Retningslinjer for skriftlig deleksamen i indremedisinske fag, kirurgiske fag, farmakologi, radiologi, klinisk biokjemi, anestesiologi, fysikalsk medisin og rehabilitering, KLoK og medisinsk etikk i Modul 3

Det avholdes tre deleksamener i modul 3 (MED3300).

Disse retningslinjene gjelder for skriftlig deleksamen i indremedisinske fag, kirurgiske fag, farmakologi, radiologi, klinisk biokjemi, anestesiologi, fysikalsk medisin og rehabilitering, KLoK og medisinsk etikk.

Modul 3 inneholder undervisning og eksamen i mange kliniske og parakliniske fag. I skriftlig deleksamen I inng?r:

EksamenEksamen

Oppgavesettet best?r av ca. 120 sp?rsm?l fordelt p? 10-15 oppgaver (5 timer). Oppgavene baserer seg p? en klinisk kasuistikk og kan inneholde sp?rsm?l fra flere fag der det er hensiktsmessig. For eksempel kan oppgave i ford?yelsessykdommer inneholde indremedisinske og kirurgiske sp?rsm?l. Parakliniske fag bidrar med sp?rsm?l passende til enkelte kasuistikker.

Det benyttes sekvensielle sp?rsm?l hvor en kasuistikk best?r av flere deler med enkelte sp?rsm?l som besvares i neste del og f?lges opp med flere sp?rsm?l. P? denne m?ten unng?s f?lgefeil.

Utarbeidelse av eksamensoppgaver

Alle fagl?rere i eksamensfagene skal levere forslag til oppgaver og sk?ringsveiledninger til eksamenskommisjonen. Eksamenskommisjonen vil s? revidere, redigere og videreutvikle oppgavene i 澳门葡京手机版app下载 med fagl?rerne og deretter legge dem frem for eksamenskommisjonens leder. Dette skal sikre at oppgavene er i samsvar med l?ringsm?l og l?ringsutbyttebeskrivelsene, at sentrale tema i faget kommer med, og at bredden i faget ivaretas.

Oppgavene diskuteres s? i plenum i eksamenskommisjonen med deltakelse av fakultetets eksamenseksperter. Etter endringer foretatt av eksamenskommisjonen sendes oppgavesettet til vurdering hos ekstern sensor og to studenter fra forrige kull for kommentarer ev. med p?f?lgende modifikasjoner av eksamenskommisjonens leder.

Sensur

Besvarelsene sk?res elektronisk. Fritekstoppgaver (?mini-essays?) sk?res av den enkelte fagl?rer i eksamenskommisjonen og av ekstern sensor p? grunnlag av de vedtatte sk?ringsveiledningene. Svarene sk?res p? en skala fra 0 til 6. Flervalgsoppgavene sk?res automatisk. Alle oppgavene teller likt. Sk?rene transformeres s? til en 0-100 skala.

Etter prim?rsensur gj?res en s?kalt psykometrisk analyse. Der denne identifiserer st?rre sk?ringsavvik mellom fagl?rer og ekstern sensors vurdering av svar p? fritekstoppgavene, noe som kan skyldes manglende sk?ring eller ulik tolkning av sk?ringsveiledning, rettes sk?ringene i konsensus mellom fagl?rer og ekstern sensor.

Deretter fremlegges en endelig psykometrisk analyse, som bl.a. viser sk?ringers reliabilitet og oppgavenes diskriminerende egenskaper. Analysen gjennomg?s i eksamenskommisjonen og danner grunnlag for ? fjerne oppgaver som viste seg ? fungere d?rlig, og for ? endre enkeltsk?ringer der dette anses som riktig. For ? sikre at grensen for best?tt er noenlunde stabil fra kull til kull og i samsvar med et godt faglig skj?nn, tilpasses sk?ringsniv?et til fakultetets vedtatte skala, hvor 55 er nedre grense for ? best?, og slik at andelen som f?r karakteren A over tid tilsvarer nasjonale gjennomsnittstall for h?yere profesjonsutdanninger.

Karakterer

Besvarelsene bed?mmes etter karakterskalaen A-F, der F betegner ikke-best?tt. Karakterene A-E betegner best?tte besvarelser. Kriteriemessig skal disse karakterene anvendes slik:

A: Best?tt. S?rdeles god besvarelse, som viser s?rdeles gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.

B: Best?tt. Meget god besvarelse, som viser meget gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.

C: Best?tt. God besvarelse, som viser gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement, men med enkelte mangler og svakheter i besvarelsen.

D: Best?tt. Mindre god besvarelse, som viser kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement, men der det er flere mangler og svakheter i besvarelsen.

E: Best?tt. Svak besvarelse med klare mangler i kunnskaper og/eller evne til anvendelse og resonnement.

F: Ikke best?tt. Besvarelsen har betydelige mangler i b?de kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.

Dette er kvalitative beskrivelser med stort tolkningsmonn, mens eksamenskommisjonen har et sv?rt presist kvantitativt grunnlag for ? sette karakterer i v?re omfattende, detaljerte digitale eksamener. Det er derfor etablert en ny, fakult?r numerisk norm for de ulike karakterene. Den er:

55 poeng i det nye systemet skal kunnskapsmessig tilsvare 65 poeng i fakultetets gamle system. Det vil si at kunnskapskravet til ? best? er det samme som f?r. Det er vedtatt at kravet til A over tid skal gi omtrent samme andel A som ?vrige profesjonsutdanninger i Norge, dvs. ca. 13%. De mellomliggende karakterene interpoleres.
I overgangsfasen hvor eksamen legges om fra den gamle til den nye ordningen, vil man benytte akkumulerte data fra tidligere eksamener i samme emne til ? vurdere og eventuelt justere eksamenenes karaktermessige profil slik at ingen kull utsettes for tilfeldige, negative variasjoner.

Tilbakemelding til studentene om besvarelser

• Et psykometrinotat som forteller om de generelle konsekvensene for sensuren som ble trukket av den psykometriske analysen.
• En individuell A-F totalkarakter som gir en god tilbakemelding med hensyn til studentens samlete niv?.
• Mulighet til ? be om begrunnelse om studentens resultater p? fagomr?de, i relasjon til andre studenter (prosentil).
• Muligheten for kontrollert innsyn i fasit og egen besvarelse. 

Studenter som har f?tt karakteren F b?r tilbys en samtale med r?d om hva som m? forbedres med hensyn til besvarelse og studieteknikk.