Nedenfor finner du informasjon om de vanligste oppgavetypene og hvordan du kan konstruere sp?rsm?lene.
Opprett oppgavesett
Opprette oppgavesett
Logg inn i Inspera og g? til fanen Oppgaver og Oppgavesett. Klikk "Nytt oppgavesett". Gi deretter oppgavesettet et navn som gj?r det enkelt ? identifisere hvilket emne, semester og eksamen det h?rer til.
Legg til oppgaver
Etter ? ha opprettet et oppgavesett kan du legge til nye oppgaver ved ? velge ?nsket oppgavetype.
Du kan s?ke opp tidligere brukte oppgaver ved ? velge "Fra oppgavebanken":
Valg av oppgavetype
Ulike oppgavetyper er tilgjengelige. Du kan bruke b?de flervalgssp?rsm?l der ett eller flere svaralternativ skal velges (disse scores automatisk), og oppgavetyper hvor studenten skal besvare med egen tekst. Nedenfor beskrives noen av de vanligste oppgavetypene.
Ofte kan et sp?rsm?l stilles ved hjelpe av flere av de sp?rsm?lstypene som er tilgjengelige. Valget m? da baseres p? en pedagogisk vurdering. Valg av best egnet sp?rsm?lstype er et tema som kan diskuteres med kollegaer, og hvor gjennomlesing ved student eller kollega kan gi gode innspill p? hvordan en oppgave fungerer i praksis.
Bruk gjerne bilder og ulike oppgavetyper men v?r bevisst p? en balanse i hvilke typer du velger, slik at ikke eksamen i praksis ender opp med ? teste studentenes evne til ? forst? hva som skjer p? skjermen fremfor innholdet i oppgavene.
Navngiving
Husk ? ta stilling til hvilken funksjon tittelen p? oppgaven skal ha. Skal den vises for studenten under eksamen eller skal den hovedakelig gj?re det lettere for deg som fagl?rer ? finne oppgaven igjen senere? I det siste tilfellet vil tittelen ofte inneholde informasjon som angir hva som er riktig i oppgaven - dette m? skjules under eksamen.
Bruk i alle tilfeller titler som gir mening dersom du vil s?ke dem opp blant tidligere oppgaver p? et senere tidsunkt. Det er ikke n?dvendig ? bruke navn som "sp?rsm?l 1" fordi systemet uansett viser sp?rsm?lsnumre.
Poengsetting
Det er viktig ? planlegge poenggivning allerede ved konstruksjon av eksamensoppgavene dersom du bruker flervalgsoppgaver. Det vil gj?re sensuren mer effektiv og mindre komplisert. Det anbefales ? gi poeng for riktig svar og null poeng (fremfor minuspoeng) ved feil eller manglende svar. Heltall er enklere ? forholde seg til enn desimaltall.
Du setter poeng p? det enkelte sp?rsm?l.
Terskelverdier
Terskelverdiene er innslagspunktene for de ulike karakterene. ? legge inn hvor mange poeng som gir A, B, C, D og E eller Best?tt, gj?r vurderingsprosessen mer effektiv. Oversikt over terskelverdiene legges inn av studiekonsulenten f?r eksamen settes opp, men kan redigeres av fagl?rer n?r det ?pnes for sensur. Les mer om terskelverdiene her.
Oppgaver med digital h?ndtegning
I en del tilfeller er det aktuelt ? be studentene om ? lage en grad, et diagram eller en tegning som en del av besvarelsen. En tegning kan knyttes opp til en hvilken som helst oppgavetype. Tegningen scannes inn og knyttes opp til besvarelsene, slik at du som vanlig sensurerer alt digitalt. Gi beskjed til studiekonsulenten om at du vil bruke dette. V?r eksplisitt p? at studentene kan eller skal lage en tegning som en del av besvarelsen p? den eller de oppgavene det gjelder.
Sensorveiledning
Kan knyttes til alle oppgavetyper.
Oppgavetype til semesteroppgaver og hjemmeeksamener
Oppgavetype filopplasting
dersom eksamensformen best?r av en innlevering skal oppgavetypen filopplasting benyttes.
Den inneholder en knapp som ?pner en dialog hvor studentene enkelt kan levere oppgaven sin.
De kan bare levere inn én fil, som skal v?r i pdf. Oppgaven med alle eventuelle vedlegg m? sl?s sammen til ett dokument.
Det kan se slik ut for studenten:
Detaljert veiledning
En detaljert veiledning for ? lage innleveringsoppgaver finner du her.
Oppgavetyper til skriftlig eksamen - langsvarsoppgaver
Beskrivelse
Langsvarsoppgaver er eksamensoppgaver der kandidaten skal redegj?re eller dr?fte og besvare med en lengre tekst. Besvarelsen rettes manuelt. Dersom du ikke bruker poeng i vurderingen, sett maksimum poengsum til 0.
Hvordan oppgaven vektes oppgis vanligvis i eksamensoppgaven (eks. "Oppgave 1 teller 40%"). Tekstboksen hvor studentene svarer p? sp?rsm?let er 87 tegn bred, men den kan tilpasses og gj?res stor eller liten. Kandidatene kan i prinsippet skrive s? langt de vil, s? frem det ikke er satt et tak p? maks antall ord.
Sensur
- Svarene sensureres manuelt.
- Fagl?rer/kommisjonen lager en sensorveiledning som produseres sammen med sp?rsm?let.
- Sensorveiledningen definerer hvordan sp?rsm?let skal scores, og angir hva som skal v?re poenggivende. Som et minimum defineres hva som regnes som en halvgod besvarelse (50% poengscore), og en helgod besvarelse (100% poengscore).
Fordi essaysp?rsm?l sensureres manuelt er det viktig at den som lager sp?rsm?let produserer en god sensorveiledning som beskriver kravene til poenggivning.
Oppgavetyper til skriftlig eksamen - flervalgsoppgaver
Veiledningene og anbefalingene nedenfor er basert p? erfaringene med flervalgsoppgaver som er gjort ved det medisinske fakultet siden 2012, og basert p? konvensjonene som er utviklet ved medisinstudiet. Multiple Choice er et format som internasjonalt sett har en lang tradisjon og som derfor er godt utpr?vd.
For mer informasjon om fler av oppgavetypene i Inspera og for ? se mer detaljert p? mulighetene rundt poenggivning og design kan du g? til Insperas egne veiledninger.
Valg av oppgavetype
Ulike oppgavetyper er tilgjengelige. Du kan bruke b?de flervalgssp?rsm?l der ett eller flere svaralternativ skal velges (disse scores automatisk), og oppgavetyper hvor studenten skal besvare med egen tekst. Nedenfor beskrives noen av de vanligste oppgavetypene.
Ofte kan et sp?rsm?l stilles ved hjelpe av flere av de sp?rsm?lstypene som er tilgjengelige. Valget m? da baseres p? en pedagogisk vurdering. Valg av best egnet sp?rsm?lstype er et tema som kan diskuteres med kollegaer, og hvor gjennomlesing ved student eller kollega kan gi gode innspill p? hvordan en oppgave fungerer i praksis.
Bruk gjerne bilder og ulike oppgavetyper men v?r bevisst p? en balanse i hvilke typer du velger, slik at ikke eksamen i praksis ender opp med ? teste studentenes evne til ? forst? hva som skjer p? skjermen fremfor innholdet i oppgavene.
Navngiving
Husk ? ta stilling til hvilken funksjon titelen p? oppgaven skal ha. Skal den vises for studenten under eksamen eller skal den hovedakelig gj?re det lettere for deg som fagl?rer ? finne oppgaven igjen senere? I det siste tilfellet vil tittelen ofte inneholde infomrasjon som angir hva som er riktig i oppgaven - dette m? skjules under eksamen.
Poengsetting
Det er viktig ? planlegge poenggivning allerede ved konstruksjon av eksamensoppgavene dersom du bruker flervalgsoppgaver. Det vil gj?re sensuren mer effektiv og mindre komplisert. Det anbefales ? gi poeng for riktig svar og null poeng (fremfor minuspoeng) ved feil eller manglende svar. Heltall er enklere ? forholde seg til enn desimaltall.
Du setter poeng p? det enkelte sp?rsm?l.
Terskelverdier
Det skal legges inn terskelverdier for de ulike karakterene dersom emnet har gradert karakterskala (A-F). Per n? legges de inn av studiekonsulenten, men kan redigeres av fagl?rer n?r det ?pnes for sensur.
Multiple choice
Definisjon
- Avkryssingssp?rsm?l hvor det bare skal og kan avgis ett svar.
- Studenten f?r typisk 4-6 svaralternativ (distraktorer) hvorav ett er riktig.
- Antallet alternativ er en balanse mellom sannsynligheten for ? f? rett svar ved ren gjetting (1/n) og muligheten for ? finne gode svaralternativ.
Sensur
-
Svarene rettes automatisk.
Obs
- Under Innstillinger - fjern haken som randomiserer alternativene i tilfeldig rekkef?lge
Historikk
- Denne sp?rsm?lsformen er basis for de amerikanske eksamenene i regi av National Board of Medical Examiners (NBME), og det er en hel vitenskap om hvordan man skriver gode MC-sp?rsm?l.
- NBME har laget en ganske stor, men sv?rt lesverdig skriveguide.
- Noen eksempler:
- Alternativene m? v?re unidimensjonale, dvs. at man ikke skal blande f.eks. behandling og diagnose, men holde seg til en av dem.
- Det riktige alternativet m? ha tilstrekkelig avstand fra de andre til at det ikke kan reises tvil om riktigheten. Samtidig m? de andre alternativene ikke v?re banale.
- Mange synes at MC-sp?rsm?l egner seg best til fakta-pr?ving og at det er vanskelig ? skrive sp?rsm?l som i st?rre grad utfordrer studenten til resonnering. NBME klarer etter egen mening dette utmerket, s? det kan v?re verdt ? lese skriveguiden deres.
Eksempler
Multiple response
Definisjon
- Flervalgsoppgave hvor flere enn ett svaralternativ kan v?re riktige.
- Ved bruk av multiple response oppgis hvor mange svaralternativ som er riktige i sp?rsm?lsteksten, og begrens antall mulige svar til det som skal v?re antallet riktige svar (hindrer at det kan krysses av p? eks. samtlige alternativ)
- Det m? v?re minst like mange gale som rette alternativer for at det ikke skal bli for mange gratispoeng. Aller helst skal det v?re flere gale alternativ enn rette alternativ for ? unng? 50 % sjanse for rett svar ved ren gjetting.
- Hvis det er problematisk ? gj?re dette kan det tenkes at sp?rsm?let egner seg best som pull-down der studenten m? svare Ja/Nei, eller Riktig/Galt p? hvert alternativ.
- Vi gir poeng for riktige svar og ingen fradrag for feil svar.
Sensur
- Svarene rettes automatisk.
Obs
- Under Innstillinger - fjern haken som randomiserer alternativene i tilfeldig rekkef?lge
- Hak av "Begrens antall valg til antall korrekte svar"
Eksempler
Nedtrekk
Definisjon
- I prinsippet en samling av multiple choice sp?rsm?l som har en felles innledningstekst (hovedsp?rsm?l) og felles svaralternativ.
- Svaralternativene framstilles som nedtrekksmenyer der man bare kan velge ett alternativ.
- Vurderingene for utformingen av multiple choice sp?rsm?l gjelder ogs? for pull-down.
- I pull-down sp?rsm?lene kan alle delsp?rsm?l gi poeng. Om svaralternativene for eksempel er JA og NEI, vil b?de korrekte JA-svar og korrekte NEI-svar gi poeng.
- Ideelt sett b?r man lage nedtrekksmenyer ned flere enn to alternativer ? velge mellom for ? unng? 50 % sjanse for rett svar ved ren gjetting.
Sensur
- Svarene rettes automatisk.
Spesielle hensyn ved bruk av pull-down sp?rsm?l
Det er alts? ikke mulig ? "helgardere" seg fram til full poengsum. Man m? v?re oppmerksom p? at et ubesvart delsp?rsm?l ikke har noe implisitt svar, men gir 0 poeng. Det fordrer visse hensyn under oppgaveskrivingen.
Det f?lgende sp?rsm?let, som hadde ja/nei svar, ble tolket av noen studenter slik at de kun beh?vde ? svare p? de riktige alternativene og at de andre underforst?tt var "nei":
Hvilke to av de følgende blodprøver vil du være spesielt interessert i med tanke på eventuelle bivirkninger av simvastatinbehandlingen?
Sp?rsm?let burde heller v?rt formulert slik:
Hvilke av de følgende blodprøver vil du være spesielt interessert i med tanke på eventuelle bivirkninger av simvastatinbehandlingen? Svar på alle alternativene.
En annen sak er hvorvidt man skal oppgi antall rette svar. Det avhenger av hvilken vanskelighetsgrad man tilstreber, og det er en del meningsforskjeller blant l?rerne om dette.
Eksempler
Slik ser det ut p? skjermen til studentene i eksamenslokalet:
Tekstfelt
Definisjon
- Sp?rsm?l som skal besvares med korte svar i fritekst – vanligvis fra 1 ord til 10 linjer.
- Brukes gjerne i kombinasjon med flervalgsoppgaver.
- Siden det ikke gis noen hjelp i form av svaralternativ, slik det gj?res p? flervalgssp?rsm?lene, m? sp?rsm?let formuleres sv?rt presist for ? unng? flertydighet.
- Forventet omfang p? svarteksten b?r oppgis i eller etter sp?rsm?let.
- Tekstboksen hvor studentene svarer p? sp?rsm?let er 87 tegn bred. Det betyr at 1 linje tilsvarer 87 tegn.
Sensur
- Svarene sensureres manuelt.
- Fagl?rer/kommisjonen lager en sensorveiledning som produseres sammen med sp?rsm?let.
- Sensorveiledningen definerer hvordan sp?rsm?let skal scores, og angir hva som skal v?re poenggivende. Som et minimum defineres hva som regnes som et halvgodt svar (50% poengscore), og et fullgodt svar (100% poengscore).
- Oppgi etter sp?rsm?let hvor langt du mener et fullgodt svar maksimalt b?r v?re - med god margin, for eksempel: "Maksimum 5 linjer".
- Kandidatene ser en tekstboks p? eksamen som er tiltenkt et svar p? 3 linjer. Det er imidlertid teknisk mulig for studentene ? skrive mer enn boksens st?rrelse - da f?r de mulighet til ? scrolle nedover for ? se hele teksten de har skrevet.
Fordi essaysp?rsm?l sensureres manuelt er det viktig at den som lager sp?rsm?let produserer en god sensorveiledning som beskriver kravene til poenggivning.
Bruk av bilder og illustrasjoner
Bilder og illustrasjoner kan med stor fordel brukes b?de i oppgaverammen og i sp?rsm?lene. Det krever imidlertid litt ekstra omtanke ? forberede bilder til eksamensbruk.
Bilderettigheter
- Anonoymt materiale (materiale som ikke kan identifisere en pasient) som fagl?reren stiller med og som det ikke er knyttet noen eksterne rettigheter til, kan vi bruke uten videre. For eksempel rtg, ekg og histologiske snitt.
- Identifiserende pasientmateriale m? vi ha fullt samtykke fra pasienten til ? bruke. Personer p? bildet m? samtykke til bruken av bildet. Samtykkeskjemaet som er utviklet for e-l?ringsform?l kan brukes om man ikke har noe annet. Bilder m? anonymiseres, det vil si ikke inneholde pasientinformasjon eller v?re av en karakter som kan identifisere pasienter.
- Materiale fra eksterne kilder som er belagt med "?pne" rettigheter, for eksempel passende Creative Commons rettigheter, kan vi bruke s? lenge vi refererer til kilder og rettighetene.
- Materiale som andre har rettigheter til og som ikke er "?pnet", m? vi innhente tillatelse til ? bruke, samt oppgi kilde og rettigheter.
- Hvis bildet er fra en l?rebok eller en annen kilde som ikke er Open Acess-kilde m? man innhente tillatelse til ? bruke det i eksamensoppgaven.
I st?rst mulig grad b?r man tilstrebe seg ? bruke bilder fra Open Acess-kilder, eller bruke bilder man eier selv. Der kilder m? oppgis m? oppgaveskriver huske ? inkludere referanse.
Krav til bildene: format og st?rrelse
Send inn bildene i riktig st?rrelse og som JPEG eller PNG. Bildene m? ha RGB fargekoding. Det er ikke gitt at et bilde som ble sendt inn for trykk i en l?rebok kan brukes i samme format som en del av eksamensoppgavene. Redigering av format kan lett ordnes i Photoshop og lignende bildebehandlingsverkt?y. Dersom du ikke behersker det, kan du f? bistand.
For hvert bilde m? man gj?re to vurderinger n?r det gjelder st?rrelsen. Begge vurderingene har en faglig basis slik at det er oppgaveskriveren som m? gj?re dem.
PC-ene i eksamenslokalet er 22" og har en oppl?sning p? 1920x1080 pixler.
Hvor stort m? bildet v?re for at man skal se nok detaljer til ? kunne svare p? sp?rsm?let?
Bildene beh?ver ikke v?re st?rre enn 970 pixler brede. Det er da ogs? viktig at kompresjonsfaktoren ikke reduseres i forhold til utgangsverdien. Det kan medf?re at ytterligere detaljer g?r tapt. Reduser bildet i Photoshop. Det er nyttel?st ? fors?ke ? gj?re bildene st?rre enn de er i utgangspunktet - det tilf?rer ikke noen ny informasjon.
Ta ogs? noe hensyn til nettverkskapasiteten et stort bilde trenger - n?r det lastes ned av mange studenter samtidig. Bilder i st?rrelsesorden 1 MB er uproblematiske.
Plassering i oppgaven
Bildet b?r v?re lite nok til at sp?rsm?let er oversiktlig p? skjermen og blir greit ? arbeide med. Bildet kan plasseres over eller under sp?rsm?lsteksten via teksteditoren ("Sett inn bilde").
Dersom studenten vil se detaljer, kan man zoome inn i bildet ved hjelp av tastekombinasjonen CTRL + og f? mer og mer detaljer inntil alle pixlene i bildet vises (dvs. st?rrelsen du valgte under punktet ovenfor).
I en del tilfeller er det hensiktsmessig eller mest brukervennlig ? plassere en illustrasjon p? venstre side av oppgaven. Bildet m? da lages som et PDF-dokument som lastes opp.
Organisering av oppgavesettet
Inndeling i seksjoner
Oppgaven kan organiseres i flere deler dersom det for eksempel er ?nskelig ? samle sp?rsm?l som henger faglig eller tematisk sammen. Kandidatene kan bevege seg fritt mellom delene/seksjonene, s? du kan ikke lage sekvenser som bygger p? hverandre i form av at relevant infomrasjon for del 1 avsl?res i del 3 (kandidatene vil da kunne g? tilbake og endre svarene i del 1).
Opprett ny seksjon i oppgavesettet og velg hvordan du vil vise oppgavene. Velg hvordan du vil at teksten og sp?rsm?lene skal vises. Du kan se eksempler p? de ulike mulighetene her.
En m?te ? gj?re det p? kan v?re ? legge inn felles informasjon p? overordnet niv?, og knytte flere sp?rsm?l opp mot dette.
Nummerering
Hver oppgave f?r et nummer ved siden av oppgaven og i en navigasjonsmeny nederst i skjermbildet.
Dersom du bruker seksjoner kan du vurdere om det er hensiktsmessig ? velge "Numerisk og seksjoner".
Du kan redigere dette i oppgavesettet, i fanen Design (se nederst i bildet).
Tenk igjennom dette
I fanen Design kan du gj?re ulike innstillinger som p?virker brukervennligheten i eksamenssituasjonen. Ta s?rlig stilling til f?lgende:
Skjul eller vis oppgavetittel
Hvilken funksjon har oppgavetittelen, og skal den vises for studenten under eksamen eller ikke? Hak av for ? skjule oppgavetittel.
Det er ikke n?dvendig ? bruke titler som "sp?rsm?l 1" fordi systemet uansett viser sp?rsm?lsnumre.
Aktiver flagging
Ved fler enn fem oppgaver er det nyttig ? kunne sette et "bokmerke" p? oppgaver man vil g? tilbake til senere.
Maksimum poeng per oppgave
Det kan v?re nyttig for studentene ? se denne infomrasjonen som en del i ? prioritere tidsbruk og rekkef?lge p? hvordan de besvarer oppgavene.
