1 Hvilke yrkeskoder skal brukes
- Yrkeskoden best?r av 7 sifre og finnes i yrkeskatalogen til SSB. Virksomheter skal kun bruke yrkeskoder som finnes i SSBs yrkeskatalog.
- KMD har utarbeidet et utkast til katalog for hvert departementsomr?de, som UiO m? f?lge. Hensikten med katalogen er ? sikre enhetlig praksis og innrapportering p? det statlige omr?det. UiO m? for ?vrig f?lge KMDs f?ringer for bruk av yrkeskoder, standardiseringer og samkj?ringer.
- UiO har et eget register/katalog med et utvalg av yrkeskoder. Det er kun yrkeskoder fra UiOs register/katalog som skal benyttes ved fastsetting av yrkeskoder til arbeidsforhold. Eventuelle mangler i UiOs katalog skal meldes til AP for vurdering, se pkt. 1.6.
- Merk ogs? at UiOs stillingsstruktur for teknisk-administrative stillinger gir forpliktende f?ringer for stillingsinnhold og kvalifikasjonskrav. Yrkeskoden vil i stor grad, og som hovedregel, samsvare med kompetansekravene for stillingene i UiOs stillingstruktur.
2 Hvilke arbeidsforhold skal ha en yrkeskode
- Alle ordin?re arbeidsforhold, ogs? frilansere, oppdragstakere og honorarmottakere, skal ha en yrkeskode.
- Yrkeskoder skal oppgis f?rste gang arbeidsforholdet rapporteres, og gjentas hver m?ned til og med m?neden arbeidsforholdet avsluttes.
3 Hvilke arbeidsforhold skal ikke ha en yrkeskode
Det skal ikke oppgis yrkeskode hvis arbeidsforholdet er pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforholdet.
4 Kriterier ved fastsetting yrkeskode
- Yrkeskoden skal fastsettes ut i fra den ansattes konkrete arbeidsoppgaver, og ikke utdanningsniv?, type ansattforhold, kontrakt/avtale, l?nn og heller ikke stillingskode.
- Hovedregel er at ansatte som utf?rer samme arbeidsoppgave skal ha samme yrkeskode uavhengig av den enkeltes utdanning. Dette gjelder alle arbeidsforhold som skal rapporteres i a-ordningen, uansett om det er ordin?rt eller av typen frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. Dersom en person kun har én kontrakt med en arbeidsgiver, men ulike arbeidsoppgaver, skal personen f? en yrkeskode som tilsvarer det han eller hun bruker mest tid p?.
- Dersom en person har to ulike arbeidsforhold med ulike arbeidsoppgaver, skal personen rapporteres med to ulike yrkeskoder. Det er alts? stillingen som er avgj?rende for yrkeskoden, ikke personen.
- Hvis et arbeidsforhold best?r av flere arbeidsoppgaver, skal det oppgis den yrkeskoden som tilsvarer det den ansatte bruker mest tid p?.
- Merk at tilordning av yrkeskoder for ledere forutsetter at arbeidstakeren har et lederansvar ut over det rent faglige. Yrkeskodene for ledere brukes dermed for ansatte som har lederoppgaver innen fag-, personal- og ?konomiansvar.
5 Fastsetting av yrkeskoder p? stillingskoder som er for upresise med hensyn til arbeidsoppgaver
Dette vil gjelde i hovedsak gjennomg?ende stillinger. UiO f?lger SSBs rettledning for staten knyttet til fastsetting av yrkeskoder for gjennomg?ende stillinger. Yrkeskoder som er mulig ? benytte, finnes i UiOs register/katalog.
Se ogs? pkt. 1.
6 N?r kan det opprettes/tilf?yes en ny yrkeskode til UiOs register?
Det skal kun unntaksvis opprettes eller tilf?yes nye yrkeskoder til UiOs register av yrkeskoder. Dersom det oppst?r et s?rskilt og begrunnet behov for ? opprette en ny yrkeskode skal dette meldes inn til AP.
7 Vurderingskriterier for endring/tilf?yelse
- Tilgjengelige yrkeskoder er ikke tilstrekkelig presise, og f?rer til feil klassifisering.
- Aktuell yrkeskode er ikke tilgjengelig for den ansattes stillingskode i UiOs oversikt.
- Opprettelse/tilf?yelse av ny yrkeskode vil ha betydning for ? f? korrekt og p?litelig statistikk, og vil v?re sentralt i tilknytning til analyseform?l.
8 Kontaktinformasjon
Sp?rsm?l om fastsetting av yrkeskoder kan rettes til Avdeling for personalst?tte (e-post).