Bakgrunn
I juni 1999 m?ttes utdanningsministre fra 29 europeiske land i Bologna, Italia og formulerte den s?kalte Bologna-deklarasjon som forpliktet landene til ? arbeide for et felles europeisk utdanningsomr?de. De europeiske regjeringene har forpliktet seg til ? utarbeide nasjonale kvalifikasjonsrammeverk som samsvarer med et felles europisk rammeverk. Overordnet hensikt er ? utvikle et sterkere og mer helhetlig europeisk utdanningssystem. Innf?ringen av et felles rammeverk for ? beskrive kvalifikasjoner er en komplettering av tidligere europeiske fellestiltak med tredelt gradsstruktur (bachelor, master og PhD), studiepoeng (som erstatning for vekttall) og et karaktersystem med bokstaver (som erstatning for tall).
I stedet for tall-bestemmelser av utdanning i form av eksempelvis studiepoeng og antall undervisningstimer skal n? studiene beskrives i form av l?ringsutbytte. Det vil si hvilke kvalifikasjoner f?r studenter som g?r gjennom v?re programmer og de enkelte emnene i hvert program. Det er vel verdt ? bemerke at dette ikke er et unikt Europeisk utdanningstiltak, en ”outcome-based approach” innf?res ogs? i en rekke andre land.
V?rt nasjonale kvalifikasjonsrammeverk (heretter KRV) for h?yere utdanning er fastsatt i brev fra Kunnskapsdepartementet datert 30.mars 2009 og skal iverksettes innen utgangen av 2012.
Hva er l?ringsutbytte?
KRV dreier seg om at vi skal beskrive hvilket l?ringsutbytte en student forventes ? ha etter at hun/han har fullf?rt og best?tt sin utdanning. L?ringsutbytte er en betegnelse for kompetanse eller kvalifikasjoner. Det er en europeisk ”felles valuta”.
N?r vi beskriver et studieopplegg er det ofte lett ? si hva undervisningen handler om, og vanskeligere ? uttrykke hva skal studentene l?re ved ? delta i undervisningen. L?rere har en tendens til ? tenke p? undervisningsinnhold f?rst, s? hvordan vi skal formidle og evaluere/teste det studentene har l?rt. N? skal vi alts? bevege oss fra et l?rersentrert fokus til ? beskrive hva vi vil forvente at studentene kan etter at utdanningen er gjennomf?rt. Ikke bare legges det vekt p? hva studenten kan, men ogs? hva hun/han kan forventes ? gj?re i arbeidslivet som en konsekvens av den kompetansen hun/han har tilegnet seg.
Vanligvis snakker vi om l?ringsm?l som uttrykker intensjoner for studenters l?ring, mens l?ringsresultat betegner hva studenten viser til eksamen at hun/han har l?rt. L?ringsutbytte skiller ikke godt mellom m?l og resultat. Det kan nok v?re lurt ? tenke i kombinasjoner av m?l og resultat n?r l?ringsutbytte skal formuleres.
Innrammingen for ? beskrive l?ringsutbytte er gitt gjennom det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. KRV legger overordnede f?ringer som betyr at l?ringsutbytte skal formuleres i henhold til de tre kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Det kan kanskje hevdes at en legger grunnlaget for suksess i beskrivelsene av l?ringsutbytte ved ? velge de rette verbene. De skal v?re aktive verb.
Kunnskap
V?r n?ye med valg av verb n?r l?ringsutbytte skal beskrives. Det er lurt ? velge aktive verbformer. Se ogs? artikkel der forfattere dr?fter l?ringsutbyttebegrepet, og Blooms taksonomi presenteres.
Eksempler
Med en mastergrad i helse… kan du:
- gj?re rede for forskningslitterturen om …
- dr?fte utviklingstendenser i norsk helsepolitikk etter krigen
- utarbeide en ern?ringsfaglig problemstilling
- utvikle et forskningsdesign
Eller slik:
Etter endt utdanning vil studenten:
- ha kjennskap til helsepolitiske reformer
- ha kunnskap om sentrale faktorer av betydning for folkehelsen
- ha innsikt i sammenhengen mellom kosthold og helse
Presentasjon p? nettsider
Ved presentasjon av tekstene om l?ringsutbytte p? nett henvender vi oss til ulike brukergrupper, der studenter er den st?rste m?lgruppen. UiO har satt opp spr?klige retningslinjer for innholdet.
Se ogs? eksempler p? hvordan tekster om l?ringsutbytte er presentert ved to andre studieprogrammer ved UiO:
Ferdigheter
Ferdigheter skal ogs? ordnes hierarkisk fra det som er mindre til mer krevende. Det er mindre krevende ? gjennomf?re noe under veiledning enn ? kunne gjennomf?re p? egen h?nd – mer eller mindre feilfritt. Ferdigheter kan v?re manuelle og praktiske, men ogs? intellektuelle. Et kompliserende moment her er at eksempelvis det ? kunne reflektere over egen yrkesut?velse like gjerne eller kanskje kan plasseres bedre under kategorien kunnskap. Her m? det gj?res valg.
Generell kompetanse
Dette er en kategori som har blitt hyppig diskutert:
En grunn er at betegnelsen synes ? legge for liten vekt p? holdninger og etikk. Videre virker det uheldig fordi hele kvalifikasjonsrammeverket tar sikte p? ? beskrive studenters kompetanse, og det f?lgelig ikke er logisk ? kalle et av delomr?dene for generell kompetanse.
Ved UiO er det fremhevet at kategorien generell kompetanse kan inneholde
- ikke-fagspesifikke kunnskaper (eksempelvis forholde seg kritisk til verdien av ulike kilder)
- ikke-fagspesifikke (overf?rbare) ferdigheter (eksempelvis 澳门葡京手机版app下载sdyktighet)
- holdninger (tendens til ? ville handle p? visse bestemte m?ter. Eksempelvis er det forskjell p? om en student er oppmerksom p? et forhold eller fenomen, tar stilling til det, engasjerer seg i det, eventuelt verdsetter det eller er forpliktet p? det).
- Presiseringer og eksemplifiseringer fra Kunnskapsdepartementet p? formuleringer av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Nyttige holdepunkter
Det er ofte bruken av verb som skiller m?lformuleringer fra hverandre med hensyn til kravniv?. En m?lformulering vil alltid b?de ha en innholdskomponent som sier noe om hva en skal kunne, men ogs? en kravkomponent som sier noe om p? hvilket niv? en skal beherske dette innholdet.
Synliggj?ring av progresjon er viktig. Husk at masteremnene skal ha et h?yere niv? enn bacheloremner. L?ringsutbytte p? Ph.D.-emner skal ha et h?yere taksonomisk niv? enn l?ringsutbytte for masteremner. KRV legger opp til progresjon og det er viktig at beskrivelsene p? BA, MA og Ph.D. er samkj?rt og tydeliggj?r progresjon.
Det ? formulere l?ringsutbytte har gjerne en egendynamikk og kan f?re til inspirerende og viktige samtaler om logiske sammenhenger mellom m?l, innhold og vurderingsformer sett i forhold til den typiske studentgruppen og rammefaktorer som antall studenter og timeressurser tilgjengelig.
Anbefaling fra UiO sentralt og erfaringer fra NTNU tilsier at arbeidet med ? formulere l?ringsutbytte b?r starte p? programniv?. Deretter formuleres m?l for emnene som skal bidra til ? oppfylle programmets overordnede l?ringsutbytte. N?r l?ringsutbytte p? emneniv? skal formuleres er det viktig ? ta utgangspunkt i de foreliggende forslag til l?ringsutbytte p? overordnet programniv?, som selvsagt kan korrigeres i lys av m?l for emnene.
Masteroppgaven er et eget emne og krever at det utarbeides et forventet l?ringsutbytte. Er det hensiktsmessig at l?ringsutbytte formuleres p? tvers av masterprogrammene?
Start hvert l?ringsm?l med verb. Ikke bruk adjektiver. Hvor godt eller d?rlig kvalifisert studenten er, kommer til uttrykk i karakteren/sluttvurderinger.
Prosess og ansvar
Det ? formulere l?ringsutbytte p? emne og programniv? er faglig krevende arbeid og m? gj?res av de vitenskapelig ansatte, som selvsagt 澳门葡京手机版app下载er med studenter og studiekonsulenter.
- Det formelle ansvaret for ? formulere l?ringsutbytte legges p? programlederen.
- L?ringsutbytte skal formuleres b?de p? norsk og engelsk.
- Fakultetet arrangerer en workshop for presentasjon og diskusjon fra programledere i mars 2012.