Lee Bygrave (IFP) og Synn?ve Ugelvik (IOR) er begge blitt tildelt 12 millioner kroner hver fra 澳门葡京手机版app下载sr?det i den t?ffe konkurransen om midler til rettsvitenskapelig forskning! Foto: UiO.
Innholdsfortegnelse
?SSSLee Bygrave fikk ja p? NFR-s?knad!
I desember ble det kunngjort at Lee Bygrave er en av forskerne ved i Norge og fakultetet som f?r NFR-midler fra den store utlysningen i h?st til forskerprosjekt p? rettsvitenskapelig forskning!
Prosjektet har f?tt tittelen ?Truth, Information, Democracy and Law? (TIDAL) og skal forske p? spredning av desinformasjon som kan svekke demokratiet v?rt, og hvordan jussen kan bidra med ? hindre dette.?
Tildelingen fra 澳门葡京手机版app下载sr?det er p? hele 12 millioner kroner, og Lee forteller at ogs? Norid skal bidra med ytterligere fire millioner kroner til prosjektet.?
Synn?ve Ugelvik (IOR) har ogs? f?tt 12 millioner kroner til sitt prosjekt ?Exploring Networks Against Transnational Organised Crime: Tracking and Enhancing International Police Cooperation in the EU?. Prosjektet tematiserer bekjempelsen av transnasjonal organisert kriminalitet, og vil utforske hva som fungerer godt og ikke, fra b?de et rettslig og empirisk perspektiv.
E?S i sentrum: Tidsskriftet Kritisk juss er 50 ?r!
Jubileumsnummeret markeres med en kritisk diskusjon om oljeskatt, fiskeri, finansn?ring, arbeidsmilj?, forbrukervern og naturmilj?, is?r E?S-avtalens betydning for n?ringslivet.
I midtveisevalueringen til Iram Ali, stipendiat ved Institutt for privatrett, presenterer hun sitt doktorgradsprosjekt ?Samv?rsbegrensninger i foreldretvister der det er p?stander om vold eller overgrep – belyst ved barnets stilling?.
Tid og sted: 15. januar kl. 11:00-13:00 i L?drups kjeller, Domus Media Vest.
S?k om midler fra Letterstedtska f?reningen
Letterstedtska f?reningen lyser ut midler til nordisk aktivitet.?
S?knader som g?r ut til hovedstyret i Stockholm vil f? svar i juni, og s?knader om reisetilskudd fra den norske avdelingen vil f? svar midt i mars.?
Er masteroppgaven historie?
Masteroppgaven er kanskje det mest krevende – og mest omtalte – delen av jusstudiet ved UiO. Men er dagens modell egentlig den som gir best l?ring for studentene?
CELL inviterer studenter, forelesere og ansatte til ?pen og ?rlig diskusjon om masteroppgavens fremtid.?
Tid og sted: 13. januar kl. 12:00-13:00 i L?drups kjeller / Zoom.
EURNOR-frokost: Eltek-saken og E?S-retten – n?r norske domstoler overser EU-rett i straffesaker
I november 2025 besluttet Gjenopptakelseskommisjonen enstemmig ? gjen?pne Eltek-saken fra 2014, hvor en investor ble d?mt til 120 dagers ubetinget fengsel for innsidehandel. Kommisjonen fant at verken lagmannsretten eller H?yesteretts ankeutvalg hadde vurdert forholdet til markedsmisbruksdirektivet (MAD), og at det var tvilsomt om domfellelsen var forenlig med E?S-retten.
Velkommen til EURNOR-frokost med professor Morten Kinander (BI). Mulig for b?de fysisk og digital deltakelse.
Om du ?nsker matservering, vennligst meld deg p? f?r 9. januar kl. 12:00.
Tid og sted: 14. januar kl. 09:15 - 10:00 i Castbergs bibliotek, Domus Bibliotheca.
Corporate Sustainability Law’s contribution to the Centre for Global Sustainability
Professor Beate Sj?fjell f?rer diskusjonen om hvordan Corporate Sustainability Law og tverrfaglig tiln?rming til rettsvitenskap kan bidra i forskning og undervisning ved Senter for global b?rekraft.
Tid og sted: 20. januar kl. 12:15 - 13:15 i Spiserommet, Domus Academica.
Minner om
Veileder- og sensorseminar for masteroppgaven
Velkommen til nytt veileder- og sensorseminar for masteroppgaven p? masterstudiet i rettsvitenskap, UiO. V?ren 2026 innf?rer fakultetet justerende muntlig eksamen p? alle 30 studiepoengs masteroppgaver, og dette vil v?re hovedtema p? v?rens konferanse.
Tid og sted: 11. februar kl. 16:00 - 18:00 i Professorboligen.
IFP i media
Medieoverv?kning f?lger saker i nettmedier?som omtaler Institutt for privatrett eller v?re ansatte. Tjenesten er supplert av egenpublisert henvisning til utvalgte mediesaker fra papir- og etermedier. Se flere saker.
Kj?rven, Marte Eidsand; Gj?steen, Kristian & W?rstad, Tone Linn
(2026).
Safe and inclusive or unsafe and discriminatory? European digital identity wallets and the challenges of ‘sole control’.
Computer Law & Security Review.
ISSN 2212-473X.
60,
s. 106235–106235.
doi: 10.1016/j.clsr.2025.106235.
Fulltekst i vitenarkiv
Skj?nberg, Alexander S.
(2025).
Norway Labour Court AR-2024-2.
I Aeberhard-Hodges, Jane (Red.),
International Labour Law Reports Volume 44.
Brill | Nijhoff.
ISSN 9789004754102.Fulltekst i vitenarkiv
?rstavik, Inger Berg
(2025).
Harmonisere, reparere….fragmentere? Nye rettslige standarder: Autonome E?S-rettslige konsepter i norsk rett.
I Arnesen, Finn; Lohne, Kjersti; Michalsen, Dag & Sand, Inger Johanne (Red.),
Rettsvitenskap og samfunnsengasjement: Festskrift til Hans Petter Graver.
Universitetsforlaget.
ISSN 9788215075297.Fulltekst i vitenarkivVis sammendrag
Et viktig grep for harmonisering av lovgivningen gjennom E?S, er bruken av autonome EU/E?S-rettslige begreper. Det betyr begreper som tolkes uavhengig av nasjonal lovgivning. Sentrale rettslige konsepter skal p? denne m?ten ha samme innhold n?r de integreres i medlemsstatenes nasjonale lovgivning. Metoden er egnet til ? reparere det forhold at EU/E?S-retten ikke er et fullstendig rettssystem, og s?rlig mangelen p? generelle formuerettslige regler og konsepter. P? den annen side f?rer dette til at sentrale formuerettslige begreper i nasjonal rett f?r et spesielt og kanskje avvikende innhold i regler som gjennomf?rer E?S-regler. Artikkelen diskuterer konsekvensene av en slik fragmentering i nasjonal rett og m?ter ? h?ndtere dette p? i norsk juridisk metode
Christoffersen, Margrethe Buskerud
(2025).
Avtaleloven § 36 i kommersielle forhold – inneb?rer HR-2025-251-A (Red Rock) noe nytt?
Tidsskrift for forretningsjus.
ISSN 0805-4355.
31(2),
s. 18–18.
doi: 10.18261/tff.31.2.2.
Fulltekst i vitenarkivVis sammendrag
H?yesterett valgte i HR-2025-251-A ? sette til side en avtale mellom kommersielle parter, med hjemmel i avtaleloven § 36. Kj?perne i en aksjekj?pstransaksjon hadde tilbakeholdt sentral informasjon ved inng?elsen av en avtale om reduksjon av kj?pesummen, og dette ble ansett for ? v?re i strid med deres skjerpede lojalitetsplikt. Det ble s?rlig lagt vekt p? partenes langvarige 澳门葡京手机版app下载sforhold og den annen parts manglende profesjonalitet. Saksforholdet var s?ledes spesielt, og dommen kan etter forfatterens oppfatning ikke tas til inntekt for en senket terskel for urimelighet mellom kommersielle parter etter avtaleloven § 36, eller redusert beskyttelse av kommersielle parters behov for forutberegnelighet.
E?S-avtalens anvendelsesomr?de fastlegges etter funksjonelle kriterier som i EU-retten. Rekkevidden sammenfaller med E?S-medlemsstatenes suverenitet og jurisdiksjon. E?S-avtalen anvendes p? samme m?te p? alle E?S-landenes kontinentalsokler. I denne artikkelen underbygger vi standpunktet ved ? analysere avtalene om EU-medlemskap fra 1972 og 1994, Frihandelsavtalen mellom Norge og EF fra 1973, E?S-avtalen – og regjeringens redegj?relser for disse fire avtalene til Stortinget. Stortingsflertallet har v?rt kjent med EU-rettens funksjonelle tiln?rming. Denne ligger til grunn for samtlige av Norges avtaler, b?de som rettslig premiss, og som politisk ?nsket. Ingen av Norges fire avtaler med EU oppstiller en geografisk avgrensning. Alle kommer etter vanlig tolkning til anvendelse p? norsk kontinentalsokkel. Strategien som ligger til grunn for Norges standpunkt, ble utpenslet av Jens Evensen i 1971. Konsekvent og uten unntak har skiftende regjeringer og stortingsflertall holdt fast ved den, helt frem til nytolkingen i Stortingsmelding nr. 5 (2012–2013) om at E?S-avtalen skal gjelde p? EU-statenes kontinentalsokler, men ikke tilsvarende p? soklene til EFTA-statene Norge og Island.
The Agreement on the European Economic Area (EEA) extends the internal market of the EU to Iceland, Liechtenstein and Norway. The special relationship is predicated on a set of common constitutional values and traditions that allow an area without internal borders to be created and maintained. Within the EEA EU pillar, the association agreement constitutes an integral part of Union law. Its application will trigger the Charter of Fundamental Rights of the EU. Within the EEA EFTA pillar, the EFTA Court still resorts to the European Convention on Human Rights. Its approach resembles the jurisprudence of the ECJ before the entry into force of the Charter. The current lack of homogeneity rejects the common values upon which the association agreement is founded and undermines the foreseeability that is the prerequisite for a ‘practical and effective’ protection of fundamental rights. It is time to recognize the Charter as an expression of general principles that are intrinsic to the structure and objectives of EEA law.
Ali, Iram Shamim Ahmad
(2025).
Barnets rett til respekt for familieliv og sitt hjem ved bostedsforelders samv?rshindring.
I Hellum, Anne; Gr?nnings?ter, Andrea Vige; Stokke, Mira Sofie & Patursson, Fr?ydis (Red.),
50 ?r i frontlinjen for kvinners rettigheter. Festskrift for Juridisk r?dgivning for kvinner (JURK).
Gyldendal Norsk Forlag A/S.
ISSN 9788205607873.Fulltekst i vitenarkiv
The De Gruyter Handbook of Digital Criminology examines how digital devices spread and cut across all fields of crime and control. Providing a glossary of key theoretical, methodological and criminological concepts, the book defines and further establishes a vibrant and rapidly developing field. At the same time, Digital Criminology is not only presented as a novelty, but also as a continuation of the discipline's history.
Each chapter can be read as a free-standing contribution or texts can be combined to gain a more holistic understanding of Digital Criminology or to design a research project. Expert contributions vary from Criminology, Sociology, Law, Science and Technology Studies, to Information Science and Digital Humanities. Together, these supply readers with rich and original perspectives on the digitization of crime and control.
All contents of the De Gruyter Handbook of Digital Criminology are openly accessible. Open access has been funded by the European Research Council, as outlined in the respective chapters, and by the Department of Criminology and Sociology of Law at the University of Oslo.
Mareile and Heidi would like to thank Vilde B. Winge for her commitment and excellent research assistance in the realization of this book project. Thanks are also due to Gerhard Boomgaarden and his team at De Gruyter who saw this book through to production.
First handbook of Digital Criminology on the market
Detailed thematic overview of the ways in which crime and control have become integrated with digital technologies
Covers the entire research process
R?s?g, Erik
(2052).
Pantsettelse og kreditorbeslag av klimakvoter.
Fulltekst i vitenarkiv
Irgens-Jensen, Harald
(2026).
EU-domstolen presiserer forbrukerbegrepet – C-197/24.
Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon p? det privatret.
ISSN 1501-9594.
2.
Fulltekst i vitenarkivVis sammendrag
Ny avgj?relse fra EU-domstolen om hvem som kan regnes som "forbruker"
Inkassokravene rant inn, men studentene ble likevel bedt om ? betale for et nytt semester. N? vurderer studenter og fagforeningen Parat om de kan stille styret personlig ansvarlig for milliontapene.
Studentene trodde pengene de betalte p? forskudd til Pilot Flight Academy havnet p? sperret konto. Det skjedde aldri. – Kan v?re kontraktsbrudd, mener jusekspert.
Hemmingby, Anette & Skj?nberg, Alexander S.
(2025).
The right to strike as a human right - from a Nordic and European perspective.
Fulltekst i vitenarkiv
W?rstad, Tone Linn
(2025).
Balancing Safety and Inclusion: Legal implications of the 'Sole Control' Principle in eID systems.
Fulltekst i vitenarkiv
Stenseth, Geir
(2025).
Tolking av servitutter: skillet mellom stiftelse og r?dighet, jf. HR-2020-2186-A.
Fulltekst i vitenarkiv
Palmieri, Alice
(2025).
Systemic Risk Reporting under the DSA: A Study of Seven VLOPs in their Operationalisation of the DSA Systemic Risk Management.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
This thesis investigates the manipulative nature of social media recommender systems (SMRS) and examines the extent to which the latest EU regulation addresses the harm of manipulative SMRS on individuals and democracies. This includes the ethical challenges that SMRS pose to individual autonomy and democratic processes, how the most recent applicable regulations in the EU (Digital Service Act and AI Act) address these ethical challenges and risks, and their gaps and limitations.
Mctavish, Charlotte Naomi
(2025).
Smartphone and Social Media Screening Legislation and Practices in the Asylum Procedure: Violating the right to privacy or a necessary measure to establish identity and safeguard national security? Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
The rapid growth of artificial intelligence (AI) has produced a fragmented global regulatory landscape, highlighting the need for coordinated governance. This thesis addresses the prospects for achieving a globally coordinated approach to AI governance by comparing the frameworks of the European Union (EU), United States (US), China, and United Arab Emirates (UAE). It employs a comparative legal methodology using the common-core method and qualitative analysis of each jurisdiction’s AI laws, national strategies, and policy instruments. The findings reveal divergent regulatory models shaped by distinct legal cultures and priorities: the EU’s comprehensive, rights-driven and risk-based regulations, the US’s innovation-centric and decentralized approach, China’s state-driven and techno-nationalist governance, and the UAE’s strategic vision of becoming a global hub for AI development and deployment. Despite some convergence through international guidelines and standards (soft law), the research observes that geopolitical and economic forces – including AI nationalism and strategic competition – complicate efforts toward formal harmonization. International law initiatives remain nascent and limited, while non-binding frameworks provide only partial alignment. Conclusions indicate that full global regulatory uniformity remains unlikely in the near term. However, incremental steps toward regulatory interoperability are feasible, as jurisdictions collaborate on shared principles and best practices. This study underscores both the urgent impetus for global AI governance and the significant limitations to achieving a truly unified framework, offering a foundation for future dialogue on global AI regulation.
Langen, Darleen
(2025).
Early Warning Systems and automated decision making in peacebuilding processes - Regulatory challenges and a case study of the Violence & Impacts Early-Warning System (ViEWS) under the EU AI Act.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkivVis sammendrag
As a contemporary technology, artificial intelligence (AI) has already permeated numerous sec-tors, consequently giving rise to a corpus of legal regulations about its deployment in specific domains. These include the utilisation of AI in contexts such as warfare, national security, healthcare, and surveillance. In particular, the first-mentioned areas of application regard AI as a tool that can be harmful. In contrast to the extensive research and development that has been conducted on the use of AI for these applications, there has been relatively little attention di-rected towards exploring its potential as a tool for building peace. Meanwhile, an interdiscipli-nary field of research has emerged, designated as PeaceTech, which is concerned with the utili-sation of technology to foster peace. Peacebuilders traditionally analysed new technologies in terms of their effectiveness for peacebuilding. “PeaceTech is an umbrella term for technologies (software and hardware) that are be-ing developed and used in efforts to prevent or end cycles of violence in society, building and sustaining peace.” This also includes the use of AI for peace. There are already some models that are used for this purpose, the so-called Early Warning Systems (EWS). EWSs collect data, assess a risk, provide information, and recommend actions to relevant stakeholders. They are used by international organisations, research institutions, and Civil Society Organisations (CSOs) as well as bilateral agencies. Worth mentioning here are the Violence & Impacts Early-Warning System (ViEWS) operated by the Peace Research Institute Oslo (PRIO), which will be the subject of a case study in this thesis. Recent developments in machine learning signify a paradigm shift in the realm of strategic warning systems. This technological advancement holds immense potential for enhancing the efficiency and precision of such systems, thereby aiming for optimal decision-making process-es in complex and dynamic environments. The potential benefits of such improvements include the provision of real-time alerts to analysts and policymakers regarding political events in areas that have not been previously monitored, as well as the faster identification of military aggres-sion in regions already subject to monitoring. The primary advantage of these enhancements is that they enable policymakers to have more time to act. This allows for the reallocation of re-sources and a more informed consideration of the consequences of various risk-mitigation measures. Such measures may include those that form part of a deterrence strategy or that miti-gate the impact of a pending attack. Some voices say that the integration of AI has the potential to close the warning-response gap. Notwithstanding its auspicious potential, AI poses a fundamental dilemma for peacebuilders and human rights defenders working in PeaceTech. To leverage technology for positive change, it is equally crucial to confront the risks it poses. While AI can support peace, justice, and equality, it also harbours the potential to undermine human rights, deepen inequalities, and destabilise peace processes. It is therefore vital for practitioners operating within PeaceTech to navigate this tension in order to ensure that technological innovation aligns with ethical and humanitarian principles. These developments are prompting legislators around the world to enact regulations governing the utilisation of AI. A considerable number of regulations have already been enacted by various legislative bodies, including states, supranational organizations, and private entities. One of the recently introduced legislative measures is the AI Act (AIA), which was enacted by the Europe-an Union (EU) and argues for a human-centric approach for future developments in AI. The AIA has provisions that have an anthropocentric orientation. In particular, Article (Art.) 14 and recital (Rec.) 27 are references within this law that explain the human-centred approach in more detail. AI technology should serve people, respect human dignity and personal autonomy, and must be appropriately controlled and monitored by humans. Human supervision is mandatory for high-risk systems.
Pearson-Woodd, Anna Renata
(2025).
Automated individual decision-making by AI systems: A critical analysis of Article 22 of the EU GDPR and Article 86 of the EU AI Act.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Denne oppg?va omhandlar Statnett si tilpassing av skytenesten Omega 365. Oppg?va granskar korleis Statnett har tilpassa skytenesten til sine behov, kva utfordringar dei har st?tt p? i denne prosessen og om desse utfordringane stemmer overens med forskinga si skildring av utfordringar i anskaffing og tilpassing av skytenester. Meir spesifikt fokusere oppg?va p? kva innverknad etterlevese av strenge krav til sikkerheit og personvern kan f? p? tilpassinga av skytenester i offentleg forvalting.
Mellingen, Aksel
(2025).
Personvern og integrert kunstig intelligens: En studie av arbeid med etterlevelse av personvernlovverket ved implementering av Microsoft 365 Copilot.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkivVis sammendrag
Det integrerte kunstig intelligens-systemet Microsoft 365 Copilot kan gi betydelige gevinster for virksomhetene som tar det i bruk, og en rekke norske virksomheter vurderer eller har allerede implementert det for sine ansatte. Det gjenst?r likevel ? avklare om m?ten Copilot behandler personopplysninger p? ivaretar personvernet til de registrerte. I denne oppgaven kartlegger jeg med en dokument- og litteraturstudie hvordan personopplysninger vil bli behandlet i Copilot. Gjennom en forenklet rettsdogmatisk metode vurderer jeg s? hvordan disse behandlingene kan ses i lys av personvernprinsippene og tilknyttede lovbestemmelser fra det sentrale personvernlovverket. Jeg gj?r ogs? en casestudie av Arbeids- og velferdsetaten (Nav) sin implementering av Copilot, der jeg unders?ker hvordan virksomheter kan g? frem for ? ta i bruk Copilot p? en m?te som sikrer etterlevelse av personvernlovverket. I oppgaven kommer jeg frem til at behandlingsopplegget Microsoft legger opp til i Copilot kan medf?re utfordringer mot flere av personvernprinsippene, og da s?rlig prinsippet om lovlighet, rettferdighet og ?penhet, form?lsbegrensningsprinsippet, dataminimeringsprinsippet og riktighetsprinsippet. Ivaretagelsen av andre prinsipper, som prinsippet om konfidensialitet og integritet, stiller ogs? h?ye krav til forvaltningen av KI-systemet. Nav m?tte flere av de samme personvernutfordringene i sitt arbeid med Copilot. Deres erfaringer tilsier at god kontroll p? virksomhetens datagrunnlag, en stegvis implementeringsprosess, grundige testing av Copilot i egne systemer og god oppl?ring av ansatte er viktige tiltak for ? sikre personvernet i bruken av Copilot. Tverrfaglig 澳门葡京手机版app下载 internt i etaten og erfaringsutveksling mellom forskjellige offentlige virksomheter ble ogs? l?ftet frem som nyttige tiltak i Navs arbeid med Copilot.
Denne masteroppgaven unders?ker sammenhengen mellom digitalt utenforskap og universell utforming av IKT-l?sninger, med s?rlig fokus p? regulering, h?ndheving og praktisk implementering i Norge. Digitalisering av offentlig sektor gir bedre tilgang og effektivitet i tjenesteyting, men skaper samtidig risiko for at enkelte brukergrupper ekskluderes, noe som resulterer i digitalt utenforskap. Oppgaven identifiserer sentrale barrierer som tilgang til digitale verkt?y, digitale ferdigheter, byr?kratisk kompetanse, helseproblemer og spr?klige utfordringer og ser hvordan universell utforming av IKT-l?sninger brukes for ? senke barrierene. Ved bruk av litteratur- og dokumentstudier, juridisk metode, og et semistrukturert intervju med en ansatt i tilsynet for universell utforming (uu-tilsynet), analyserer oppgaven hvordan dagens reguleringsrammer og praksiser bidrar til ? redusere digitalt utenforskap. Spesielt ser oppgaven n?rmere p? et konkret tilsyn utf?rt hos Utdanningsdirektoratet, som illustrerer hvordan risikobasert tilsyn anvendes i praksis. Oppgavens funn viser at dagens reguleringer og standarder legger et viktig grunnlag og f?lger beste praksis, men det gjenst?r likevel utfordringer knyttet til koordinering mellom ulike offentlige akt?rer, ulikheter i regelverk mellom offentlig og privat sektor, og begrenset kapasitet hos tilsynsmyndighetene. Analysen peker p? behovet for styrket 澳门葡京手机版app下载 mellom kultur- og digitaliseringssektorer.
Mikelyte, Patricija
(2025).
Demonstrating compliance with Binding Corporate Rules: Blockchain technology as an accountability tool.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Yoseph, Esayas, Samson & Axel, Rantanen,
(2025).
Compliance Through Technology and Innovation: Evaluating PETs for Implementing Technical Measures in Big Data Analytics in Accordance with Article 25 GDPR.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkivVis sammendrag
-
Weinzierl, Prof. Quirin; Tosoni, Prof. Luca & Abuchi, Obiekwe Nuel
(2025).
Securing the Grid: Digital Resilience and Liability in EU Smart Grid and SCADA Supply Chains.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkivVis sammendrag
Summary
This thesis examines how the European Union’s cybersecurity framework addresses supply-chain security and digital resilience in IoT-enabled smart grids and SCADA systems within the renewable energy sector. It focuses on the interaction between the NIS2 Directive,CRA and CER, together with the Product Liability Directive and GDPR, analysing how these instruments collectively redistribute legal liability and operational accountability across the energy value chain.
The study adopts a doctrinal legal methodology, analysing EU legislation, policy documents, standards, and secondary literature. Rather than assessing the instruments in isolation, the thesis takes an integrated approach, examining their cumulative effects on risk management, lifecycle security obligations, and governance structures. It finds that the EU has moved from a voluntary, operator-centric cybersecurity model toward a legally enforceable regime of shared responsibility. The CRA shifts accountability upstream to manufacturers and other economic operators, while NIS2 embeds cybersecurity within corporate governance through executive-level obligations. CER further situates digital resilience within a broader framework for protecting critical infrastructure.
The thesis also analyses how these obligations are likely to be transposed and applied in Norway under the EEA Agreement. It identifies key legal and institutional challenges, including fragmented supervisory competences, tensions between EU information-sharing requirements and national security protections under the Security Act, and the risk of overlapping or inconsistent reporting obligations. The study argues that effective transposition will require coordinated governance and functional equivalence rather than formal legislative alignment alone. While regulatory reform addresses many of these issues, the thesis concludes that achieving durable resilience will depend on integrating legal obligations with operational practices, technological support mechanisms, and a shared understanding of resilience as both a market and constitutional value.
As the energy sector transitions from centralized utilities to decentralized Peer to Peer systems, the legal status of the resulting high resolution data flows remains ambiguous. This thesis investigates the research question: “Who owns and controls energy data in decentralized systems, and under what legal frameworks is this control allocated?” Adopting a doctrinal and comparative methodology, the study analyzes the intersection of the GDPR, the EU Data Act, and the Norwegian energy law. It challenges the traditional property based view of data, arguing that the concept of “data ownership” is legally flawed and practically insufficient to govern the complex, multi actor environment of the PriTEM model. Instead, the thesis identifies a “role-based model of distributed control” where rights are functionally allocated, prosumers hold decisional control, DSOs hold custodial control, and platforms hold functional control. Through a detailed legal analysis of the PriTEM architecture, the study demonstrates that compliance is achieved not by centralizing ownership, but by orchestrating these roles through Joint Controllership agreements (Article 26 GDPR) and Privacy by Design. The thesis concludes that while the current legal framework is robust, it creates significant administrative friction for energy communities, necessitating standardized liability models and automated governance, tools to ensure the law enables , rather than inhibits, the green transition.
Oslo, December 2025
Lúcia., Raposo, Vera & Iris., Tuijaerts,
(2025).
GDPR: Barrier or Bridge?
The right of access to donor identification after abolition of anonymity concerning gamete and embryo donation in Belgium.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
This thesis examines how AI-based translation tools can be assessed for use in the public sector in light of the Norwegian Language Act’s requirement of parallel language use. Although Bokm?l and Nynorsk are legally equal written standards, supervisory reports show that Nynorsk users still face clear disadvantages in digital communication. At the same time, public bodies increasingly rely on AI-assisted tools to meet expectations of efficiency. This creates a tension between technological convenience and the democratic aim of securing equal access to information.
The thesis addresses this gap by developing a framework for evaluating the trustworthiness of AI-generated translations between Bokm?l and Nynorsk. In this context, trustworthiness is understood through practical dimensions of linguistic quality, such as accuracy, consistency and the extent to which the two language versions function equally well for users. The analysis draws on insights from linguistics, translation studies and selected international frameworks. Since the Language Act provides no explicit guidance on translation quality, these supplementary perspectives are used to clarify how central aspects of quality and clarity can be assessed in a structured and predictable manner.
Two criteria are proposed. The first concerns linguistic accuracy, consistency and functional equivalence. Whether the translated text conveys the intended meaning, uses terminology in a coherent way and enables the recipient to understand and act on the information. The second concerns understandability and readability. Focusing on how the structure, flow and explanation of concepts support practical comprehension in administrative contexts. Each criterion is operationalized through indicators and assessed at micro, meso and macro levels, allowing both sentence-level precision and broader structural considerations to be evaluated.
The thesis argues that public bodies cannot rely on AI-generated Nynorsk without systematic quality assurance. Parallel language versions must function equally well in practice if they are to fulfil the purpose of the Language Act. Inconsistent or unclear translations risk weakening citizens’ ability to navigate public information and may undermine the intention of linguistic equality. By offering a structured and context-sensitive framework, the thesis aims to support more predictable, transparent and responsible use of AI-based translation tools in public administration.
Tobias, Mahler, & Marie, Heggland,
(2025).
Regulating Open-Source Software under the EU Cyber Resilience Act. Assessing whether the CRA strengthens cybersecurity and collaboration in the EU open-source ecosystem or unintentionally hinders open-source development. Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Thomas, Dr. Olsen, & Niklas, Rohr, Johannes
(2025).
AI-Driven Predictive CV-Scanning in Light of the General Data Protection Regulation and the Artificial Intelligence Act.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkivVis sammendrag
--- Abstract and files will be published: 2026-12-15
Katharina, Mueller Thuns, Julia
(2025).
Balancing Data Protection and Cybersecurity: The Legal Choice of Settlement Architecture for the Digital Euro.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Arve, F?yen & Yuliya, Pidgayna
(2025).
Legal bases for web scraping of special categories of personal data to train large language models.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Wiese, Schartum, Dag & Eiklid, S?g?rd, Tonje
(2025).
D-nummer uten ansikt
En studie av praksis og s?rbarheter knyttet til midlertidige identifikatorer i norsk identitetsforvaltning.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkivVis sammendrag
D-nummer er en midlertidig identifikator som brukes i norsk forvaltning n?r personer ikke har norsk f?dselsnummer, men har behov for ? registreres. Nav er en av akt?rene som jevnlig rekvirerer d-nummer, og praksisen har betydning for b?de datakvalitet og forvaltningens mulighet til ? sikre at personer identifiseres p? en korrekt m?te. I denne oppgaven unders?ker jeg hvordan Nav gjennomf?rer rekvirering av d-nummer i praksis, og hvilke forhold som p?virker kvaliteten i registreringene. Jeg har gjennomf?rt en kvalitativ studie basert p? intervjuer med fire ansatte i Nav og gjennomg?tt rettsregler som regulerer identitetsforvaltningen. M?let har v?rt ? forst? hvordan prosesser, systemer, dokumentasjon og arbeidsdeling mellom Nav og Skatteetaten p?virker tildelingen i Folkeregisteret. Funnene viser at rekvireringen av d-nummer p?virkes av parallelle systemer, ulik dokumentasjon og varierende arbeidsformer. Nav har flere kontrolltiltak, men disse utfordres av h?y saksmengde og uklare ansvarsforhold mellom etater. Dette kan svekke entydigheten i identitetsgrunnlaget som senere brukes av b?de Nav og andre offentlige akt?rer. Jeg konkluderer med at forvaltningen av d-nummer kan styrkes gjennom mer samordnet praksis, tydeligere ansvarsplassering, bedre systemst?tte og tettere 澳门葡京手机版app下载 mellom Nav og Skatteetaten. En slik utvikling vil kunne bidra til bedre datakvalitet og en mer p?litelig identitetsforvaltning i norsk offentlig sektor.
B?de forskere, vitasser og administrative ansatte kan sende inn stort og sm?tt av stoff de ?nsker ? dele med resten av instituttet.?Eksempler p? stoff kan v?re:
faglige og sosiale arrangementer
bilder og kort tekst fra spennende konferanser og seminarer du har deltatt p?
nye publikasjoner og b?ker
nyheter om andre ansatte eller deg selv
lenker til intervju, kronikker og debattinnlegg i aviser
