Vurdering: mulige form?l
- Utvelging og eventuelt sertifisering
- Informasjon/tilbakemelding til studentene
- Gi institusjon og l?rere informasjon om niv?
- Konsolidering av hva som er sentral og viktig kunnskap innenfor en disiplin
(Dysthe & Engelsen, 2003)
Utvelging og eventuelt sertifisering
Her er eksamen et grunnlag for ? velge ut studenter til videre studier og/eller et viktig grunnlag i jobbs?kingsprosesser. (For eksempel har det juridiske fakultet v?rt n?dt til ? l?re opp potensielle arbeidsgivere i det nye karaktersystemet.)
Informasjon/tilbakemelding til studentene
Her blir det vektlagt at eksamen skal gi studentene informasjon om egen framgang, dvs. tilbakemelding som kan gi grunnlag for bedre l?ring. En vektlegger b?de studentenes sterke og svake sider. Eksamen kan her ogs? betraktes som en sentral motivasjonsfaktor for studentene. Ofte vises det til dette som en form for formativ vurdering – i motsetning til summativ vurdering. Forskjellen p? disse vurderingsformene har blitt beskrevet slik: "when the cook tastes the soup, that’s formative evaluation; when the guest tastes it, that’s summative evaluation." (Robert Stake)
Gi institusjon og l?rere informasjon om niv?
Her vektlegges informasjon til institusjon/l?rere med vekt p? mulige konsekvenser for undervisning og l?ringsmilj?. (Eksempelvis har resultatene p? ex.phil. blitt brukt som grunnlag for omlegging av undervisningen).
Konsolidering av hva som er sentral og viktig kunnskap innenfor en disiplin
Dette punktet har v?rt fremmet av psykologen Steinar Kvale. Han ser eksamen som en arena for forhandlinger mellom l?rerne om hva som er sentral kunnskap innenfor faget. Studentene er mer ? betrakte som ”offerlam” i denne prosessen.
Vurdering sett i sammenheng
Figuren illustrerer at en b?r pr?ve ? se studieopplegget som en helhet, der det er gjensidig avhengighet mellom de ulike delene.
Et eksempel
N?r du planlegger et undervisningsopplegg, er det viktig ? s?rge for at det er sammenheng mellom evalueringsformer, arbeidsm?ter, intensjoner og innhold. Dersom intensjonene er at studentene skal forst? og kunne anvende kunnskapen i forhold til nye problemer, er det lite trolig at ”multiple choice” er en god evalueringsform.
I planleggingsfasen er det ogs? viktig ? ta hensyn til rammefaktorer som lokaler og hjelpel?rere, og hvilken betydning kan dette ha for arbeidsm?tene.
M?lomr?der
Ved gjennomtenkning av intensjoner og m?l, vil det v?re hensiktsmessig ? reflektere over hvilken type kompetanse en ?nsker ? vektlegge. I figuren ser vi en vanlig m?te ? begrepsfeste ulike kompetanseomr?der.
De fleste fag vektlegger at studentene skal tilegne seg visse holdninger i l?pet av et studiel?p, for eksempel i form av en type profesjonsetikk eller holdninger til vitenskapelige arbeidsm?ter.
Er dette noe vi ?nsker ? utforme eksplisitte intensjoner om, eller forventer vi at studentene sosialiseres til ”de riktige holdningene” kun gjennom ? v?re en deltaker i fagmilj?et?
De fleste fag vektlegger ogs? ulike typer ferdigheter, men denne vektleggingen er mer eller mindre eksplisitt. P? lab-kurs og i klinisk virksomhet er det oftest tydelig hvilke ferdigheter studentene skal l?re seg. Det kan v?re mer utydelig n?r vi forventer at studentene skal tilegne ferdigheter i ? skrive innenfor spesielle sjangere.
Kunnskapsomr?det er normalt det som kommer tydeligst til uttrykk i eksplisitte intensjoner ved ulike fag.
?
M?lniv?er
| Kunnskaper | Ferdigheter | Holdninger |
|---|---|---|
| Memorering | Har sett eller utf?rt | V?re oppmerksom p? |
| Forst?else | Kunne utf?re under veiledning | Reagere p? |
| Anvendelse | Kunne utf?re selvstendig | Verdsette, v?re forpliktet p? |
| Analyse | Ekspertut?velse | Ha et organisert verdisystem |
| Syntese | ? | ? |
| Evaluering | ? | ? |
?
Memorering
Gjenkalling (i innl?rt form) av lagret (ubearbeidet) materiale.
Forst?else
- Man kan formulere et l?rt innhold i en noe annen spr?klig form (og beholde meningen) (for eksempel metaforer, ironi, overdrivelse).
- Forklare eller sammenfatte et innhold, der dette ogs? innebatter reorganisering eller tolkning.
- Ekstrapolering – videref?ring av en tendens basert p? noe som er oppgitt.
- Anvendelse: Bruke abstraksjoner, generaliseringer, regler, prinsipper i konkrete og nye situasjoner der de har gyldighet.
- Analyse/syntese: Nedbryting av helhet i deler / sette sammen deler til en helhet.
- Evaluering: Vurdering av verdien av et materiale eller metode for et form?l – i forhold til kriterier.
Fra et foredrag holdt p? seminar om formativ vurdering 6. oktober 2004 p? Det teologiske fakultet av:
Helge Str?ms?
Fagenhet for Universitetspedagogikk
Universitetet i Oslo