IOR-mandagsnytt 27.juni 2022

• Farseth?s, Hans Christian & L?vlie, Anders (2025). Lovdatas nye KI-s?k. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(9), s. 626¨C647. doi: 10.18261/lor.64.9.4. Vis sammendrag

  Artikkelen beskriver og vurderer Lovdatas nye s?kemotor KI-s?k. Det argumenteres for at den i liten grad er basert p? bruk av nye, generative spr?kmodeller, og det stilles sp?rsm?l ved om den, slik Lovdata p?st?r, er ?nyttig som hjelpemiddel? for jurister.

• Befring, Anne Kjersti (2025). Pandemier som en trussel mot rettsstaten. I Arnesen, Finn; Lohne, Kjersti; Michalsen, Dag & Sand, Inger Johanne (Red.), Rettsvitenskap og samfunnsengasjement: Festskrift til Hans Petter Graver. Universitetsforlaget. ISSN 9788215075297. s. 26¨C55. Vis sammendrag

  Kapittelet handler om pandemier som trussel mot rettsstaten og pandemireguleringer som skal beskytte samfunn og befolkningen mot skade. Koronapandemien ga verdifull erfaring med det internasjonale 澳门葡京手机版app下载et og befolkningsrettede tiltak ble benyttet over en lang periode. Hans Petter Gravers rolle i den offentlige debatt om h?ndteringen av pandemien trekkes frem n?r det gjelder enkelte av temaene.

• Karlsen, Theodor; Bj?rnvik, Arve Martin Hyldmo & Johansen, Johnny (2025). Refleksjoner om revisjon av entreprisekontrakter. I Lie, Markus Hoel; Steinsvik, Kine; Magnussen, Roger Stelander; Solheim, Stig H.; Eriksen, Gunnar Ketil; Pedersen, Jussi Erik; Ravna, ?yvind & Falkanger, Aage Thor (Red.), Vidsyn og skj?nn : festskrift til Jens Edvin A. Skogh?y p? 70-?rsdagen 16. februar 2025. Universitetsforlaget. ISSN 9788215067414. s. 76¨C92.
• Johnsen, Jon T. (2025). Offentlig rettshjelp til romkvinner i Bulgaria. I Hellum, Anne; Gr?nnings?ter, Andrea Vige; Stokke, Mira Sofie & Patursson, Fr?ydis (Red.), 50 ?r i frontlinjen for kvinners rettigheter. Festskrift for Juridisk r?dgivning for kvinner (JURK). Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISSN 9788205607873. s. 313¨C330.
• S?tervadet, Torkell (2025). Utledes E?S-statenes plikter av EU-lovgivning eller av traktatreglene om likebehandling og fri bevegelighet? Tidsskrift for Rettsvitenskap. ISSN 0040-7143. 138(4), s. 454¨C454. doi: 10.18261/tfr.138.4.1. Vis sammendrag

  Trygdeskandalen avdekket at verken forvaltningen eller domstolene bestandig treffer i vurderingen av hvilke E?S-rettslige plikter staten er underlagt. Feil har oppst?tt fordi den E?S-rettslige pr?vingen av nasjonalt regelverk har skjedd p? ukorrekt eller utilstrekkelig grunnlag. STX-sakskomplekset og hyttekarantenesaken viser at liknende feil kan oppst? p? andre rettsomr?der. Denne artikkelen unders?ker om statenes plikter i relasjon til et bestemt rettssp?rsm?l f?lger av diskriminerings- og restriksjonsforbudene i E?S-avtalens hoveddel, E?S-innlemmet EU-lovgivning, eller begge deler. Artikkelen behandler ogs? den parallelle problemstillingen om EU-statenes plikter tilsvarende f?lger av prim?rrett, sekund?rrett eller begge deler. Unders?kelsen tar utgangspunkt i homogenitetsm?lsettingen i E?S og de EU-rettslige prinsippene om kompetansefortrengning og EU-rettens forrang. Betydningen av valgt reguleringsteknikk, herunder reguleringens dybde og bredde, blir s?rlig analysert. Endelig unders?kes om det har betydning for rettsgrunnlagenes anvendelighet at nasjonal rett i randsonen av sekund?rrettens virkeomr?de kan hindre sekund?rrettens fulle og effektive virkning.

• Magnussen, Svein & Stridbeck, Ulf (2025). Vurdering av troverdighet som rettslig bevis: En vitnepsykologisk kommentar til H?yesteretts dom 2025-458-A. Tidsskrift for strafferett. ISSN 1502-685X. 25(3), s. 289¨C297. Vis sammendrag

  Sammendrag Vitnepsykologisk forskning har dokumentert at vurderinger av troverdighet er p? sjanseniv?. Det inneb?rer at isolerte vurderinger av hvordan tiltalte, forn?rmede eller vitner fremst?r og forklarer seg i retten, i frav?r av uavhengige bevis, er et tynt grunnlag for en fellende dom. Noe i utakt med denne forskningen uttalte H?yesterett i 2011 at i enkelte saker hvor det ikke foreligger andre bevis, m? retten som utgangspunkt kunne bygge en fellende dom p? en vurdering av tiltaltes, forn?rmedes eller vitners troverdighet. H?yesterett har n? med HR-2025-458-A, mer enn 20 ?r etter at resultatene av denne forskningen var velkjent, tatt h?yde for at troverdighetsvurderinger alene ikke b?r f?re til en fellende dom, slik 2011-uttalelsen kan leses som. Dette er en viktig presisering i et rettssikkerhetsperspektiv. Dommen tar imidlertid ikke opp et annet problematisk aspekt ved slike saker, nemlig at i tvetydige situasjoner kan tiltaltes, forn?rmedes eller vitners fortellinger p? den ene siden fremst? som sanne, men p? den andre siden v?re objektivt feil. Retten m? v?re seg bevisst hukommelsens iboende feilbarlighet.

• Nordrum, Jon Christian Fl?ysvik & Kvinnegard, Marte (2025). Teaching Law in Sign Language: Including Signers in Legal Language and Education. I Green, Daniel (Red.), The Future of Teaching Law and Language. Frank & Timme. ISSN 9783732910908. s. 93¨C115. doi: https:/www.frank-timme.de/en/programme/product/the_future_of_teaching_law_and_language. Vis sammendrag

  Including signers in legal education and language is essential for ensuring equal access to justice and education. Sign language differs from spoken and written languages, and this leads to challenges for signers seeking access to law and justice, as legal systems are predominantly based on spoken and written forms. This chapter examines these challenges, with a particular focus on the Norwegian context. The Faculty of Law at the University of Oslo has initiated a project aiming to mitigate the barriers produced by the absence of legal terminology in Norwegian Sign Language (NSL) by creating a toolkit for law students, translating the Norwegian Constitution and producing educational material in NSL. While targeted primarily towards law students using NSL, the project also aims to benefit NSL signers and interpreters within administrative and legal contexts. The project will not only improve access to law education for deaf students but also aims to transform the monolinguistic foundation of law education and legal systems, empowering signers to engage in the legal field on their own terms. The efforts and experiences discussed here contribute to a broader acknowledgement of the importance of deaf epistemology and adaptable pedagogical strategies for shaping an inclusive legal landscape.

• Kjelland, Morten (2025). Kommentarer til Folketrygdloven kap. 13 Yrkesskader (revisjon). Karnov lovkommentarer. doi: https:/lovdata.no/pro/COMMENT/karnov/1997-02-28-19_d4_k13.n1/3. Vis sammendrag

  Folketrygdloven kapittel 13 ¨C Yrkesskader (revisjon) Utgitt av Karnov Group Norway Kommentarutgaven til folketrygdloven kapittel 13 om yrkesskader gir en grundig og oppdatert fremstilling av vilk?rene for ? f? en skade eller sykdom godkjent som yrkesskade etter trygdelovgivningen. Fremstillingen forklarer hvordan godkjenning etter dette kapitlet gir skadelidte rett til s?rfordeler i trygden ¨C de s?kalte yrkesskadefordelene ¨C og hvordan disse fordelene spiller sammen med de ordin?re trygdeytelsene. Kapitlet er sentralt i trygderetten og danner grunnlaget for om en person som har blitt utsatt for en ulykke eller sykdom i arbeid, kan f? ?kte ytelser fra folketrygden, herunder h?yere beregningsgrunnlag, lempeligere vilk?r for uf?retrygd, sykepenger og menerstatning. I kommentarutgaven gjennomg?s b?de de generelle reglene som gjelder for alle medlemmer, og de spesielle reglene for bestemte grupper, som skipsarbeidere, elever og studenter, samt fiskere, som er s?rskilt regulert i loven. Utgaven gir en inng?ende analyse av de sentrale begrepene ?arbeidsulykke?, ?yrkessykdom? og ?p?regnelig ?rsakssammenheng?, og dr?fter hvordan disse skal vurderes i lys av nyere praksis. Kommentarene er utformet for ? v?re b?de praktiske og teoretisk forankret, med tydelig struktur og rettskildehenvisninger som gj?r det enkelt ? finne frem til relevante tolkninger. Denne reviderte utgaven er oppdatert med en rekke nye avgj?relser fra H?yesterett og andre domstoler, samt rikholdig praksis fra Trygderetten og Finansklagenemnda. Det gj?r fremstillingen s?rlig verdifull for advokater, dommere, saksbehandlere og andre som arbeider med yrkesskadefeltet.

• Kjelland, Morten (2025). Kommentarer til Forskrift om standardisert erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven. Karnov lovkommentarer. Vis sammendrag

  Yrkesskadeforskriften ¨C Kommentarutgave Utgitt av Karnov Group Norway Kommentarutgaven til yrkesskadeforskriften gir en grundig og helhetlig fremstilling av forskriften som regulerer utm?lingen av erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven av 1989. Verket er skrevet av professor dr. juris og advokat Morten Kjelland, og gir en systematisk gjennomgang av hver enkelt bestemmelse i forskriften. Kommentarene forklarer b?de lovgrunnlaget og den praktiske anvendelsen, og gj?r rede for hvordan forskriften skal forst?s i lys av form?let med yrkesskadeforsikringsordningen ¨C ? sikre arbeidstakere en rettferdig og forutsigbar kompensasjon ved yrkesskade eller yrkessykdom. Et sentralt tema i kommentarutgaven er utm?lingen av erstatning for p?f?rte og fremtidige inntektstap og merutgifter, der det redegj?res inng?ende for fastsettelsen av inntektsgrunnlag, sammenlikningsgrunnlag, diskonteringsrente, tidsavgrensning og samordning mot trygdeytelser. Like grundig behandles reglene om menerstatning ¨C b?de om vilk?r, invaliditetsfastsettelse og beregning av erstatningsniv? ¨C og fors?rgertapserstatning, der hensynet til gjenlevendes ?konomiske trygghet st?r sentralt. Kommentarutgaven analyserer ogs? reglene i skj?ringsfeltet mellom materielle og prosessuelle erstatnings- og forsikringsregler, herunder sp?rsm?l om gjen?pning, revisjon og etteroppgj?r. Disse delene viser hvordan yrkesskadeforskriften fungerer som et dynamisk regelverk i tett samspill med forsikringsrettslige og prosessuelle prinsipper. Forfatteren dr?fter rettspraksis fra H?yesterett, lagmannsrettene og Finansklagenemnda, samt gir veiledning om praktiske fremgangsm?ter ved beregning og dokumentasjon av tap. Verket er beriket med utf?rlige henvisninger til forarbeider, rettspraksis, nemndsuttalelser og juridisk teori, noe som gj?r kommentarutgaven til et uunnv?rlig verkt?y for advokater, dommere, saksbehandlere i forsikringsselskaper og andre som arbeider med yrkesskadeerstatning.

• Kjelland, Morten & Kjelland, Jana (2025). Lov om kommunenes ansvar p? det boligsosiale feltet [boligsosialloven] med kommentarer. Karnov lovkommentarer. doi: https:/lovdata.no/pro/COMMENT/karnov/2022-12-20-121.star/2. Vis sammendrag

  Boligsosialloven ¨C Kommentarutgave Utgitt av Karnov Group Norway Kommentarutgaven til boligsosialloven er en fullstendig faglig gjennomgang av lovens bestemmelser, skrevet av professor dr. juris og advokat Morten Kjelland og jurist Jana Kjelland. Verket gir utf?rlige merknader til hver paragraf i loven og forklarer b?de bakgrunn, form?l og praktisk anvendelse. Fremstillingen belyser hvordan loven skal forst?s og brukes i kommunal forvaltning, og viser sammenhengene mellom de ulike bestemmelsene i lys av forarbeider, rettspraksis og juridisk teori. Loven har som form?l ? forebygge boligsosiale utfordringer og bidra til at vanskeligstilte p? boligmarkedet f?r bistand til ? skaffe og beholde en egnet bolig. Den skjerper kommunens plikt til ? ta boligsosiale hensyn i planlegging, samordning og oppf?lging, og legger stor vekt p? reell brukermedvirkning. Kommentarutgaven viser hvordan disse form?lene m? forst?s i praksis, og hvordan loven danner et felles rammeverk for kommunens ansvar overfor vanskeligstilte grupper. Verket st?r i skj?ringspunktet mellom alminnelig og spesiell forvaltningsrett. Forfatterne dr?fter blant annet bistandsplikten i ¡ì 6, samhandlingsplikten i ¡ì 5 og oppholdsprinsippet i ¡ì 3, og forklarer hvordan saksbehandlingen etter boligsosialloven m? ses i sammenheng med reglene i forvaltningsloven og sosialtjenesteloven. Kommentarene er grundige, men praktisk rettet, med eksempler og tolkningsmomenter som hjelper b?de jurister og saksbehandlere i det daglige arbeidet. Loven har ogs? tydelige forbindelser til E?S-retten og personvernforordningen (GDPR). I kommentarene til ¡ì 8 forklares hvordan kommunene m? sikre at behandlingen av personopplysninger skjer i samsvar med europeiske personvernregler. P? denne m?ten forener utgaven nasjonal rett, E?S-forpliktelser og menneskerettslige standarder i en samlet fremstilling. Kommentarutgaven utgis av Karnov Group Norway og inng?r som en del av selskapets faglige kommentarbibliotek p? lovdata.no.

• Brennen, Tim & Blandhol, Sverre (2025). Vitner og deres forklaringer: Troverdighet, p?litelighet og korrekthet. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(6), s. 425¨C439. doi: 10.18261/lor.64.6.5.
• Esterhazy, Rachelle; Kaliisa, Rogers; Sanchez, Daniel; Damsa, Crina I. & Langford, Malcolm (2025). Advancing Multimodal Collaboration Analytics. Journal of Learning Analytics. 12(2), s. 105¨C124. doi: https:/learning-analytics.info/index.php/JLA/article/view/8625.
• Kj?lstad, Marius M. (2025). Historiefagets disiplingrenser mellom faglig forankring og identitetsmarkering. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 42(3), s. 227¨C238. doi: 10.18261/nnt.42.3.4.
• Sjursen, Thorstein Ole Paal Sollien & Baste, ?ystein Fl? (2025). Personvern i juridisk forskning. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(8), s. 525¨C549. doi: 10.18261/lor.64.8.3. Vis sammendrag

  Artikkelen diskuterer hvordan juridisk forskning p? rettsavgj?relser m? forholde seg til personvernreglene. Juridisk forskning er i utgangspunktet omfattet av personvernreglene p? samme m?te som all annen forskning. P? grunn av personvernforordningen artikkel 11 kan mye juridisk forskning se bort fra en av de kanskje mest arbeidskrevende sidene ved personvernregelverket ¨C oppf?lging av de registrertes rettigheter. Likevel inneb?rer personvernreglene at dommer som benyttes i juridisk forskning, som utgangspunkt skal avidentifiseres med mindre forskeren har et reelt behov for ? identifisere de omtalte. Forskere og institusjoner m? ogs? forholde seg til den s?rnorske r?df?ringsplikten og forordningens bestemmelser om personvernkonsekvensvurdering. Artikkelen understreker viktigheten av ? finne en praktisk tiln?rming som verner om personopplysninger uten ? hindre forskningen.

• Baste, ?ystein Fl? (2025). EUs personvernregulering og behandling av personopplysninger i domstolene ¨C er rettspleieunntaket E?S-stridig? Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(7), s. 451¨C470. doi: 10.18261/lor.64.7.3. Vis sammendrag

  Personopplysningsloven ¡ì 2 inneholder det s?kalte rettspleieunntaket. Bestemmelsen fastsetter at verken personopplysningsloven eller personvernforordningen gjelder for behandling av personopplysninger som skjer ?for saker som behandles eller avgj?res i medhold av rettspleielovene (domstolloven, straffeprosessloven, tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven mv.)?. Denne artikkelen unders?ker det europeiske personvernregelverkets virkeomr?de for domstolenes bruk av personopplysninger. Er det grunnlag i E?S-retten for at personvernregelverket ikke skal gjelde n?r domstolene behandler personopplysninger? Artikkelen argumenterer for at Norge p? sviktende grunnlag har tviholdt p? et E?S-rettslig handlingsrom som har g?tt p? bekostning av personvernet i domstolene. P? bakgrunn av dette foresl?r artikkelen en mer helhetlig regulering av personvernet i norske domstoler.

• Farseth?s, Hans Christian (2025). Rettskilder i de norskespr?kmodellenes treningsdata. En analyse av M¨ªmir-base. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(8), s. 550¨C573. doi: 10.18261/lor.64.8.4. Vis sammendrag

  Artikkelen analyserer hvordan rettskilder er representert i treningsdataene til norskespr?kmodeller. Unders?kelsen viser at selv om enkelte rettskilder, som forarbeiderog stortingsproposisjoner, er godt representert, mangler modeller systematisk dek-ning av sentrale rettskilder som domstolsavgj?relser, nyere lover og forskrifter samtinternasjonal rettspraksis. Analysen avdekker ogs? betydelige svakheter i tekstgjen-givelsen, s?rlig knyttet til filtrering av titler, overskrifter og paragrafnummerering,noe som f?rer til tap av viktig juridisk kontekst. Artikkelen konkluderer med anbefa-linger om hvordan et mer fullstendig og korrekt treningsgrunnlag kan etableres, ogunderstreker betydningen av ?pne og kvalitetssikrede data for utviklingen av spr?k-modeller i juridisk sammenheng.

• Lingaas, Carola; Stigen, Jo Martin & Gaaseby, Anette (2025). Norway. I Yanev, Lachezar & Wilt, Harmen van der (Red.), Universal Jurisdiction over Core International Crimes. Law & Practice. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781803929125. s. 409¨C438. doi: https:/www.e-elgar.com/shop/gbp/universal-jurisdiction-over-core-international-crimes-9781803929125.html?srsltid=AfmBOorxbtzR2fbb01g5sN3z1gAGbzH4oCXTwBTPQWpn4ZQz9P1brbnI. Vis sammendrag

  Norwegian legislation has stipulated the principle of universal jurisdiction for more than a century, but there is no jurisprudence on universal jurisdiction of core international crimes. Nonetheless, Norway is committed to universal jurisdiction as a well-established, yet subsidiary, principle to ensure accountability, provide redress for victims and limit impunity. The present chapter examines how the Norwegian Penal Code defines the scope of universal jurisdiction. This is followed by a detailed compatibility analysis that shows how the Rome Statute served as a template. Where customary international law goes further, the legislator follows it, which is particularly noticeable in the criminalization of war crimes committed in NIACs. By criminalizing conspiracy to commit genocide, crimes against humanity, and war crimes, the Penal Code goes beyond the Rome Statute and customary international law. The chapter discusses two cases before the Supreme Court that provide insights into the universality principle and international criminal law. In conclusion, Norway is committed to not providing loopholes for perpetrators of international crimes, but is still lagging behind in jurisprudence.

• Robberstad, Anne (2025). Kj?nnsidentiteten og dens rettslige virkninger. Kritisk juss. ISSN 0804-7375. 51(2-3), s. 70¨C93. doi: 10.18261/kj.51.2-3.2. Vis sammendrag

  Rettslig sett er ?kj?nnsidentitet? et kjennetegn ved en meget liten gruppe mennesker. Forfatteren argumenterer for at termen ?kj?nnsidentitet? b?r fjernes fra diskriminerings- og straffelovgivningen. Da ordet ikke har noen fast mening, b?r det ikke brukes i lover; det er dessuten overfl?dig. For ? beskytte mennesker med et annet kj?nnsuttrykk enn det deres kj?nn tilsier i dagens samfunn, er det tilstrekkelig ? benytte ordet ?kj?nnsuttrykk? i lovene. Lov om endring av juridisk kj?nn fra 2016 b?r skrives om slik at b?de inngangsvilk?ret og virkningene fastsettes n?rmere i loven ¨C b?de for ? beskytte dem det ang?r, og for ? hindre misbruk.

Se alle arbeider i NVA

• Sand, Inger Johanne (2025). Hva er retten, og hva er rettslig metode: Spr?k, samfunn og rett. Universitetsforlaget. ISBN 9788215075297.
• Arnesen, Finn; Lohne, Kjersti; Michalsen, Dag & Sand, Inger Johanne (2025). Rettsvitenskap og samfunnsengasjement: Festskrift til Hans Petter Graver. Universitetsforlaget. ISBN 9788215075297. 541 s.
• Hellum, Anne & Gr?nnings?ter, Andrea Vige (2025). Hvorfor trenger vi JURK og kvinneretten i dag. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205607873. 413 s. doi: https:/www.duo.uio.no/handle/10852/119082.
• Hellum, Anne; Gr?nnings?ter, Andrea Vige & Stokke, Mira Sofie (2025). Kvinnekonvensjonens innhold og gjennomf?ring: om statsrapportering, skyggerapportering og demokrati. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205607873. 416 s. doi: https:/www.duo.uio.no/handle/10852/119100.
• Koch, S?ren; Sunde, J?rn ?yrehagen; Kj?lstad, Marius M.; Leiss, Johann Ruben; Duy, Iris Nguyen & Bragd?-Ellenes, Sunniva Cristina [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). Comparing Legal Cultures in Europe. Fagbokforlaget. ISBN 9788245048926. 386 s. Vis sammendrag

  Overall, the aim of this book is to enhance the reader¡¯s understanding of the historical embeddedness and unique nature of each legal culture. In addition, it provides a more holistic and sophisticated understanding of the legal culture in question. Such a deeper understanding of legal cultures can be valuable, even essential, as a point of departure for conducting all kinds of legal comparative studies, on the macro6 as well as on the meso and micro level. Legal cultural knowledge and understanding can help ask the right questions and choose a proper methodological approach suitable for the individual purpose and object of a comparative study. Fundamentally, it provides us with a tool to critically check our assumptions and put empirical observations into context. We aim to enhance the readers¡¯ ability to think and argue critically and reflectively, not only when encountering foreign lawyers, legal systems, and laws, but also regarding their own national legal cultures. In a constantly more pluralistic and internationalised (legal) world this is a skill crucial for both contemporary and future lawyers in a struggle to compete with the astonishingly fast developing faculties of AI

• Syse, Aslak (2025). Lovsamling for helse- og sosialsektoren 2025-2026. Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISBN 9788205618404. 1171 s.

Se alle arbeider i NVA

• Hillion, Christophe (24). Leading by example? Strengthening the fundamentals of membership within the EU and in accession countries. doi: https:/www.stiftung-genshagen.de/en/publikationen/enlarging-the-union-consolidating-democracy-which-role-for-the-weimar-triangle/.
• Ruud, Morten; Ulfstein, Geir & ?sthagen, Andreas (2025). Hva n?, Svalbard? Vis sammendrag

  Svalbardtraktaten fyller hundre ?r i en tid med ?kt geopolitisk spenning.

• Befring, Anne Kjersti (2025). Helseforetaksmodellen og styringen i Nord. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 145.. Vis sammendrag

  Svakhetene med foretaksmodellen viser seg tydelig med hvordan sykehusene i Helse Nord styres. Det gis en gjennomgang av utfordringene i Finnmarksykehuset og der det kan reises sp?rsm?l om hva som er fakta og hvordan det formidles i systemet

• Befring, Anne Kjersti & Sandset, Per Morten (2025). Uheldige konsekvenser av ny helseforskningslov. Vis sammendrag

  Motivasjonen for ? endre helseforskningsloven var if?lge lovproposisjonen ? legge til rette for mer og bedre forskning, styrke forskningsdeltakeres rettsvern og sikkerhet samt forenkle formelle prosesser knyttet til forskning. Vi mener at den nye loven bryter med innarbeidet internasjonal lovgivning og anerkjente forskningsetiske normer, som den nylig reviderte Helsinkideklarasjonen . Ogs? Datatilsynet, regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Universitetet i Oslo og NTNU er kritiske

• Befring, Anne Kjersti (2025). Hvorfor m? det norske systemet for Nye metoder endres? Vis sammendrag

  Den norske prioriteringsdebatten b?r ha et bredere grunnlag som samsvarer med internasjonale forpliktelser.

• Befring, Anne Kjersti (2025). Nei, mine innlegg handler ikke om den vanskelige prioriteringsdiskusjonen i klinikken. Vis sammendrag

  Tidligere direkt?r i Helse Midt RHF og leder for Nye metoder (Beslutningsforum) kritiserer mine uttalelser med overskriften ?Unyansert om prioritering?, i Dagens medisin 21.10.

• Befring, Anne Kjersti (2025). Feil om retten til n?dvendige helsetjenester. Vis sammendrag

  Fagdirekt?rene er ikke hevet over loven. De skal innrette seg etter de vedtak Stortinget har fattet. En kultur p? siden av det som er vedtatte rettigheter f?rer til lovbrudd.

• Befring, Anne Kjersti (2025). Kreftpasient f?r ikke kostbar behandling: ¨C Pengene er viktigere enn pasientene. [Internet]. NRK. Vis sammendrag

  Intervju med pasient og med Anne Kjersti Befring og restriksjonene i Norge n?r det gjelder retten til helsehjelp

• Befring, Anne Kjersti (2025). Kritisk til helseforetakenes pengebruk, henger ikke p? greip. [Internet]. NRK. doi: https:/www.nrk.no/norge/professor-mener-pasienttilbudet-blir-darligere_-tross-mer-penger-1.17590160. Vis sammendrag

  Intervju med Anne Kjersti Befring som igangsatte diskusjonen om de s?rsnorske begrensningene i tilgangen til nye behandlingsmetoder og om helseforetaksmodellen. Samme ble det f?rsteoppslaget i nyhetssendingen. Senere ble det debatt i Dagsnytt 18 og 9 Debatten uken etter (9. oktober 2025)

• Kj?lstad, Marius M. (2025). Norge, hans Norge. Anmeldelse av ?smund Svendsen: "Jens Arup Seip. Historikeren og hans land". Klassekampens Bokmagasin.
• Kj?lstad, Marius M. (2025). Farvel til Carl Schmitt.
• Karlsen, Theodor (2025). Prejudikatsbegrepet: Utvidelse eller utvanning? - Rett24.no. Vis sammendrag

  Det er ikke noen gode grunner til at prejudikatsbegrepet b?r brukes om avgj?relser fra underrettsdomstoler, skriver artikkelforfatteren. Lenke: https://rett24.no/articles/prejudikatsbegrepet-utvidelse-eller-utvanning

• Sunde, J?rn ?yrehagen & Graver, Hans Petter (2025). Slik beg?r du statskupp. [Journal]. Advokatbladet. doi: https:/www.advokatbladet.no/hans-petter-graver-jorn-oyrehagen-sunde-presset-pa-rettsstaten/slik-begar-du-statskupp/230771.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Chatboter kan trene p? norske lover: ¨C Jeg er euforisk. [Journal]. Aftenposten.
• Sunde, J?rn ?yrehagen & Renberg, Tore (2025). ? n?rme seg historia.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Mellom overtro og kristentro. [Journal]. Klassekampen.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Kari fr? Odda var ?det vondaste menneske i Hardanger?. No kjem forsvarstalen. [Journal]. Hardanger Folkeblad.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Forsvarstale for eit vondt menneske. [Radio]. NRK Lokalradio Vestland. doi: https:/radio-beta.nrk.no/serie/distriktsprogram-vestland/DKSF04010025.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Vondskap og samfunnsmoral. [Radio]. NRK P1. doi: https:/radio.nrk.no/serie/kompass/DMTL36411225.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Magnus Lagab?ters Landslov.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Magnus lagab?ter og.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Eit historisk blikk p? teknologiske omveltningar og utdanning, med utgangspunkt i Landslova.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Den klassedelte rettsstaten.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Hagen min.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Domsstil opp gjennom rettshistoria.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Domstolane, digitaliering og AI.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Kristne verdiar og norsk nasjonsbygging.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Forsvarstale for eit vondt menneske.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Forsvarstale for eit vondt menneske.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Forsvarstale for eit vondt menneske.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Forsvarstale for eit vondt menneske.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Forsvarstale for eit vondt menneske.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Tillit og demokrati.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Forsvarstale for eit vondt menneske.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Skaml?ysa. doi: https:/klassekampen.no/artikkel/2025-10-21/skamloysa.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Eg h?par p? ei vekking. doi: https:/www.vl.no/meninger/eg-haper-pa-ei-vekking/10027773.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Forsvarstale for eit vondt menneske.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Dagliglivet p? Vestlandet p? 1600 og 1700 tallet.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Seniorar og kunnskap i det globale og digitale samfunnet.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Har eg rettstryggleik?
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Forsvarstale for eit vondt menneske.
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). KLIMARETTSSAKER ¨C EIN FARE ELLER EIN STYRKE FOR DEMOKRATIET?
• Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Bj?rgvin Kirkeakademi - Menneskesyn og statsutvikling i Norge gjennom 1000 ?r.
• Johansen, Stian ?by (2025). Rett til kaffen: Lovforslaget om aldersgrense for sosiale medier - Universitetsbiblioteket. Vis sammendrag

  Annenhver torsdag inviterer vi til forskningsformidling og kaffe i juridisk bibliotek. Denne gangen skal Stian ?by Johansen snakke om det nye lovforslaget om aldersgrense p? sosiale medier. Den 7. juli sendte Barne- og familiedepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet et forslag til ¡°lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier¡± p? h?ring. Essensen i lovforslaget er at det innf?res en aldersgrense p? 15 ?r for bruk av sosiale medier, og at tilbyderne av sosiale medier plikter ? gjennomf?re alderskontroll. Lovforslaget er problematisk av flere grunner. Den rettslig sett mest ?penbare hindringen for lovforslaget er E?S-retten, som forbyr denne typen mottakerstatregulering. Prinsipielt viktig er ogs? de negative konsekvensene p? ytrings- og informasjonsfriheten ¨C ikke bare for barn, som det er meningen ? sensurere, men ogs? for alle voksne. Folkerettslige problemer har forslaget ogs?, ved at virkeomr?debestemmelsen (lovforslaget ¡ì 3) er s? vid at alle tilbydere av sosiale medier over hele verden underlegges loven.

• Johansen, Stian ?by (2025). NOKUT-podden: "Den om sp?rsm?l som l?ringsressurs". doi: https:/www.nokut.no/utdanningskvalitet/nokut-podden/. Vis sammendrag

  Hvordan kan studentenes sp?rsm?l bli en ressurs for hele kullet ¨C og ikke bare en enkelt student? I denne episoden snakker vi med Stian ?by Johansen fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo om hvordan digitale diskusjonsforum og sp?rretimer kan bidra til faglig dialog, delekultur og bedre l?ring. Vi f?r h?re om konkrete grep for ? senke terskelen for ? stille sp?rsm?l, og om hvordan undervisere kan f?lge opp p? en m?te som gir verdi for mange.

• Johansen, Stian ?by (2025). FN-dagen 2025: Folkeretten ¨C dei felles spelereglane i verda. [Internet]. Elevkanalen.no. doi: https:/www.elevkanalen.no/samling/fn/produkt/2096/del/16499/artikkel/199528. Vis sammendrag

  FN vart oppretta den 24. oktober 1945 for ? forhindre ein ny verdskrig, og d? trong ein nye ?spelereglar? for alle land. Dei siste 80 ?ra har FN klart ? forhindre ein ny verdskrig og bidradd til at vi har fleire rettar, og at liva v?re er h?velegare, p? grunn av spelereglane som finst p? tvers av land. FN lagar desse reglane, som ein kallar ?folkeretten?. Men FN passar ogs? p? at desse reglane blir f?lgde. Folkerett er alts? ikkje berre noko for juristar og diplomatar. Folkerett er det rettssystemet som held heile verdssamfunnet saman. Utan desse reglane ville vi hatt ei mykje meir kaotisk og utrygg verd. Med andre ord, folkeretten er viktig for deg og for meg. Dette ser vi n?rare p? i samband med FN-dagen 2025 med temaet ?Folkeretten: Verdas felles spelereglar?

• L¨¦tourneau-Tremblay, Laura (2025). Interpretation of International Investment Law: towards an ecological approach?
• Fjordbo, Gullik & S?tervadet, Torkell (2025). H?yesterettsprejudikater krever minst fem dommere - Rett24. Rett24. doi: https:/rett24.no/articles/hoyesterettsprejudikater-krever-minst-fem-dommere. Vis sammendrag

  P?standen om at ankeutvalgets avgj?relser har prejudikatsvirkning forutsetter at tre dommere kan fastsette normer med samme generelle gyldighet som H?yesterett. Det strider mot Grunnloven ¡ì 88 og lovgivers forutsetninger sett under ett.

• Grimstad-S?fteland, Jan-Erik & S?tervadet, Torkell (2025). Helikoptersaken, H?yesterett | Sl?r alarm i helikoptersaken: ¨C Lignende feil som i trygdeskandalen. [Journal]. Fremover. doi: https:/www.fremover.no/slar-alarm-i-helikoptersaken-lignende-feil-som-i-trygdeskandalen/s/5-17-1434356. Vis sammendrag

  En alarm g?r i retts-Norge idet ?Helikopter-Morten?-saken kan havne i H?yesterett. Rettsekspert Torkell S?tervadet advarer om at lagmannsrettens fagdommere begikk lignende feil som preget NAV-saken.

• S?tervadet, Torkell (2025). Fagdommere bommer p? E?S-rettslig metode. Advokatbladet. ISSN 0801-3020. doi: https:/www.advokatbladet.no/eos-rett-lufttrafikkregler/fagdommere-bommer-pa-eos-rettslig-metode/237293. Vis sammendrag

  ¨C Seks ?r etter trygdeskandalen tolker fagdommerne i en straffesak for H?logaland lagmannsrett E?S-retten uten ? v?re i n?rheten av ? bruke E?S-rettslig metode, skriver stipendiat Torkell S?tervadet.

• Trabolt, Jens & S?tervadet, Torkell (2025). Luftfartsjurist: ¡±Trafikstyrelsens fortolkning af loven er samlet set ikke overbevisende¡± - Nordic Gliding. [Journal]. Nordic Gliding Magazine. doi: https:/nordicgliding.com/luftfartsjurist-trafikstyrelsens-fortolkning-af-loven-er-samlet-set-ikke-overbevisende/. Vis sammendrag

  For nyligt gjorde en NG-l?ser opm?rksom p? GDPR-problematikken i, at den danske trafikstyrelse nu rutinem?ssigt kr?ver fuld journalindsigt ved medical-ans?gninger. I det f?lgende svar forklarede styrelsen, at der var fuld lovhjemmel for kravet. S? er sp?rgsm?let; Kan styrelsens fortolkning af lovgivningen klare et "serviceeftersyn"? Svaret er nej, n?r man sp?rger en ekspert i luftfartsjura og EU-ret.

• Kj?lstad, Marius M. (2025). Jurist med sjel. Anmeldelse av Hans Petter Graver, "Rett og anarki. En oppr?rer i H?yesterett". Klassekampens Bokmagasin.
• Kj?lstad, Marius M. (2025). "Brand" - et idealistisk samtidsdrama. doi: https:/www.jus.uio.no/forskning/omrader/rettshistorie/arrangementer/andre/20251105-ibsensrett.html.
• Fjordbo, Gullik & S?tervadet, Torkell (2025). P? tide ? stramme inn bruken av prejudikatsbegrepet. Rett24.no. doi: https:/rett24.no/articles/pa-tide-a-stramme-inn-bruken-av-prejudikatsbegrepet. Vis sammendrag

  Man kan sp?rre om ankeutvalget i sommer fors?kte ? opph?ye egen praksis til ? bli prejudikater, skriver artikkelforfatterne.

• Kj?lstad, Marius M. (2025). ?Heller Hegel enn Kant?? Norske jurister om stat, samfunn og individ ca. 1814¨C1840. Vis sammendrag

• Kj?lstad, Marius M. (2025). Babord i lendet | Klassekampen. Klassekampens Bokmagasin. Vis sammendrag

  Anmeldelse av Per Hem: Statsmannen Gunnar Knudsen - Nu har vi magten, og den skal bli brugt! (2025)

• Kvinnegard, Marte (2025). Accessibility in Legal Education for Deaf Signers.
• Bull, Benedicte & H?gest?l, Sofie Alexandra Engli (2025). Etter fredsprisen - hva n? Venezuela. doi: https:/podcasts.apple.com/dk/podcast/304-etter-fredsprisen-hva-n%C3%A5-venezuela/id1617426775?i=1000732277643. Vis sammendrag

  Latin-Amerika-ekspert Benedicte Bull er tilbake i studio. Bull er statsviter og professor ved Universitetet i Oslo og har selv m?tt fredsprisvinner Maria Corina Machado. Hvorfor har reaksjonene til proklameringen av fredsprisen v?rt s? blandede? Hvorfor knytter hun seg s? tett til Donald Trump? Og hvem vil egentlig komme for ? motta fredsprisen ettersom vinneren selv lever p? hemmelig adresse i skjul for Maduro-regimet?

• Kvinnegard, Marte & Eriksen, Christoffer Conrad (2025). Stortinget overs? behovet for ? gj?re Grunnloven tilgjengelig p? tegnspr?k. doi: https:/rett24.no/articles/stortinget-oversa-behovet-for-a-gjore-grunnloven-tilgjengelig-pa-tegnsprak.
• Befring, Anne Kjersti (2025). Helseforetaksmodellen og styring i nord. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0559.
• Fjordbo, Gullik & S?tervadet, Torkell (2025). Har regjeringen rett til ? opptre i straffesaker i H?yesterett? Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(6), s. 444¨C444. doi: 10.18261/lor.64.6.6. Vis sammendrag

  Artikkelen unders?ker om rettskildene underst?tter at regjeringen kan opptre i straffesaker etter analogi fra tvisteloven ¡ì 30-13, slik H?yesteretts ankeutvalg har lagt til grunn i flere avgj?relser.

• S?tervadet, Torkell (2025). Trygdeskandalen og potensialet for nye rettsanvendelsesfeil. doi: https:/uit.no/project/trygd/nyheter/artikkel?sub_id=911355.
• Johansen, Stian ?by (2025). Nyhetsmorgen: Aldersgodkjenning p? sosiale medier m? droppes. [Radio]. NRK.
• Johansen, Stian ?by (2025). Dette mener norske jurister om Israel og ?folkemord?. [Journal]. Dagen. Vis sammendrag

  Det er sv?rt vanskelig ? bevise et folkemord, men blant norske jurister r?der det n? lite tvil.

• Gr?nnings?ter, Andrea Vige & Hellum, Anne (2025). JURK og kvinneretten 50 ?r. Kritisk juss. ISSN 0804-7375. 2025 2-3, s. 63¨C69. doi: https:/www.scup.com/doi/10.18261/kj.51.2-3.1.
• Johansen, Stian ?by (2025). H?ringssvar ¨C forslag til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier. doi: https:/obykanalen.no/2025/10/08/horingssvar-forslag-til-lov-om-aldersgrense-for-bruk-av-sosiale-medier/. Vis sammendrag

  Den 7. juli sendte Barne- og familiedepartementet samt Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet et forslag til ¡°lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier¡± p? h?ring. Essensen i lovforslaget er at det innf?res en aldersgrense p? 15 ?r for bruk av ¡°sosiale medier¡±, og at tilbyderne av ¡°sosiale medier¡± plikter ? gjennomf?re alderskontroll. Den foresl?tte loven definerer ¡°sosiale medier¡± s? vidt at kravet til alderskontroll vil ramme alle internettjenester som lar brukerne opprette en profil og knytte kontakt med andre brukere, samt gj?r det mulig ? laste opp og publisere innhold uten redaksjonell kontroll. I h?ringssvaret peker jeg p? det jeg mener er de mest sentrale rettslige problemene med lovforslaget. Prinsipielt viktigst er de negative konsekvensene p? ytrings- og informasjonsfriheten ¨C ikke bare for barn, som forslaget tar sikte p? ? sensurere, men ogs? for alle voksne. For eksempel vil jeg tippe at en del voksne kan avst? fra ? bruke helt lovlige sosiale medier som kanskje ikke oppleves som ¡°stuerene¡± (tenk Gaysir.no eller Tinder) dersom de blir bedt om ? logge inn med BankID n?r de skal registrere en konto.

• Syse, Aslak (2025). Forholdsmessighet fra mange synsvinkler. Michael. ISSN 1893-9651. 22(3), s. 294¨C296.
• Haram, ?se & Baste, ?ystein Fl? (2025). Algoritmisk beslutningsst?tte ¡ª svarer forvaltningsretten p? utfordringer ved saksbehandlernes bruk av prediksjoner?
• Haram, ?se & Baste, ?ystein Fl? (2025). Algoritmisk beslutningsst?tte ¡ª svarer forvaltningsretten p? utfordringer ved saksbehandlernes bruk av prediksjoner?
• Baste, ?ystein Fl? & Haram, ?se (2025). Algorithmic decision support in public administration ¨C How does the law address the challenge of automation bias?
• Baste, ?ystein Fl? (2025). Adolescents¡¯ techno-legal consciousness in schools.
• Michalsen, Dag (2025). Grunnloven ¡ì 2: Hva er "v?r kristne og humanistiske arv" i Grunnlovens forstand?
• Kj?lstad, Marius M. (2025). Rett, skyld og rettsoppgj?r i romanen H?ytleseren (1995).
• Robberstad, Anne (2025). Den britiske h?yesterettsdommen ¨C hva med Norge? - Rett24. Rett24.no. doi: https:/rett24.no/articles/den-britiske-hoyesterettsdommen--hva-med-norge.
• Parmann, Anders (2025). Naturressurslunsj: Eierskap til dyr - Det juridiske fakultet. Vis sammendrag

  Innleiing ved?Anders Parmann, f?rstelektor ved Nord universitet

• Nilsen, Tove Wulff & Stigen, Jo Martin (2025). Prosecuting the International Crime of Terrorism: Legal Ambiguities and Challenges. UiT Norges arktiske universitet. ISSN 9788293021520. Vis sammendrag

  This thesis addresses the prosecutorial challenges associated with the international crime of terrorism. Currently, this crime is recognised only as a treaty-based or transnational crime. It is not considered a core crime as enshrined in the Rome Statute of the International Criminal Court. Additionally, the prohibition of terrorism has probably not yet reached the level of a peremptory norm (jus cogens) within customary international law. A central issue, which runs like a red thread throughout the thesis, is the international legal community¡¯s ongoing failure to agree upon a unified definition of the concept of terrorism. The crime is prosecuted in national courts, with each state exercising its own definitional discretion. The definitional issue has been raised in a few international tribunals, such as the International Criminal Tribunal for the Former Yugoslavia (ICTY) and the Special Tribunal for Lebanon (STL), as part of violations of crimes against humanity and in a highly controversial interlocutory decision. However, the definition of the crime as such remains elusive, with a myriad of legal consequences, one of them being the principle of legality, nullum crimen sine lege. This thesis touches upon various interdisciplinary legal aspects, as global political decisions also influence legal discussions within international law and international criminal law. Throughout this research, I am analysing the legal landscape, both historically and contemporarily, to establish a comprehensive and coherent overview of the prosecutorial challenges and complex legal processes involved with the international crime of terrorism. Ultimately, this research seeks to help create a more unified prosecutorial system for addressing the crime of terrorism and potential future developments within the realm of international criminal law.

Se alle arbeider i NVA