Kom i gang med digital eksamen – anbefaling fra MN-fakultetet

Utforming av flervalgsoppgaver

En del r?d og erfaringer bl.a. hentet fra R. J?rstad og R. N. Paulsen (2015): Konstruksjon av flervalgstester for m?ling av biologikompetanse: Bruk av moderne testteori til analyse og validering av flervalgsoppgaver

Nomenklatur

Oppgaveteksten kalles stammen og inneholder selve problemstillingen i en flervalgsoppgave. Det riktige svaralternativet kalles n?kkelen, mens de gale svaralternativene kalles distraktorer. Distraktorene er ment ? distrahere respondenter som er usikre p? hvilket svaralternativ som er n?kkelen.

Oppgavetyper

I Inspera finnes ulike verkt?y for ? lage flervalgsoppgaver. Vi anbefaler forel?pig ? velge enten Flervalg (ett svar)Paring og Programmeringsoppgave. Oppgavetypene Nedtrekk, Dra og slipp og Sammensatt oppgave skal ikke brukes, da det er tekniske problemer rundt funksjonaliteten/poengberegningen for disse oppgaveypene. Oppgavetypen Flervalg (flere svar) er utfordrende med tanke p? hvordan poeng (og eventuelt minuspoeng) skal beregnes p? en god m?te, s? denne frar?der vi ? bruke. Vi omtaler ogs? oppgavetypen Sant/usant, da denne har vist seg ? v?re popul?r.

En enkel oppgave av typen Flervalg (ett svar) inneholder normalt et fullstendig sp?rsm?l med tre til fem svaralternativer:

(Merk at teksten Velg ett alternativ genereres automatisk. Vi tar normalt bort denne linjen siden informasjonen er overfl?dig)

Alternativene kan v?re bokstaver, gjerne med henvisning til en figur (Hvilken av illustrasjonene A – D illustrer best kreftene som virker p? en ?re under et rotak?). Alternativene kan ogs? v?re tall, kjemiske eller matematiske formler, eller fullstendige setninger. 

Oppgaveteksten kan ogs? inneholde en ufullstendig setning som kompletteres ved hvert svaralternativ:

Siden flervalgsoppgaver ofte er sv?rt raske ? besvare, og gjetting alltid er en faktor ? ta hensyn til, kan det ofte v?re ?nskelig ? teste forst?elsen av et konsept ved ? gi flere noenlunde likelydende oppgaver satt sammen til en matrise i oppgavetypen Paring.

(Her vil vi normalt ta bort den automatisk innlagte teksten: Finn de som passer sammen)

Paringsoppgaven gir ogs? mulighet for ? gi minuspoeng for feil svar, noe vi ikke anbefaler ? gj?re for enkeltoppgaver (se egen veiledning for poenggivning). 

Sant/usant-oppgaver (eller Ja/nei) er vanlige, popul?re og enkle ? lage, men gir stor sannsynlighet for ? f? riktig svar ved ren gjetting. De kan v?re greie til ? teste vanlige misoppfatninger p? grunnemner, men er vanskelige ? bruke for ? evaluere h?ye forst?elsesniv?er. Som diagnostisk verkt?y (?Hva er det studentene egentlig har misforst?tt her??) gir feil svar dessuten l?reren lite informasjon.

Oppgavetekst

Hver oppgave har som m?l ? teste kandidatens forst?else av et viktig kompetansem?l.

Stammen b?r utformes slik at den som leser den kan svare p? oppgaven uten ? lese svaralternativene. Negative formuleringer slik som ikke, aldri, unntatt og med unntak av b?r unng?s, ettersom disse uttrykkene lett kan overses av kandidatene. Om de brukes, b?r de utheves med kursiv (som her), store bokstaver eller fet skrift.

Antall svaralternativer

En distraktor som ingen av studentene velger under en eksamen, er d?rlig:

Her vet alle at Neptun er ?langt uti der?, det reelle valget er mellom Mars og Venus. I noen tilfeller er det mulig ? lage fem eller flere gode distraktorer, men noen ganger er det mye arbeid ? finne mer enn to. I de fleste tilfeller er fire svaralternativer (n?kkel + tre distraktorer) en avbalansert l?sning som diskriminerer godt mellom kandidatene.

Svaralternativene b?r v?re s? korte og konsise som mulig. De b?r videre fremst? som like sannsynlige og v?re uavhengig av hverandre, dvs. ikke overlappende.

Ferdighetsniv?

F?rste gang man lager flervalgsoppgaver er det fort gjort ? lage oppgaver som ligger lavere i Blooms taksonomi for forst?elsesniv?er enn det vi b?r gj?re p? et universitet.

https://cft.vanderbilt.edu/wp-content/uploads/sites/59/Bloomtaxonomy.jpg

Oppgave 5 tester ren memorering av latinske navn og ligger f?lgelig p? laveste niv? i pyramiden. Noen grunnleggende faguttrykk skal en student ha i ?verkt?ykassen? etter ? ha fulgt undervisningen i et emne, men eksamen b?r bare i begrenset grad brukes til ? teste kompetanse p? dette niv?et.

Poeng for delvis kompetanse

Som nevnt over, er det viktig at ett svar er helt riktig og ikke overlapper med ?vrige svar. Om man bruker poengsetting med poeng bare for dette ene, riktige svaret, vil studenter som utviser delvis kompetanse, dvs. enten har gjort en enkel regnefeil eller misforst?tt en mindre del av l?ringsm?let, f? null poeng. Dette er ikke rimelig, da delvis kompetanse ogs? skal gi uttelling. Det er derfor viktig ? sikre at distraktorene i st?rst mulig grad blir valgt som f?lge av fullstendig manglende kompetanse, og ikke som f?lge av frav?r av full kompetanse.

I eksemplet er 2,01 riktig. Kandidaten kommer ofte frem til 3,00 (selv om de f?lger korrekt utregningsmetode) fordi det er lett ? gj?re en typisk regnefeil. 2,00 blir resultatet n?r man gj?r en tiln?rming under utregningen som normalt brukes for svake syrer, men som ikke gjelder her, siden denne syren er s?pass sterk. Bare svaret 1,00 er helt feil, siden kandidaten da har brukt en helt gal fremgangsm?te for pH-beregning som gjelder for sterke syrer.

Oppgavesmarthet

Studenter med erfaring fra flervalgsoppgaver vil etter hvert kunne forst? hva som er riktig svar (n?kkel) utfra utformingen av svaralternativene (detaljerte, saklige alternativ er mer sannsynlig riktige enn uvitenskapelig svar (?det bare er s?nn?). Videre kan svaralternativene i seg selv gi en pekepinn p? hva som er n?kkelen. Under ser du et eksempel p? dette. Det er nemlig slik at vi ubevisst ofte gjentar elementer som er riktige (SAAB, sort, 2007) flere ganger enn vi gjentar elementer som er feil (Volvo, r?d, 2009):

I dette eksempelet lar det seg gj?re ? regne seg frem til riktig svar (alternativ 3) uten forutg?ende kunnskap.

Svaralternativer i tilfeldig rekkef?lge

Det er vist at n?r l?rere utformer oppgaver med fire svaralternativer A – D, er vi tilb?yelige til ? arrangere dem slik at det vanligvis er B eller C som er riktig svar, sjeldnere D og sjeldnest A. Den som lager oppgaven, m? v?re klar over dette og pr?ve ? kompensere for det. N?r det lages flervalgsoppgaver i Inspera, er det automatisk lagt inn at svaralternativene kommer i tilfeldig rekkef?lge. I oppgavetypen Paring gjelder dette b?de for rader og kolonner. Det er en grei funksjon ? bruke, som dessuten reduserer faren for at kandidatene kan kikke p? hverandres svar under eksamen. NB: dersom svaralternativene b?r st? i en logisk rekkef?lge (som i oppgave 3 over), enten numerisk eller kronologisk, kan du skru av funksjonen ved ? fjerne markeringen for ?Alternativer i tilfeldig rekkef?lge?:

Oppsummering

Tabell basert p? R. J?rstad og R. N. Paulsen (2015):

Innhold

1. Hver oppgave b?r reflektere én bestemt kompetanse og én kognitiv prosess.

2. Baser hver oppgave p? viktige l?ringsm?l, unng? trivielt innhold.

3. Hold innholdet i hver oppgave uavhengig fra andre oppgaver i én og samme test.

4. Unng? overdetaljerte og overgeneraliserte oppgaver.

5. Unng? formuleringer som kan betraktes som objektive synspunkter.

6. Unng? luresp?rsm?l.

7. Hold spr?ket p? et enkelt niv?.

Format og stil

8. Bruk konvensjonelle flervalgsoppgaver og sant-usant-oppgaver

9. Bruk korrekte regler for grammatikk, stavelse, tegnsetting og sm?- og store bokstaver.

10. Minimer lesemengden i hver oppgave.

Stammen

11. Kontrollér at instruksene i stammen er entydig og klar.

12. Fremstill oppgavens sentrale idé i stammen i stedet for i svaralternativene.

13. Unng? overfl?dig informasjon i stammen.

14. Unng? negasjoner i stammen (slik som ikke eller unntatt). Slike ord b?r benyttes med

forsiktighet, og de b?r utheves dersom de blir benyttet.

Svaralternativene

15. Benytt mellom 2 og 5 svaralternativer. 澳门葡京手机版app下载 viser at tre svaralternativer er tilstrekkelig.

16. Bruk gjerne vanlige hverdagsforestillinger eller misoppfattelser som distraktorer.

17. Ikke gi hint om hvilket svaralternativ som er n?kkelen. Fors?k ? unng?:

a) Absolutte utsagn (setninger med ord som alltid, aldri, absolutt e.l.)

b) Svaralternativer som ligner p?- eller er identiske med stammen.

c) Grammatiske og strukturelle uoverensstemmelser.

d) Overdetaljerte eller p? annet vis i?yenfallende n?kler.

e) Svaralternativer i par eller tripletter (heterogenitet).

f) Absurde og latterlige svaralternativer.

18. S?rg for at alle svaralternativene er sannsynlige.

19. Svaralternativet ?Ingen av alternativene er riktig? b?r brukes med forsiktighet.

20. Unng? svaralternativet ?Alle alternativene er riktig?.

21. Unng? negative ord slik som ikke.

22. Hold lengden p? svaralternativene noks? lik.

23. Gj?r svaralternativene uavhengige av hverandre. De b?r ikke overlappe.

24. Hold svaralternativene homogene i innhold og grammatisk struktur.

25. Kontrollér at kun ett svar er riktig, distraktorer skal vise frav?r av kompetanse.

26. Varier n?kkelens posisjon.

27. Plasser svaralternativer i logiske eller numeriske rekkef?lger.

Publisert 24. jan. 2020 08:41 - Sist endret 24. jan. 2020 08:41