1. Akseptering av reaksjoner
Vi m? akseptere at vi reagerer f?lelsesmessig forskjellig i en og samme situasjon. Graden av angst, skyldf?lelse, sorg over tap av noe, eller lettelse over at man selv ikke er ber?rt, kan variere sterkt. At vi f?r anledning til ? gi uttrykk for v?re f?lelser overfor et menneske som gir medmenneskelig fellesskap og fysisk n?rhet er viktig. Vi m? derfor akseptere, uten ? latterliggj?re eller bebreide en person, de f?lelser vedkommende har.
2. Akseptering av symptomene
Vi b?r unng? uttrykk som ”det er bare innbilning” eller ”bare ta deg sammen”. I f?rste omgang m? vi derfor akseptere symptomene uten ? viser n?dvendig grad av medlidenhet, det virker sjelden gunstig.
3. Ressurser og aktivitet
En tidlig hjelp som gir st?tte og som antyder nye m?ter ? l?se eller bearbeide den vanskelige situasjonen p? er vesentlig. En person med sterke emosjonelle reaksjoner kan likevel ha krefter og muligheter som kan v?re til hjelp b?de for ham/henne selv og for andre. Det forutsetter at vedkommende i st?rst mulig utstrekning blir klar over sine f?lelser. Ved ? etablere hensiktsmessig, gunstig og positiv aktivitet, avleder det oppmerksomheten, samtidig styrker det selvtilliten og virker positivt for igjen ? etablere hensiktsmessige gj?rem?l. Vi m? imidlertid hele veien vurdere om det er behov for hvile pga. anstrengelser og tretthet, f?r aktiviteten og avledningen starter.
4. Innse vanskelighetene
I dette inng?r hjelp til ? snakke om og forst? faren, angsten, smertene og det egentlige problemet. Vi trenger ogs? hjelp til ? s?rge og gr?te. En gradvis innsikt i situasjonen er gunstig, slik at den minst mulig oppleves som et reelt psykisk sjokk.
5. Virkeligheten
Fantasier og dr?mmer er ofte mer skremmende enn sannheten, uansett hvor truende den m?tte v?re. Mange trenger imidlertid ofte aktivitet og dirigerende hjelp og oppmuntring for ? kunne s?ke realitetene. ? s?ke etter sannheten er en sunn metode for ? kunne komme ut av en krisesituasjon.
6. Optimistisk holdning
Det er gunstig ? gi uttrykk for at den som er i vanskeligheter sannsynligvis vil v?re i stand til ? mestre situasjonen, og at det blir gitt hjelp etter beste evne.
7. Ikke klandre andre
? finne syndebukker hjelper lite nettopp n?, og kan gj?re selve krisebearbeidelsen vanskeligere.
8. Aksepter hjelp
N?r vi erkjenner at vi har problemer, leter aktivt selv og tar imot hjelp, er vi ofte p? vei til en riktig l?sning. Dette skyldes ikke bare hjelpen i seg selv, men at det ? ta imot, er et tegn p? en hensiktsmessig reaksjon. Dette kan tolkes som en styrke og m? ikke n?dvendigvis v?re en svakhet.
9. Hverdagens oppgaver
Det er gunstig at vi snarest mulig f?r gruppen sammen, kommer i arbeid og f?r etablert normal livsrytme, om det er mulig. Fordi en krisesituasjon krever ekstra mye energi, m? vi ikke undervurdere hverdagens mer eller mindre krevende oppgaver. Vennehjelp, nabohjelp, hjelp fra arbeidskamerater og andre kan her representere avgj?rende faktorer. Vi b?r gi hjelpen fordringsl?st og med vennlighet og omtanke. Det m? v?re personer, m?ter og holdninger som vi aksepterer og forst?r n?r vi har det vanskelig.