Undervisningsfordelingen i ukeekvivalenter (UE) er:
Genetikk: 3 UE
Human biologi 15,5 UE
Indremedisin og kirurgi 0,25 UE
I blokk 2 undervises de fleste temaer i full fordypning i forhold til det som anses som sentralt for medisinstudiet, tannlegestudiet og ern?ringsstudiet. Studenten skal i denne blokken tilegne seg en solid grunnleggende forst?else av celler, genetikk, grunnleggende histologi og embryologi som skal tjene som plattform for videre studier og klinisk arbeid.
Blokk 2 er for mange studenter det f?rste m?tet med et stort fag som krever full fordypning p? universitetsniv?. Denne overgangen kan v?re mer krevende for de studentene som ikke har biologikunnskaper f?r opptak. Studentene m? i denne perioden finne fram til egnet studieteknikk, l?re seg ? arbeide i grupper og tilegne seg fagenes ulike tenkesett. P? tross av dette presterer medisinstudentene alt i alt godt p? denne eksamen, men det har v?rt en noe h?y strykprosent som det jobbes med ? redusere gjennom at undervisningen bedre underst?tter l?ringen, at niv?et som forventes blir formidlet bedre til alle studentene, og en kontinuerlig jobbing mot ? teste sentralt stoff hvor forst?else og anvendelse er sentralt.
Eksamen
Eksamen er skriftlig og har 6 timers varighet. Ansvaret for ? lage eksamensoppgavene ligger til eksamenskommisjonen, som best?r av minst ett medlem fra hvert av omr?dene genetikk, biokjemi, anatomi, fysiologi, odontologi og ern?ring.
Hvert eksamenssett er sammensatt slik at de ulike temaene utgj?r en andel av eksamen som over tid er proporsjonal med antall forelesninger og kurs. Den eksakte fordelingen kan (og b?r) imidlertid variere noe mellom oppgavesettene. Hovedvekten av oppgavene er p? formatet kort-essay. Enkelte oppgaver kan v?re flervalgsoppgaver, med eller uten krav til begrunnelse av svarene. Det er et m?l at eksamen i tillegg til faktakunnskaper skal teste forst?else av sammenhenger og prinsipper og evne til anvendelse av kunnskap.
Kvalitetssikring av oppgaver
Alle forelesere skal levere oppgaveforslag til eksamenskommisjonen. Forslagene g?s gjennom p? et m?te der alle som har levert oppgaver fortrinnsvis skal v?re til stede. Fagfellekritikk av oppgavene er viktig for ? sikre at kandidatene testes i sentrale temaer i samsvar med det som er undervist, og at den tekstlige utformingen er klar og forst?elig. Det skal sikres at oppgavene er i samsvar med beskrivelser av l?ringsm?l og l?ringsutbytte, at sentrale tema blir testet og at bredden i faget ivaretas. Oppgavesettet redigeres etter dette, og eksamenskommisjonen samles s? i et nytt m?te for ? g? gjennom det redigerte oppgavesettet. I tillegg til de hensyn som er nevnt over skal man i dette m?tet sikre at arbeidsmengden til eksamen er passelig stor. Oppgavesettet sendes etter dette til gjennomlesing av ekstern sensor og studentrepresentanter for godkjenning og kommentarer. Sensorveiledningene b?r foreligge tidlig i prosessen, senest f?r andre m?te, og gjerne utformes slik at de angir hva kravet til en fullgod besvarelse er og hva kravet til en st?karakter er. Sensorveiledninger benyttes ogs? av senere studenter til ? styre lesing. De b?r v?re korte og samsvare med det som vektlegges i undervisningen (l?ringsm?l og l?ringsutbytter).
Sensur
Hver besvarelse rettes i sin helhet av en intern sensor i tillegg til ekstern sensor. Sensur fastsettes i et sensurm?te der interne sensorer og ekstern sensor er til stede. Eksamenskommisjonen kan ogs? benytte fagl?rere utenfor kommisjonen til retting av oppgaver. Det skal da gj?res tiltak som sikrer at de ulike l?rerne benytter samme kriterier og kommer fram til omtrent samme poengsum. Sensorenes vurderinger legges til grunn for karakteren. Der det er betydelig avvik mellom intern og ekstern sensor (mer enn to karaktertrinn eller uenighet om best?tt/ikke best?tt) skal eksamenskommisjonen foreta en ny, uhildet bed?mmelse av oppgaven. Sp?rsm?l/oppgaver som eksamenskommisjonen finner uheldig i etterkant av eksamen skal tas ut av bed?mmelsen. Dette kan v?re sp?rsm?l som er uheldig/villedende formulert eller som virker ? samsvare d?rlig med undervisning eller l?ringsm?l/l?ringsutbytter.
Karakterer
Det benyttes karakterskala Best?tt/Ikke best?tt. Kandidaten m? oppn? minimum 65% for ? best? eksamen.
65 poeng i det nye systemet skal kunnskapsmessig tilsvare 55 poeng i fakultetets gamle system (og er det samme kravet som ble stilt inntil 2014). Det vil si at kunnskapskravet til ? best? eksamen er det samme som f?r.
Tilbakemelding til kandidatene om besvarelser
Etter eksamen publiseres fasit og kandidatene f?r tilgang til sin egen besvarelse. Kandidater kan i tillegg be om tilbakemelding fra eksamenskommisjonen. Poengsum skal ikke oppgis, men det gis en kort informasjon om hvilke fagomr?der som var sterkt eller svakt besvart. Det skal ikke oppgis detaljer for hver enkelt oppgave. Kandidater som har f?tt karakteren Ikke best?tt b?r tilbys en mer detaljert gjennomgang med r?d om hva som m? forbedres med hensyn til besvarelse og studieteknikk.