og professor ved Universitetet i Oslo og har selv m?tt fredsprisvinner Maria Corina Machado. Hvorfor har reaksjonene til proklameringen av fredsprisen v?rt s? blandede? Hvorfor knytter hun seg s? tett til Donald Trump? Og hvem vil egentlig komme for ? motta fredsprisen ettersom vinneren selv lever p? hemmelig adresse i skjul for Maduro-regimet?

• Kvinnegard, Marte & Eriksen, Christoffer Conrad (2025). Stortinget overs? behovet for ? gj?re Grunnloven tilgjengelig p? tegnspr?k. doi: https:/rett24.no/articles/stortinget-oversa-behovet-for-a-gjore-grunnloven-tilgjengelig-pa-tegnsprak. Fulltekst i vitenarkiv
• Befring, Anne Kjersti (2025). Helseforetaksmodellen og styring i nord. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0559. Fulltekst i vitenarkiv
• Fjordbo, Gullik & S?tervadet, Torkell (2025). Har regjeringen rett til ? opptre i straffesaker i H?yesterett? Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(6), s. 444¨C444. doi: 10.18261/lor.64.6.6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen unders?ker om rettskildene underst?tter at regjeringen kan opptre i straffesaker etter analogi fra tvisteloven ¡ì 30-13, slik H?yesteretts ankeutvalg har lagt til grunn i flere avgj?relser.

• S?tervadet, Torkell (2025). Trygdeskandalen og potensialet for nye rettsanvendelsesfeil. doi: https:/uit.no/project/trygd/nyheter/artikkel?sub_id=911355. Fulltekst i vitenarkiv
• Brennen, Tim & Blandhol, Sverre (2025). Vitner og deres forklaringer: Troverdighet, p?litelighet og korrekthet. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(6), s. 425¨C439. doi: 10.18261/lor.64.6.5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I mange rettssaker fremkommer det motsigende, gjensidig utelukkende forklaringer slik at et grunnleggende, krevende og sammensatt sp?rsm?l for retten blir hvem man skal tro p?. Psykologien har lenge skilt mellom troverdighet som en helhetlig vurdering av en person, og p?litelighet som g?r p? hvorvidt forklaringen til personen faktisk stemmer. Denne artikkelen argumenterer for at det er nyttig ? skille disse fra korrekthet, og presenterer en visuell modell av forholdet mellom disse begrepene. Denne modellen viser p? hvilke m?ter et inntrykk man har av en persons troverdighet, likevel kan v?re feil. Den kobler begrepene troverdighet, p?litelighet og korrekthet til l?gndeteksjon og hukommelsessvikt, samtidig som den viser at tilst?elser kan forst?s innenfor den samme modellen som andre forklaringer.

• Johansen, Stian ?by (2025). Nyhetsmorgen: Aldersgodkjenning p? sosiale medier m? droppes. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Stian ?by (2025). Dette mener norske jurister om Israel og ?folkemord?. [Journal]. Dagen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er sv?rt vanskelig ? bevise et folkemord, men blant norske jurister r?der det n? lite tvil.

• Gr?nnings?ter, Andrea Vige & Hellum, Anne (2025). JURK og kvinneretten 50 ?r. Kritisk juss. ISSN 0804-7375. 2025 2-3, s. 63¨C69. doi: https:/www.scup.com/doi/10.18261/kj.51.2-3.1. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Stian ?by (2025). H?ringssvar ¨C forslag til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier. doi: https:/obykanalen.no/2025/10/08/horingssvar-forslag-til-lov-om-aldersgrense-for-bruk-av-sosiale-medier/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den 7. juli sendte Barne- og familiedepartementet samt Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet et forslag til ¡°lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier¡± p? h?ring. Essensen i lovforslaget er at det innf?res en aldersgrense p? 15 ?r for bruk av ¡°sosiale medier¡±, og at tilbyderne av ¡°sosiale medier¡± plikter ? gjennomf?re alderskontroll. Den foresl?tte loven definerer ¡°sosiale medier¡± s? vidt at kravet til alderskontroll vil ramme alle internettjenester som lar brukerne opprette en profil og knytte kontakt med andre brukere, samt gj?r det mulig ? laste opp og publisere innhold uten redaksjonell kontroll. I h?ringssvaret peker jeg p? det jeg mener er de mest sentrale rettslige problemene med lovforslaget. Prinsipielt viktigst er de negative konsekvensene p? ytrings- og informasjonsfriheten ¨C ikke bare for barn, som forslaget tar sikte p? ? sensurere, men ogs? for alle voksne. For eksempel vil jeg tippe at en del voksne kan avst? fra ? bruke helt lovlige sosiale medier som kanskje ikke oppleves som ¡°stuerene¡± (tenk Gaysir.no eller Tinder) dersom de blir bedt om ? logge inn med BankID n?r de skal registrere en konto.

• Syse, Aslak (2025). Forholdsmessighet fra mange synsvinkler. Michael. ISSN 1893-9651. 22(3), s. 294¨C296. Fulltekst i vitenarkiv
• Haram, ?se & Baste, ?ystein Fl? (2025). Algoritmisk beslutningsst?tte ¡ª svarer forvaltningsretten p? utfordringer ved saksbehandlernes bruk av prediksjoner? Fulltekst i vitenarkiv
• Haram, ?se & Baste, ?ystein Fl? (2025). Algoritmisk beslutningsst?tte ¡ª svarer forvaltningsretten p? utfordringer ved saksbehandlernes bruk av prediksjoner? Fulltekst i vitenarkiv
• Baste, ?ystein Fl? & Haram, ?se (2025). Algorithmic decision support in public administration ¨C How does the law address the challenge of automation bias? Fulltekst i vitenarkiv
• Baste, ?ystein Fl? (2025). Adolescents¡¯ techno-legal consciousness in schools. Fulltekst i vitenarkiv
• Michalsen, Dag (2025). Grunnloven ¡ì 2: Hva er "v?r kristne og humanistiske arv" i Grunnlovens forstand? Fulltekst i vitenarkiv
• Johann, Ruben Leiss, & Anastasia, Kluge, (2026). Necessary or Redundant? Human Rights Safeguards in the UN Cybercrime Convention Is the explicit inclusion of human rights safeguards in non-human rights treaties, such as the UN Cybercrime Convention, legally necessary under international law? Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Nicola, Strain, & Sarah, Stenner, (2026). Paris Expectations Article 2(1)(c) of the Paris Agreement and the redefining of Legitimate Expectations in International Investment Law. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Linnerud, Mia Andersen (2025). What does the concept of due diligence as a standard of conduct entail within a context of climate change? Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Due diligence is a significant concept within international environmental law. It is the standard of care with which a primary norm or obligation needs to be implemented. The primary norm can be customary norm or a treaty-based norm and is not limited to the principle of harm prevention. Due diligence serves as a normative benchmark for State conduct, ensuring that States take urgent, effective and efficient measures to mitigate climate change. In this thesis, due diligence is analysed in the Paris Agreement, customary international law, and the law of the sea. Due to the urgency of the climate crisis and the risk of irreversible harm, the standard of due diligence must be stringent.

• Hammerseth, Sandra Stamm (2025). The Ljubljana-The Hague Convention: Challenges of including substantive provisions in a procedural treaty. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilssen, Ingrid Nerem (2025). Constructing Justice: The Theory and Practice of the 'Interests of Justice' Provision in Article 53 of the Rome Statute for the International Criminal Court. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Coenders, Floris Rudolf Frederique M (2025). Artificial intelligence and targeting under international law: a comparative case study of the 2021 and 2023 military operations in the Gaza Strip. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines the lawfulness of the Israeli Defense Force's (IDF) use of artificial intelligence (AI) systems during the 2021 and 2023 military operations in Gaza. The research question focuses on whether the IDF's reliance on AI systems for targeting purposes complies with international humanitarian law (IHL). The methodology includes a legal analysis of IHL rules and a comparative case study of the two military operations. Key findings indicate that while AI systems like the Gospel and Lavender can be lawful if used appropriately, the alleged Where's Daddy system is likely to breach IHL due to its systematic targeting of family homes. The thesis underscores the importance of human control in AI-enabled warfare and highlights the impact of conflict classification on the lawfulness of AI use.

• Maekelae, Roope Erik Mikael (2025). Europe and the Geopolitical Threats to Its Energy Security - Are Current International Legal Responses Sufficient? Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Moe, Sofie (2025). Balancing security against radicalization and the protection of human rights. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Brittan, Elizabeth Charlotte (2025). Does the Paris Agreement Crediting Mechanism Establish an Effective and Sustainable International Carbon Market? Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  As the world faces an escalating climate crisis, the Paris Agreement Crediting Mechanism (PACM) offers a promising solution in the form of an emerging international carbon market. This thesis explores the framework of PACM, established under Article 6.4 of the 2015 Paris Agreement, to assess its potential in creating an effective and sustainable carbon market. This research comes at an exciting time with recent regulatory updates from COP 29 in Baku, PACM is nearing operationalisation after a decade of development. This research undertakes a rigorous analysis of PACM's regulatory framework, contrasting it with its predecessor, the Clean Development Mechanism (CDM), to discover its advancements and challenges. The study focuses on key criteria of environmental integrity, sustainable development, transparency, and market accessibility to determine the likely effectiveness and sustainability of this market. Ultimately, this study posits that while PACM may not constitute a universal remedy, it represents a critical advancement in the global endeavour to mitigate climate change. By fostering genuine additional mitigation efforts and prioritising sustainable development, PACM holds the potential to significantly contribute to the objectives of the Paris Agreement. However, its success will depend on the collective commitment of the international community to support and refine this innovative market mechanism.

• Alme, Kristin (2025). The Value of Recognizing Gender Apartheid as a Crime Against Humanity - A Feminist Analysis. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Focusing on Afghanistan as a case study, this thesis explores the applicability of the term "gender apartheid" to describe the Taliban's institutionalized system of gender-based oppression, identifies an accountability gap in international law for addressing gender-based crimes, and explores the value of codifying gender apartheid in the forthcoming Crimes Against Humanity Convention. This thesis situates gender apartheid within the broader context of gender-based discrimination and violence. Exploring the historical and legal evolution of apartheid, it applies a feminist lens to highlight parallels between systems of racial and gender-based oppression. It critiques the limitations of existing frameworks in addressing gender-based crimes and argues that codifying gender apartheid would complement these frameworks. This thesis further emphasizes the symbolic and practical significance of recognizing gender apartheid, particularly in stigmatizing such systems of oppression, promoting accountability, and empowering affected groups, such as Afghan women, girls, and LGBTQI+ persons, in their pursuit of justice. This thesis underscores the urgent need for the international community to address the paradox in international law, which condemns racial apartheid yet fails to extend similar recognition to systems of institutionalized gender oppression. Codifying gender apartheid in the Crimes Against Humanity Convention would not only strengthen international law but also serve as a mobilizing tool to pressure regimes like the Taliban and preemptively create accountability for future systems of institutionalized gender-based oppression.

• Pashaeva, Nariat Magomedmasarovna (2025). The scope of ¡®self-judgment¡¯ in Article XXI(b)(iii) in the GATT. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Gonzales, Carizza Joy Yap (2025). Combatting Terrorist Financing with Soft Law: Analyzing the FATF Recommendations on Terrorist Financing and the Countering Financing of Terrorism in the Philippine context. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Sheridan, Olivia Francisca (2025). Enforcing Sustainability in the EU Textile Sector: A Legal Analysis of the Ecodesign for Sustainable Products Regulation, and its Departure from Previous Frameworks. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Azab, Yazan (2025). Hate Speech and International Criminal Law in the Age of Social Media: The Prosecution of Online Hate Speech as the Crime Against Humanity of Persecution in the Context of the ICC, Facebook and Myanmar. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hate speech and its dissemination through various forms of media have historically played a crucial role in the commission of core international crimes. International criminal law has tackled this issue through landmark cases in Nuremberg's International Military Tribunal, the International Criminal Tribunals for the former Yugoslavia and Rwanda. However, the advent and proliferation of the use of social media has led to new avenues to commit violations of international criminal law through state-sponsored disinformation campaigns. This novel and decentralised form of media, therefore, poses new and unadjudicated legal challenges in the realm of international criminal law. This thesis examines the legal challenges and developments associated with prosecuting online hate speech as a crime against humanity of persecution. The analysis will focus on the possible International Criminal Court case against Min Aung Hlaing and his alleged commission of the crime against humanity of persecution. The alleged hate speech spread on Facebook both by Hlaing himself and through covert military campaigns of disinformation will be analyzed through previous caselaw and current approaches to the Rome Statute.

• Veder, Beatrijs Martha (2025). Why Should we care? A study on the legal protection of migrant domestic workers in the Netherlands through a Marxist-feminist lens. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Tangen, Martinius Enzell (2025). Causation in Climate Change Litigation: A Bottom-Up, Comparative Approach. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Cetinkaya, Suad (2025). Tax Carve-Out Clauses in International Investment Agreements: Balancing Sovereignty and Investor Protection. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis analyses the treatment of taxation measures under international investment agreements (IIAs), with a particular focus on the functionality and effectiveness of tax carve-out clauses. It examines the interpretation of these clauses by tribunals in investment arbitration, reflecting notable cases such as EnCana v. Ecuador, Burlington v. Ecuador, and Yukos v. Russia. The study identifies the legal threshold at which tax measures may be considered expropriation, the conditions under which tribunals may override carve-out protections, and the role of proportionality, intent, and public purpose in this assessment. Findings suggest that tax carve-out clauses are generally effective in preserving fiscal autonomy, but they are not absolute; measures that are discriminatory, disproportionate, or enacted in bad faith may still breach treaty protections. The thesis concludes with practical recommendations for treaty writers and legislators to improve clarity, predictability, and balance between protecting investors and respecting sovereign rights.

• Letterie, Claire Catharina (2025). Baselines, maritime zones and statehood in the event of climate change related sea level rise. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Cecilie, Hellestveit, & Barbara, Adams, (2025). Energy Infrastructure and Warfare The Legality of Targeting Downstream Energy Infrastructure. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis reviews the legality of Russian attacks on Ukrainian downstream energy infrastructure under International Humanitarian Law (IHL) in the international armed conflict beginning in 2022. It focuses on electricity generation, transmission, and heating infrastructure that directly supports civilian life while also sustaining modern military operations, making such objects inherently dual-use. The thesis identifies the treaty-based targeting rules governing international armed conflict, distinction, proportionality, and precautions in attack, and analyzes how these rules are interpreted in selected State military manuals and expert manuals. This analysis reveals divergence in how military advantage, civilian harm, and foreseeability are assessed, particularly in relation to reverberating effects on civilians. Two interpretive approaches are identified: an operationally-oriented interpretation emphasizing military necessity, and a protective-oriented interpretation prioritizing civilian harm mitigation. These frameworks are applied to a review of Russian attacks based on findings of the UN Commission of Inquiry on Ukraine and the UN Human Rights Monitoring Mission in Ukraine. The analysis highlights the systematic nature of the attacks, their humanitarian impact, and their implications for future interpretations of targeting law and accountability.

• Ruben, Leiss, Johann & Walter, Seyl, Gabriel (2025). Lessons from Existing International Organizations: The Functions of an International AI Agency. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis explores the proposition of establishing an International AI Agency (IAIA) to mitigate the risks posed by advanced AI systems. It identifies extreme AI risks that may warrant international governance. Through a functional comparative analysis of six existing international institutions, the thesis distills regulatory mechanisms used to manage global safety and security risks. It finds that international organizations mitigate risks through a variety of substantive functions and compliance mechanisms. Building on these insights, the thesis proposes eight potential IAIA functions and illustrates their application to AI governance, demonstrating the feasibility and relevance of international institutional approaches to advanced AI risk mitigation.

• Str?m, Arnesen, Lars Andre & Aikaterini, Karamali, (2025). Regulation (EU) 2024/1689: A Philosophy of Science Approach to Selected Challenges Relating to the AI Act. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This interdisciplinary thesis examines selected challenges and critiques of the AI Act (Regulation (EU) 2024/1689) from a philosophy?of?science perspective. It asks whether naturalism (positivism) ¡ª with its ontological, epistemic and methodological commitments ¡ª constitutes an underlying common cause of main challenges to the Act¡¯s application and effectiveness. Using a purposive, critical literature review of critiques, I classify the issues into three thematic areas: (i) challenges arising from inherent AI system flaws; (ii) challenges concerning human autonomy and fundamental rights ¡ª and, more broadly, democracy and social processes (including a subcategory on human oversight in high-risk systems); and (iii) challenges to compliance and enforcement. My findings indicate that naturalistic commitments constitute an underlying common cause of the challenges in these three areas. I offer reflective commentary on the ¡°AI¡± discourse and on the use of the concept of ¡°autonomy¡± for AI systems. I argue that designers embed agency in AI systems; that decision-making in high-risk contexts is a unified sequence of phases; and that restricting human agency (human oversight) in only some phases results in the loss of the AI operator¡¯s agency. A further implication of this analysis is that where a risk from a high-risk AI system materializes as harm to autonomy or fundamental rights, the AI operator is often not a novus actus ¡ª designers should therefore bear liability for this harm. This implication is noted in the Conclusion. Understanding the philosophy of science behind these challenges clarifies the methods and value commitments that shaped specific regulatory choices in the AI Act and points to root causes and practical avenues for EU AI governance.

• Christina, Voigt, & Petra, Montague-Sylvester, (2025). Analyzing the legal implications in international law of the United States' 2025 withdrawal from the Paris Agreement. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Abstract and files will be published: 2026-12-15

• Anna, Vyshniakova, & Lumini?a, Garaba, (2025). Legal challenges when using OSINT as evidence in international criminal proceedings. Lessons learned from Ukraine. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  As more human activities and communication move online, information that may be relevant for international criminal investigators is publicly available on the Internet. This is the field of OSINT. International criminal proceedings have much to gain from using OSINT as evidence, but they need to address the legal challenges, too. These challenges are described ¨C from ensuring that information is authentic to documenting its chain of custody ¨C, and then the study turns to Ukraine for solutions. Ukrainian authorities were quick to see the benefits of using all available means to document crimes committed since the beginning of the Russian full-scale invasion. The solutions found by the legislature, by prosecutors who cooperate with local NGOs and by judges who interpret the law in light of its purpose can serve as a model. Based on this model, the study identifies several lessons that the international criminal law system can learn from Ukraine in order to make the best use of OSINT in its mission for accountability.

• Juan-Pablo, P¨¦rez-Le¨®n-Acevedo, & Johanna, F?hnrich, (2025). Integrating Gender into International Climate Law at the HRC and CEDAW: A Feminist Legal Analysis. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Climate change is not a gender-neutral phenomenon. Extensive empirical evidence demonstrates that women are disproportionately affected by climate-related harms due to pre-existing structural inequalities. However, the legal implications of these gendered impacts remain underdeveloped in international climate adjudication. This thesis examines how gender has been considered in climate-related contexts by two United Nations treaty bodies: the Human Rights Committee (HRC) and the Committee on the Elimination of Discrimination against Women (CEDAW). Through a qualitative analysis of these treaty bodies¡¯ outputs ¨C including Individual Communications, General Comments and Recommendations, and Concluding Observations ¨C this study maps and critically evaluates the extent to which gendered dimensions of climate change are addressed in these documents. The findings reveal significant differences between the two committees. While the HRC has begun to recognize climate change as a threat to core civil and political rights, its jurisprudence remains largely gender-neutral and individualistic, failing to engage with structural and intersectional inequalities. In contrast, the CEDAW Committee, particularly through General Recommendation No. 37, conceptualizes climate change as a structural human rights issue that exacerbates gender inequality and requires transformative, gender-responsive state action. Drawing on feminist legal theory, particularly dominance theory and intersectional feminism, this thesis argues for a more coherent, intersectional, and gender-sensitive approach to climate adjudication across the treaty bodies. It concludes that integrating feminist perspectives into international climate law is essential to adequately address the complex and unequal human rights impacts of the climate crisis.

• Christina, Prof. Dr. Voigt, & Julie, de Jong, (2025). In Search for Durable Solutions: Unravelling protection mechanisms for displacement associated with the impacts of climate change under international human rights law, international refugee law and international climate change law. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  At approximately 1.1¡ãC of human-induced global warming relative to the global surface temper-ature before 1900, the impacts of climate change are affecting every region worldwide, driving the forced movement of people. This challenges existing protection mechanisms in international human rights law and international refugee law regarding internal and external displacement. Since 2010, the UN Climate Regime has incorporated climate-related displacement into its agenda. This thesis examines whether and to what extent the incorporation of displacement into this regime bridges protection gaps left by international human rights law and international refugee law. Drawing on a doctrinal analysis of the UNFCCC and the Paris Agreement, the study examines legal obligations, principles and compliance mechanisms to assess the role of international climate change law in protecting against displacement. This thesis finds that the incorporation in the loss and damage workstream, anchored in Article 8 of the Paris Agreement, provides limited accountability and compensation mechanisms to minimise, avert and address displacement. The law on state responsibility for internationally wrongful acts provides the most suitable avenue for accountability and reduces the risk of displacement, although it may not restore all damages, leaving inhabitants still searching for dignified living conditions. By analysing these limitations and complementarities, the research contributes to debates on equitable responsibility allocation and legal pathways towards durable solutions for climate-related displacement.

• Hannah, Birkenk?tter,; Henrik, Knutsen, Carl & Emma, Bruhn, (2025). The Influence of Regime Type on the Law of Head of State Immunity. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Abstract will be published: 2028-12-15

• Ruben, Leiss, Johann & Grace, Johnson, (2025). Defending Culture in Contemporary Conflict: Legal Responses to Intentional Cultural Destruction and the Debate on "Culturicide". Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  While various instruments offer mechanisms for cultural protection and others explicitly illegalise genocide, the gap in international law regarding cultural destruction and the debated concept of cultural genocide remains. Although international law contains varied definitions, cultural heritage is generally understood to encompass both tangible and intangible elements: physical cultural property and intangible cultural practices which communities recognise as essential to their cultural identity. Despite Lemkin¡¯s instruction for its inclusion, there are no substantive iterations of cultural genocide in international treaties, conventions or otherwise. In this context, this thesis interrogates the sufficiency of the international legal framework in addressing the intentional destruction of cultural heritage in armed conflict. This thesis seeks to clarify whether, despite its disadvantages, the current framework sufficiently recognises cultural destruction as a distinct phenomenon and rises to meet the challenges it entails.

• Andre, Str?m Arnesen, Lars & Theodora., Dregelid, (2025). Between Accuracy and Fairness: Reconciling GDPR Principles in the Age of AI A Study of the Accuracy and Fairness Principles in Relation to Artificial Intelligence. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines the relationship between the accuracy and fairness principles under the General Data Protection Regulation (GDPR) in the context of artificial intelligence (AI), with a particular focus on predictive AI systems. As AI becomes increasingly embedded in decision-making processes across sectors such as credit scoring, recruitment, and healthcare, tensions arise between the GDPR¡¯s requirement that personal data be accurate and its broader mandate that processing be fair and non-discriminatory. The research investigates four key dimensions: (1) the legal meaning and scope of accuracy in EU data protection law; (2) the applicability of the accuracy principle to AI-generated inferences; (3) the content and structure of the fairness principle, especially its substantive dimension as non-discrimination; (4) and the theoretical and jurisprudential frameworks for balancing principles in EU fundamental rights law. The analysis demonstrates that accuracy is purpose-relative and that both insufficient and excessively granular accuracy can produce unfair and discriminatory outcomes. It further argues that inferences generated by AI containing information on an identified or identifiable natural person qualify as personal data and should therefore fall within the scope of the accuracy principle, contrary to certain restrictive interpretations in existing case law. Regarding fairness, the thesis distinguishes procedural from substantive fairness and emphasises the latter¡¯s importance in mitigating AI-driven discrimination. Drawing on European Court of Justice (ECJ) and European Court of Human Rights (ECtHR) jurisprudence, the thesis proposes a structured balancing approach that accounts for the density and relative weight of each principle in context. The conclusion offers guidance for reconciling accuracy and fairness in AI systems in a manner that upholds the protective aims of the GDPR and ensures meaningful safeguards for data subjects.

• Gro, Nystuen, (2025). Business in conflict zones: Corporate Actors, Complicity and Accountability. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• May-Len, Skilbrei, & Nea, Kontula, (2025). On the border practices at the EU¡¯s external borders : Identifying victims and presumed victims of human trafficking. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of this thesis is to clarify the scope of MS¡¯ positive obligations to identify, protect and assist victims and presumed victims of human trafficking under Anti-Trafficking Convention, ECHR and EU Anti-Trafficking Directive. More specifically, the thesis examines how border management practices at the EU¡¯s external borders must be carried out in order to comply with these human rights obligations and remain legitimate in relation to individuals who may be victims of human trafficking. This thesis finds that although MS have a legitimate interest in maintaining effective border control and ensuring overall border security, these objectives must be pursued in a manner consistent with their human rights obligations towards third-country nationals, including victims and presumed victims of human trafficking. As a result, border management at the Union borders cannot operate in a purely mechanical manner driven predominantly by security considerations. In essence, for border practices to comply with MS¡¯s human rights obligations towards these individuals and remain legitimate, they must be carried out in a way that enables individual assessments in accordance with the applicable law. Documented pushback practices at the EU¡¯s external borders undermine this requirement and raise serious human rights concerns when third-country nationals are returned without any assessment of their vulnerability and protection needs. Although implementing such assessments can be challenging in high-pressure contexts involving a large number of arrivals, adequate measures remain essential. When MS fail to correctly identify victims of human trafficking, they ultimately deny these individuals access to the rights, protection, and assistance measures to which they are legally entitled.

• Christina, Voigt, & Hylland, Medi?s, Emma (2025). State Rights and Duties to Protect Subsea Infrastructure. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Subsea infrastructure has become critical to global connectivity, energy supply, and economic stability. Incidents demonstrate that sabotage of such infrastructure poses not only security risks but also serious environmental threats. Despite this, international law lacks a dedicated regime for the protection of subsea infrastructure, forcing reliance on a patchwork of rules. This thesis examines states¡¯ rights and duties under international law to protect subsea infrastructure from sabotage. The analysis is grounded primarily in UNCLOS and international environmental law and focuses on preventive measures. Using a doctrinal methodology, the thesis analyses treaties, customary international law, jurisprudence, and principles of international law, examining state rights and duties with regards to monitoring, enforcement, and prosecution of sabotage of subsea infrastructure. It argues that existing law provides states with broader preventive rights and more extensive obligations than is often assumed, particularly when UNCLOS is interpreted in light of its environmental provisions. The thesis concludes by proposing a coherent framework for preventive state action and identifying remaining legal gaps.

• Andre, Arnesen, Lars & Ricardo, Sanchez, Melrich (2025). Beyond Death: Examining the Present and Exploring the Future of Post-Mortem Personal Data in the EU. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The General Data Protection Regulation (¡°GDPR¡±) is the EU¡¯s primary regulatory instrument for personal data protection and is praised as the gold-standard when it comes to the same . Despite being thoroughly comprehensive on the surface, the GDPR is nevertheless lacking in regard with the regulation of the personal data of the dead or post-mortem personal data. The GDPR, through recital 27, categorically rejects to regulate post-mortem personal data and leaves the regulation of the same to the EU¡¯s member states. this study pursues to answer queries that are arguably rudimentary concerns when it comes to post-mortem personal data. This research generally inquires: Under current EU laws, who owns or controls post-mortem personal data? Additionally, through viewing post-mortem personal data through an intellectual property and contract law lens, is it possible to construct a legal framework upon which post-mortem personal data ownership or control can be based on? based on the legal examination done in this study, there is no singular answer to the question of ownership or control of post-mortem personal data, as it appears that the same requires further regulation for anyone to be able to supply a definite answer. It is an area of law that is arguably still in its nascency despite of its subject matter¡ªpersonal data¡ªbeing one of the most significantly researched legal concepts of today. Through intellectual property and contract law, the study explored the possibility of how post-mortem personal data can be regulated, yet despite of this, without an overarching regulatory framework that decides how the same should be regulated, only the theoretical can be the answer to these queries.

• Geir, Ulfstein, & Tr?mborg, Martin, Adrian Cyril (2025). The Prohibition against Supplying War Material to Belligerents in the 1907 Hague Convention XIII in Contemporary International Law ¨C The Legal Case of Assisting Victims of Aggression. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Abstract will be published: 2030-11-10

• Baste, ?ystein Fl?; Cyndecka, Malgorzata Agnieszka; Esayas, Samson Yoseph; Langford, Malcolm; Lison, Pierre & Weitzenboeck, Emily Mary (2025). Open Justice Data in Europe: A Patchwork. Social Science Research Network. doi: 10.2139/ssrn.5207840. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The publication of court judgments is essential to upholding rule of law and democratic norms as well as facilitating legal research, and new legal technologies. However, many European states struggled to transition to online publication at scale. In this article we address three questions: what are the obligations of states to publish judgments; which states are making progress; and what are the challenges and solutions in ensuring greater publicity? We examine the overarching duties in the ECHR and EU law and the relevant legal requirements and practice in 12 national jurisdictions and two regional courts. Our findings show tremendous variation in duties and practice, and identify barriers to progress (legal, organisational, and budgetary) but also promising innovative solutions in certain jurisdictions. Ultimately, while this publication diversity provides a form of experimental governance, it would be timely to move towards common standards and approaches.

• Nilsen, Tove Wulff & Stigen, Jo Martin (2025). Prosecuting the International Crime of Terrorism: Legal Ambiguities and Challenges. UiT Norges arktiske universitet. ISSN 9788293021520. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis addresses the prosecutorial challenges associated with the international crime of terrorism. Currently, this crime is recognised only as a treaty-based or transnational crime. It is not considered a core crime as enshrined in the Rome Statute of the International Criminal Court. Additionally, the prohibition of terrorism has probably not yet reached the level of a peremptory norm (jus cogens) within customary international law. A central issue, which runs like a red thread throughout the thesis, is the international legal community¡¯s ongoing failure to agree upon a unified definition of the concept of terrorism. The crime is prosecuted in national courts, with each state exercising its own definitional discretion. The definitional issue has been raised in a few international tribunals, such as the International Criminal Tribunal for the Former Yugoslavia (ICTY) and the Special Tribunal for Lebanon (STL), as part of violations of crimes against humanity and in a highly controversial interlocutory decision. However, the definition of the crime as such remains elusive, with a myriad of legal consequences, one of them being the principle of legality, nullum crimen sine lege. This thesis touches upon various interdisciplinary legal aspects, as global political decisions also influence legal discussions within international law and international criminal law. Throughout this research, I am analysing the legal landscape, both historically and contemporarily, to establish a comprehensive and coherent overview of the prosecutorial challenges and complex legal processes involved with the international crime of terrorism. Ultimately, this research seeks to help create a more unified prosecutorial system for addressing the crime of terrorism and potential future developments within the realm of international criminal law.

Se alle arbeider i NVA