– At det fremdeles er s? mye ukjent ved hvordan hjernen fungerer, gj?r det spennende ? forske p? den, sier Rune Enger. – Noe av det vi vet minst om, er hvordan glemselen virker, forteller Ylva ?stbye Berger.
Dette kommer fram n?r Rune Enger, f?rsteamanuensis ved Det medisinske fakultet og Ylva ?stbye Berger, f?rsteamanuensis ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, blir utfordret til ? fortelle hva de synes er mest spennende ved ? forske p? hjernen. 1. mars g?r startskuddet for det f?rste arrangementet som skal tar for seg hjernens kapasitet og hukommelse.
Hjernen er med i alt vi opplever, f?ler, tenker og gj?r. Den er et komplekst organ der de ulike prosessene virker i tett samspill. 澳门葡京手机版app下载 om hjernen, dens oppbygging og funksjoner, dens sykdommer og konsekvensene av disse samt de sanseorganer, nerver og muskler som formidler kontakten med menneskets omverden er gjenstand for en omfattende forskning ved Universitetet i Oslo.
Kanskje hjernevask kan bremse demens?
- Kompleksiteten og at det fremdeles er s? mye ukjent ved hvordan den fungerer, gj?r det spennende forske p? hjernen, sier Rune Enger.
Foto: Cecilie Bakken H?stmark, UiO
Han forsker spesielt p? en type celler i hjernen som kalles gliaceller. – Vi vet at gliacellene i hjernen er utrolig viktige b?de for hvordan hjernen fungerer, b?de normalt og i sykdom. Cellene virker som vaktmestere i hjernen, og de er viktige for ? forebygge sykdom. Vi tror ogs? de er viktige for tanker, bevissthet, hukommelse og andre h?yere hjernefunksjoner, men vet lite om hvordan dette skjer i praksis.
– Jeg tror at vi i l?pet av de neste 30 ?rene f?r en mye bedre forst?else av hvordan disse cellene bidrar i hjernen, ikke minst ved sykdom. Jeg tror vi kommer til ? finne m?ter ? p?virke disse cellene p? som kan bremse en rekke hjernesykdommer. For eksempel ved ? bedre hjernens systemer for utvask av avfallsstoffer som kan f?re til demens, sier Enger.
Hjernen fungerer som en tidsmaskin
Forfatter og nevropsykolog Ylva ?stby Berge er spesielt opptatt av hukommelsen. - Hjernen fungerer som en tidsmaskin, og det har alltid forundret meg. Vi kan reise tilbake til et ?yeblikk fra en tidligere tid i livet, eller forestille oss en hendelse som kanskje kan skje i fremtiden.
Hvordan er dette mulig bare ved hjelp av litt celler og kjemikalier? Hukommelsen oppleves av mange som noe ganske eksistensielt. Det ? ikke lenger kunne huske deler av livet, er kanskje noe av det skumleste vi kan tenke oss. Samtidig er glemselen er naturlig del av livene v?re.
– Det viktigste vi vet om hukommelse i dag er hvor up?litelig den er. Denne kunnskapen inng?r n? som en b?rebjelke i v?r rettsikkerhet. Det betyr ikke at vi ikke kan st?tte oss p? vitners minner i det hele tatt, men at vi m? v?re klar over hvilke farer som kan gj?re hukommelsen v?r utsatt, i rettslig sammenheng. Noe av det vi vet minst om er hvordan glemselen virker, og spesielt hva som skjer i hjernen n?r den IKKE virker, og man husker ekstremt godt.
Hvorfor kom hukommelse til ? interessere deg som forsker?
– Antakelig fordi jeg er en nostalgiker, avslutter hun.
Fakta om hjernen:
- En elektrisk nerveimpuls kan oppn? en hastighet p? 360 km/t.
- De lengste nervecellene er over én meter lange.
- Til sammen kommuniserer nervecellene med hverandre gjennom 164.000.000.000.000 kontaktpunkter/synapser.
- Nervesystemets mange kilometere med nervetr?der gjennomtrenger og overv?ker hver eneste lille del av kroppen din.
- Nervetr?dene frakter konstant milliarder av signaler inn mot ryggmargen og hjernen, d?gnet rundt. Dette skjer uten at du merker det. Det er bare en bitte liten del av denne informasjonsflommen som n?r din bevissthet.