Retningslinjer for skriftlig deleksamen i gynekologi/obstetrikk, pediatri, patologi, samfunnsmedisin, allmennmedisin, etikk, farmakologi, atferdsfag, klinisk biokjemi, genetikk og psykiatri i modul 6

Det avholdes to deleksamener i modul 6 (MED5600): en skriftlig deleksamen i fagene som inng?r i modulen, og en objektiv strukturert klinisk deleksamen (osce) i pediatri, gynekologi/obstetrikk og patologi. Disse retningslinjene gjelder for skriftlig deleksamen i fagene som inng?r i modulen.

Modul 6, MED5600, best?r av de kliniske fagene barnesykdommer, gynekologi og obstetrikk, patologi og andre fag: allmennmedisin, barnepsykiatri, farmakologi, klinisk biokjemi, medisinsk atferdsfag, medisinsk etikk, medisinsk genetikk, og samfunnsmedisin og global helse.

Undervisningen g?r over 18 uker med eksamen i siste uken (moduluke 18).

Fagvis fordeling i ukeekvivalenter (UE) er:

Gynekologi og obstetrikk

5,50 UE

Barnesykdommer

5,75 UE

Patologi

1,50 UE

Allmennmedisin 

1,00 UE

Barnepsykiatri (0,25 av UE ligger i MED4500)

1,00 UE

Farmakologi

0,50 UE

Klinisk biokjemi

0,25 UE

Medisinske atferdsfag

0,25 UE

Medisinsk etikk

0,25 UE

Medisinsk genetikk

0,50 UE

Samfunnsmedisin og global helse

0,50 UE

 

Eksamen

Skriftlig (digital) eksamen har en varighet p? 4 timer og best?r av 100-110 sp?rsm?l med forskjellige varianter av flervalgssp?rsm?l. Oppgavesettet settes sammen av eksamenskommisjonen, som best?r av to medlemmer fra hvert av omr?dene barnesykdommer, gynekologi og obstetrikk og patologi, og en representant for andre fag. Hver eksamen skal i rimelig grad dekke den undervisningen som gis i modulen og skal i st?rst mulig grad teste studentenes vurderingsevne i klinisk relevante problemstillinger. Den eksakte fordelingen mellom fagomr?dene kan variere noe mellom oppgavesettene. Ut fra ukeekvivalentene vil fagvis fordeling i snitt over tid v?re om lag: barnesykdommer 35 %, gynekologi og obstetrikk 35 %, Patologi 10 % og andre fag 20 %.  

Kvalitetssikring av oppgaver f?r eksamen

Alle forelesere i eksamensfagene skal levere forslag til sp?rsm?l til den av eksamenskommisjonens medlemmer som representerer faget. Dette medlemmet vil s? sammenstille sp?rsm?lene til oppgaver i samr?d med de som underviser i faget. Utkast til oppgaver dr?ftes underveis ved kommisjonens m?ter. Fagfellekritikken sikrer at oppgavene er i samsvar med l?ringsm?l, at sentrale tema blir testet og at bredden i faget ivaretas. Den bidrar ogs? til ? sikre den spr?klige kvaliteten. Underveis gjennomg?r oppgavene ogs? en eksamensteknisk evaluering av en representant for Helsevitenskapelig utdanningssenter med tanke p? sp?rsm?lsformulering, valg av sp?rsm?lstype og sammensetning av sekvensielle oppgaver. Oppgavene dr?ftes og godkjennes i plenum i eksamenskommisjonen. Til sist sendes oppgavesettet til gjennomlesing av ekstern sensor og studentrepresentanter for kommentarer og endelige justeringer.

Sensur

Besvarelsene rettes elektronisk. Det anvendes en skala fra 0 til 6 poeng per sp?rsm?l, fordelt p? antallet riktige svarsalternativer. Avkryssingssp?rsm?l rettes automatisk. Alle sp?rsm?l vektes i utgangspunktet likt, og score omregnes til fakultetets offisielle poengskala som er 0-100. 

Etter prim?rsensur gj?res en psykometrisk analyse av resultatene. Analysen viser kvaliteten p? hvert enkelt sp?rsm?l bed?mt med klassisk testteori. Sp?rsm?lenes diskrimineringsevne er blant de faktorene som vektlegges. Resultatene av den psykometriske analysen sendes kommisjonen medlemmer og brukes til ? korrigere sensuren f?r endelig karakter settes. Dette skjer dels gjennom resensurering og dels gjennom fjerning av uegnete sp?rsm?l ved et kommisjonsm?te der representanten for Helsevitenskapelig utdanningssenter deltar.

20 % av sp?rsm?lene fra ordin?re eksamener offentliggj?res for studentene som treningssett p? en slik m?te at hele bredden i eksamen etterhvert blir dekket og slik at det formative utbyttet blir st?rst mulig. De ?vrige sp?rsm?lene unntas offentliggj?ring og legges inn i en gjenbruksbase for bruk i senere eksamener etter revisjon basert p? den psykometriske analysen. 

Karakterer

Besvarelsene bed?mmes etter karakterskalaen A-F, der F betegner ikke-best?tt. Karakterene A-E betegner best?tte besvarelser. Kriteriemessig skal disse karakterene anvendes slik:

A: Best?tt. S?rdeles god besvarelse, som viser s?rdeles gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.

B: Best?tt. Meget god besvarelse, som viser meget gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.

C: Best?tt. God besvarelse, som viser gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement, men med enkelte mangler og svakheter i besvarelsen.

D: Best?tt. Mindre god besvarelse, som viser kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement, men der det er flere mangler og svakheter i besvarelsen.

E: Best?tt. Svak besvarelse med klare mangler i kunnskaper og/eller evne til anvendelse og resonnement.

F: Ikke best?tt. Besvarelsen har betydelige mangler i b?de kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.

Fordi dette er kvalitative beskrivelser med stort tolkningsmonn mens vi har et sv?rt presist kvantitativt grunnlag for ? sette karakterer i v?re omfattende, detaljerte digitale eksamener, er det etablert en ny, fakult?r numerisk norm for de ulike karakterene. Den er:

91-100 poeng

A

81-90 poeng

B

71-80 poeng

C

61-70 poeng

D

55-60 poeng

E

0-54 poeng

F

Tilbakemelding til studentene om besvarelser

  • Et psykometrinotat som forteller om de generelle konsekvensene for sensuren som ble trukket av den psykometriske analysen.
  • En individuell A-F totalkarakter som gir en god tilbakemelding med hensyn til studentens samlete niv?.
  • Mulighet til ? be om begrunnelse om studentens resultater p? fagomr?de, i relasjon til andre studenter (prosentil).
  • Muligheten for kontrollert innsyn i fasit og egen besvarelse. 

Studenter som har f?tt karakteren F b?r tilbys en samtale med r?d om hva som m? forbedres med hensyn til besvarelse og studieteknikk.

Publisert 20. mai 2019 13:43 - Sist endret 1. nov. 2023 10:10