IOR-mandagsnytt 16.mai 2022

Internt ukentlig nyhetsbrev med aktuelle nyheter ved Institutt for offentlig rett.

Innspill til bruk av fellesarealene i 1.etasje i Domus Biblioteca til formidlingsaktiviteter h?sten 2022

UiO legger opp til fellesarealene i det gamle fakultetsbiblioteket i 1.etasje i DB skal v?re klare til ny bruk fra september 2022. Lokalene skal prim?rt brukes til formidling rettet mot eksterne m?lgrupper.

H?st 2022 og v?r 2023 vil v?re en utpr?vingsperiode og det legges i denne perioden opp til ? bruke arealene inntil to dager og kvelder i uken til sentrale arrangementer (Partnerforum, temauker, Oslo Peace Days osv), og inntil to dager og kvelder tilgjengelig for forskerinitierte arrangementer.

Frist for ? spille inn til programmet for h?sten 2022 er 1.juni.

UiO sentralt ?nsker s?rlig innspill p? personer, fagmilj?, vinklinger osv knyttet til temaene klima/milj?/b?rekraft og krig/situasjonen i Europa.

Hvis det er fagmilj?er som har ideer til bidrag under temaene som er planlagt for h?sten, s? ta kontakt med kommunikasjonsseksjonen for bistand med ? melde det inn og eventuelt koble sammen forskere med tilst?tende bidrag. Husk ogs? ? koble p? instituttadministrasjonen med en cc til kontorsjef.

Frist for innspill til v?rprogrammet 2023 er 15.oktober.

For mer informasjon ta en titt p? f?lgende informasjonsskriv om Domus Bibliotheca og profil og innhold Domus Biblioteca.

Initiativ til forskergruppe om rett og teknologi/digitalisering

Lee Bygrave, Tobias Mahler og Ingunn Ikdahl har tatt initiativ til en diskusjon om en forskergruppe om rett og teknologi (e.l.). Initiativtagerne mener at en slik gruppe b?r v?re bredt anlagt og forankret, og en s?knad b?r utvikles i en ?pen prosess for alle interesserte ved fakultetet,

Fredag 20. mai kl 09-10 holder vi et m?te for n?rmere diskusjon. Alle ansatte ved fakultetet som er interessert i feltet er velkommen i Aud 2 eller p? Zoom, forteller de.

I tillegg kan de som er interessert i ? bli medlem (prim?rmedlem eller assosiert) i en forskergruppe p? dette feltet kan melde seg i et nettskjema. Her er det ogs? mulig ? skrive inn synspunkter og forslag. Skjemaet kan sendes inn uavhengig av om man kan/vil delta p? m?tet.

Muligheter innen kriminalitetsfeltet: Nasjonale og europeiske utlysninger i 2022

澳门葡京手机版app下载sr?det arrangerer seminar om muligheter innen kriminalitetsfeltet, der blant annet nasjonale og europeiske utlysninger i 2022 presenteres. Arrangementet str?mmes og opptak blir tilgjengelig. Her kan du se hele programmet og lenke for p?melding p? forskningsr?dets webside.

Workshop for Norwegian & international employees at UiO: "Want to understand Norwegian working culture?"

ISMO arrangerer hvert semester kulturkurs for norske og internasjonale ansatte. N?er det mulighet for invitasjon til fysisk workshop: "Want to understand Norwegian Working Culture?"

Workshopen holdes av Lorelou Desjardins (A Frog in the Fjord), og tar sikte p? ? gi deltakerne innsikt i det norske arbeidsmilj?ets sosiale normer og uskrevne regler. M?lgruppen er b?de internasjonale forskere/ansatte ved UiO og norske ansatte som jobber tett med internasjonale ansatte.

Frist for p?melding er torsdag 19. mai kl 11.30

Tid og sted : Tirsdag 24. Mai kl 08:45 - 11:30, Georg Sverderups hus.

Registrering av publikasjoner i Cristin

Husk ? registrere dine publikasjoner i Cristin, slik at det ogs? kommer opp i nyhetsoppdateringen.

Voigt, Christina & Udell, Joe (2025). Duty of Care. I Wewerinke-Singh, Margaretha & Mead, Sarah (Red.), The Cambridge Handbook on Climate Litigation. Cambridge University Press. ISSN 9781009409155.
Voigt, Christina (2025). Foreword. I Wewerinke-Singh, Margaretha & Mead, Sarah (Red.), The Cambridge Handbook on Climate Litigation. Cambridge University Press. ISSN 9781009409155.
Tobiassen, Tomas Midttun & Eriksen, Christoffer Conrad (2025). Myk styring og harde regler: Rettslige sider ved myndighetenes bruk av anbefalinger. Tidsskrift for Rettsvitenskap. ISSN 0040-7143. s. 107�C211. doi: 10.18261/tfr.138.2.1.
Haddeland, Hanna Buer (2025). Betydningen av advokatbistand for tilgang til voldserstatning. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(4), s. 227�C252. doi: 10.18261/lor.64.4.3. Vis sammendrag
Ny voldserstatningslov og samtidige endringer i straffeprosessloven og rettshjelploven innskrenker mulighetene for dekning av advokatbistand ved voldserstatningss?knad. Artikkelen analyserer innstramningene i lys av 44 intervjuer med rammede etter 22. juli og med bistandsadvokater. Funnene tilsier at advokatbistand er n?dvendig ved komplekse krav etter voldserstatningsloven �� 7 og 8 n?r hele eller deler av krav tilknyttet voldshandlingen ikke er avgjort ved dom. Ny lov dekker advokatbistand dersom sakens kompleksitet tilsier det, men ?pner ikke for forh?ndsutsagn om dekning, og rammer dermed voldsutsatte med sammensatte skader uten ?konomi til ? b?re risiko for eventuell dekning. Videre viser funnene variasjon i bistandsadvokatenes kompetanse og oppf?lging av krav om mer kompliserte ?konomiske tap og menerstatning etter 22. juli. Vilk?rene for tilleggserstatning i �� 8 kan ?ke betydningen av personskadekompetanse og oppf?lging fra bistandsadvokat eller p?talemyndigheten, fordi voldsutsatte mister rett til voldserstatning fra staten dersom modne krav ikke fremmes i forbindelse med straffesaken.
Johansen, Stian ?by (2025). Norway [national report on EU Emergency Law]. I Pacu?a, Krzysztof (Red.), EU Emergency Law. XXXI FIDE Congress | Katowice 2025 Congress Publications Vol. 1. Wydawnictwo Uniwersytetu ?l?skiego. ISSN 978-83-226-4494-2. s. 676�C696.
F?llesdal, Andreas (2025). A democracy �C if we can keep it: citizenship for nonliberals and terrorists? Critical Review of International Social and Political Philosophy (CRISPP). ISSN 1369-8230. doi: 10.1080/13698230.2025.2512273.
Befring, Anne Kjersti (2025). Oppdaterte kommentarer til helseforskningsloven. Karnov lovkommentarer.
Backer, Inge Lorange (2025). Lov om regulering og kraftutbygging i vassdrag (vassdragsreguleringsloven). Norsk Lovkommentar. ISSN 2387-3361. Vis sammendrag
Lovkommentar
Fjordbo, Gullik-Andr�� & S?tervadet, Torkell (2025). Har avgj?relser fra H?yesteretts ankeutvalg prejudikatsvirkning? Jussens venner. ISSN 0022-6971. 60(2), s. 49�C86. doi: 10.18261/jv.60.2.3.
Shannon, Samuel (2025). Private Actions as a Meta-Remedy in EU National Courts. Social Science Research Network (SSRN). ISSN 1556-5068.
Hjort, Maria Astrup; Kalamees, Piia & Kask, Laura (2025). Misuse of Electronic Signatures and eID Owner Liability: A Comparative Analysis of Estonian and Norwegian Legislative Frameworks and Practice. European Business Law Review. ISSN 0959-6941. 36(2), s. 287�C312. doi: 10.54648/eulr2025012.
Havre, Merete (2025). Taking Care of You �C or Yourself? Human Rights Protection in the Line Between Paternalism and Autonomy in Child Welfare Institutions. Oslo Law Review. ISSN 2387-3299. doi: 10.18261/olr.11.2.2.
S?tervadet, Torkell (2025). Tolkning av EU-lovgivning n?r ordlyden i spr?kversjonene spriker�C illustrert med en straffesak for Norges H?yesterett. Tidsskrift for Rettsvitenskap. ISSN 0040-7143. 138(1), s. 3�C67. doi: 10.18261/tfr.138.1.1. Vis sammendrag
Denne artikkelen unders?ker EU-domstolens metode ved tolkning av sekund?rrett n?r ordlyden i ulike spr?kversjoner gir uttrykk for divergerende meningsinnhold. Unders?kelsen viser at en bestemmelse ikke kan vurderes isolert i en av spr?kversjonene dersom det er tvil om tolkningen av den. Ved ? ta i betraktning alle spr?kversjoner vil noen tolkningsalternativer kunne elimineres. I mange saker uttaler EU-domstolen at tolkningen m? skje i lys av form?let og systemet som bestemmelsen inng?r i. I tillegg f?lger EU-domstolen andre og supplerende tolkningsm?nstre. Ikke sjelden velger domstolen en tolkning som er forenlig med spr?kversjoner med klar og utvetydig ordlyd, s?rlig hvis tolkningen lar seg forene med ordlyden i ?vrige spr?kversjoner. N?r domstolen framhever klar ordlyd, uttaler den tidvis at ordlyden gir det beste uttrykk for lovgivers intensjon. Videre samsvarer resultatet som kan utledes avklar ordlyd, ofte med tolkningen som flertallet av spr?kversjoner gir uttrykkfor. Endelig vektlegger domstolen generelle EU-rettslige prinsipper, herunder kompetansetildelingsprinsippet, forholdsmessighetsprinsippet og prinsippetom traktatkonform tolkning. I lys av rettssikkerhetsprinsippet er en utlegning utenfor rammen av ordlyden i visse spr?kversjoner bare mulig dersom det foreligger tvingende fortolkningsholdepunkter. N?r EU-retten krever at regelbrudd straffes, vil det strafferettslige legalitetsprinsippet st? i veien for en tolkning som st?r i direkte motstrid til klar ordlyd i en eller flere spr?kversjoner.
F?llesdal, Andreas (2025). Subsidiarity and Public Reason: Two Cheers are Quite Enough [online]. Journal of Social Philosophy. ISSN 0047-2786. doi: 10.1111/josp.12607. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
A principle of subsidiarity states a rebuttable presumption for more local authority, unless a larger unit better achieves given objectives. Some argue that this principle may bolster ��public reason�� - public and more stringent justifications of political or legal power, agnostic regarding contested conceptions of the good life. They may be correct that origin is not destiny: the pedigree of subsidiarity in theological traditions is not a decisive objection. A related aspect does restrict the contribution of subsidiarity: it may cloak contested value choices. Subsidiarity gives no guidance without specifying which objectives to pursue and standards of relative effectiveness and efficiency. So important issues are who should have the authority to determine the objectives, and to apply the principle itself. Similar limits also hold for ��horizontal�� concepts of subsidiarity, which claim to address relations among authorities equally ��distant�� from the individual. These constraints on the contribution of subsidiarity are visible in two examples in international law: tensions between the two European regional courts: the Court of Justice of the European Union, and the European Court of Human Rights; and how the World Trade Organization should accommodate international human rights obligations.
Syse, Aslak (2025). St?re-regjeringens siste m?te med dyrtid og en urolig verden? Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige sp?rsm?l. ISSN 1503-2965. s. 9�C53. doi: 10.18261/fab.23.1.2.
Backer, Inge Lorange (2025). S?ksm?lsfrister. I Lie, Markus Hoel; Steinsvik, Kine; Magnussen, Roger Stelander; Solheim, Stig H.; Eriksen, Gunnar Ketil; Pedersen, Jussi Erik; Ravna, ?yvind & Falkanger, Aage Thor (Red.), Vidsyn og skj?nn : festskrift til Jens Edvin A. Skogh?y p? 70-?rsdagen 16. februar 2025. Universitetsforlaget. ISSN 9788215067414. s. 267�C287.
Befring, Anne Kjersti (2025). Lovkommentarer til helse- og omsorgstjenesteloven kapitler 6 og 7. Karnov lovkommentarer.

Se alle arbeider i Cristin

Hellum, Anne; Gr?nnings?ter, Andrea Vige; Stokke, Mira Sofie & Patursson, Fr?ydis (2025). 50 ?r i frontlinjen for kvinners rettigheter. Festskrift for Juridisk r?dgivning for kvinner (JURK). Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISBN 978-82-05-60787-3.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Har eg rettstryggleik? Den klassedelte rettsstaten og illiberale demokrati. Det Norske Samlaget. ISBN 978-82-340-1505-2. 188 s.
Brennen, Tim & Blandhol, Sverre (2025). Rettspsykologi. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202774356. 414 s.
F?llesdal, Andreas (2025). Subsidiarity. Cambridge University Press. ISBN 9781108993685. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Sigrid Redse; Weyde, Birgitte Magnus & Larsen, Kjetil Mujezinovic (2025). Mellom v?pnene hviler ansvaret. Festskrift til Generaladvokatembetet. Karnov Group Norway AS. ISBN 978-82-93816-76-8. 365 s.

Se alle arbeider i Cristin

Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Sl?r alarm om rettsikkerheten. [Avis]. Dagbladet.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Religion som verdileverand?r i norsk rettshistorie.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Hvor g?r vi etter Landslovjubileet? Samtale om to ulike tolkninger av Norge i middelalderen.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Har eg rettstryggleik? �C om den klassedelte rettsstaten og illiberale demokrati. Ein boksamtale.
Tobiassen, Tomas Midttun & Eriksen, Christoffer Conrad (2025). Myk styring og harde regler: Rettslige sider ved myndighetenes bruk av anbefalinger.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Dyre advokater. [TV]. Dagsnytt 18 NRK .
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Klassedelt rettsstat? [Radio]. Kompass P2 NRK.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). ?l og br?d �C Landslova av 1274 og Norge som eit statssamfunn i Europa.
Nadim, Morten (2025). Panelsamtale om "Har eg rettstryggleik".
Nadim, Morten (2025). Hvordan representere en part?
L��tourneau-Tremblay, Laura (2025). Deference, Environment and ISDS Reforms.
Farseth?s, Hans Christian (2025). Norske spr?kmodeller og klart spr?k.
Farseth?s, Hans Christian (2025). KI: Norske rettskilder og juridiske ferdigheter i store spr?kmodeller.
Hjort, Maria Astrup & Strand, Vibeke Blaker (2025). Domstolens plikt til ? ta opp menneskerettighetssp?rsm?l av eget tiltak.
Shannon, Samuel (2025). Private Actions as a Meta-Remedy in EU National Courts.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Demontering av rettsstaten.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). ?Tukta den sterke og verna den svake?.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Past, present and future Role of Courts.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Sjukdomsforst?ing og legeverksemd i mellomalderen med utgangspunkt i Landslova.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). "Du skal ikke t?le s? inderlig vel".
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025).

澳门葡京手机版app下载

Arbeidsst?tte

Ansettelsesforhold

Drift og kontorst?tte

Kompetanseutvikling

UiO-nettverk og lederm?ter

Interne enhetssider