6.0 Innledning
Ved faste ansettelsesforhold skjer fratredelse normalt ved at arbeidstakeren selv sier opp stillingen, eller eventuelt g?r av med pensjon. I enkelte tilfeller er det imidlertid arbeidsgiver som iverksetter oppsigelse eller avskjed, og da utl?ses omfattende krav til saksbehandlingen fastsatt i forvaltningsloven og statsansatteloven.
6.1 Ordin?r fratredelse
6.1.1 Oppsigelse fra arbeidstaker
En arbeidstaker har alltid rett til ? si opp sin stilling og dermed bringe arbeidsavtalen til opph?r. Denne retten er absolutt, og gjelder selv om det er forh?ndsavtalt en lengre ansettelsesperiode, eksempelvis ved midlertidig?ansettelse eller avtalt plikttjeneste.
Arbeidstaker er imidlertid forpliktet til ? overholde oppsigelsestid, som i statsansatteloven § 22? (lovdata.no) er fastsatt til:
- Om?ansettelsestiden er mindre enn ett ?r: en m?ned.
- Om ansettelsestiden er ett ?r eller mer: tre m?neder.
Oppsigelsestiden l?per fra og med den dato oppsigelsen foreligger. Fristene i?statsansatteloven er ikke til hinder for at partene kan avtale kortere oppsigelsestid, men arbeidstakeren kan ikke kreve dette.
Hvis arbeidstaker fratrer uten ? overholde gjeldende oppsigelsestid er det brudd p? arbeidsavtalen, og kan gi grunnlag for krav om erstatning fra arbeidsgivers side.
Har arbeidstakeren hatt flere sammenhengende ansettelsesforhold ved UiO, vil den totale tjenestetiden v?re grunnlaget for fastsetting av oppsigelsestid. Dette gjelder selv om tjenesten har v?rt ved forskjellige enheter.
Det er ikke lovfestet noen formregler til oppsigelse fra arbeidstaker, men av dokumentasjonshensyn krever UiO at oppsigelsen skal v?re skriftlig.
Melding fra ansatte som ?nsker ? si opp sin stilling sendes via n?rmeste overordnede til det lokale personaladministrative niv?et.
Ved ordin?r oppsigelse fra arbeidstaker vil saksbehandlingen normalt v?re begrenset til ? fastsette tidspunktet for opph?r av tjenesten. For ?vrig tar arbeidsgiver bare til etterretning at arbeidstakeren velger ? avslutte arbeidsforholdet.
For ? unng? utbetaling av l?nn ut over fratredelsestidspunktet m? melding v?re sendt Seksjon for l?nn i god tid f?r fratredelsen. Leder videreformidler denne informasjonen?umiddelbart til lokal personalkonsulent.
For ordens skyld gj?r vi oppmerksom p? at en ansatt som slutter p? en fredag, skal ha fratredelsesdato registrert til p?f?lgende s?ndag.?
6.1.2 Opph?r av midlertidig tjeneste
Statsansatteloven § 17 (lovdata.no)?regulerer opph?r av midlertidig tjeneste;
Midlertidige arbeidsavtaler etter § 9 opph?rer ved det avtalte tidsrommets utl?p, eller n?r det bestemte arbeidet er avsluttet, med mindre noe annet er skriftlig avtalt.
N?r det gjelder vikarer, s? er det formelt sett?ikke n?dvendig ? tidfeste vikariatets varighet. Av og til er det vanskelig ? forutsi hvor lenge vikariater vil vare, eksempelvis dersom frav?ret skyldes sykdom. Det kan derfor v?re hensiktsmessig ? formulere ansettelsesperioden i kontrakten slik:
fra.........(dato) og inntil stillingens faste innehaver gjeninntrer, men ikke ut over ...(dato).
Gjeninntrer stillingsinnehaveren tidligere enn antatt skal vikaren i prinsippet fratre, men skal ha varsel en m?ned i forveien. I slike situasjoner m? hver sak likevel vurderes individuelt, fordi vikaren vanligvis b?r kunne forholde seg til den datoen som er angitt i kontrakten. Vikaren m? ogs? fratre n?r stillingens faste innehaver ikke gjeninntrer, men stillingen blir besatt med ny stillingsinnehaver etter kunngj?ring. Et tidsbegrenset vikariat kan for ?vrig avsluttes ved utl?pet av avtalt periode hvis arbeidsgiver vurderer det slik at arbeidsoppgavene ikke lenger skal utf?res, eller fordeles p? andre arbeidstakere ved tjenestestedet. Det vil derimot ikke v?re saklig ? erstatte en vikar med en annen vikar, med mindre det er aktuelt med oppsigelse eller avskjed.
Statsansatteloven § 17 fjerde ledd?forutsetter at:
Statsansatte som har v?rt ansatt?i mer enn ett ?r, har krav p? skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest en m?ned f?r fratredelsestidspunktet.
Arbeidsgiver er s?ledes p?lagt ? gi en m?neds varsel?dersom tjenestetiden overstiger ett ?r. Slikt varsel om fratredelse omfattes imidlertid ikke av krav til saksbehandlingsprosedyrer etter forvaltningsloven og?statsansatteloven som ved oppsigelse. Unnlatt varsel kan imidlertid?gi arbeidstakeren rett til inntil en m?neds l?nn ekstra. Dersom varsel uteblir, og arbeidstakeren fortsetter i tjenesten i lengre tid etter at vedkommende skulle ha fratr?dt, kan ansettelsesforholdet bli ? betrakte som ikke tidsavgrenset. Arbeidsgiver m? i s? fall g? til oppsigelse for ? bringe ansettelsesforholdet til opph?r. Det er dermed viktig at de lokale personaladministrative niv?ene etablerer gode rutiner med hensyn til varsel om fratredelse.
6.2 Fratredelse ved pensjon
N?r en arbeidstaker pensjoneres blir arbeidsinntekten avl?st av pensjon. Vilk?r for pensjonering skiller mellom aldersgrense og pensjonsalder. Aldersgrensene er definert i lov om aldersgrenser, og angir n?r en arbeidstaker har plikt til ? fratre. Pensjonsalder er det tidspunkt en arbeidstaker har rett til ? fratre med straks l?pende pensjon.
Pensjonsrettigheter er hjemlet i henholdsvis lov om Statens Pensjonskasse (lovdata.no), folketrygdloven (lovdata.no) og hovedtariffavtalene i staten (regjeringen.no).
6.2.1 Statens Pensjonskasse
Statens Pensjonskasse er en felles pensjonsordning for statens arbeidstakere. Pensjon fra Statens Pensjonskasse er en tjenestepensjon, dvs. en rettighet knyttet til arbeidsforholdet og er en del av ansettelsesvilk?rene. Tjenestepensjon kommer i tillegg til den pensjon arbeidstakeren har krav p? fra folketrygden, men blir likevel samordnet.
Medlemskap i Statens pensjonskasse inntrer p? tidspunktet for tiltredelsen, forutsatt at ansettelsesforholdet varer i minst en m?ned.?
L?rlinger som er ansatt i statlig virksomhet har ogs? rett til medlemskap i Statens pensjonskasse.
Statsansatte trekkes et pensjonsinnskudd p? 2 % av pensjonsgrunnlaget, og utbetales derfor vanligvis nettol?nn (bruttol?nn minus pensjonsinnskudd).
For ? f? rett til pensjon fra Statens Pensjonskasse m? arbeidstakeren ha v?rt medlem i minst 3 ?r. Sammenhengende tjenestetid som overstiger 3 m?neder blir meldt til pensjonskassen fra arbeidsgiver, og registreres automatisk som pensjonsgivende. Tjenesteperioder p? mellom 1 og 3 m?neder er ogs? pensjonsgivende. For ? f? medregnet slik tjeneste, m? arbeidstakeren imidlertid legge frem sluttseddel fra arbeidsgiver i forbindelse med pensjonering. Det er videre et vilk?r for medlemskap at arbeidstakeren vil kunne oppn? 5 ?rs samlet tjenestetid ved aldersgrensen.
Det er NAV som utbetaler pensjonen fra Statens Pensjonskasse.
6.2.2 Pensjonsgrunnlag
Pensjonsgivende tjenestetid er det antall ?r arbeidstakeren har v?rt medlem av pensjonsordningen. Pensjonsgivende tjenestetid er ikke det samme som tjenesteansiennitet.
Hovedregelen er at pensjonsgrunnlaget er den faste brutto ?rsl?nnen som arbeidstakeren har ved overgang til pensjon. Dette omfatter fast l?nn og faste tillegg. Ved tariffavtale er det videre bestemt at en del variable tillegg ogs? kan inng? i pensjonsgrunnlaget, og dette er n?rmere omtalt i statens personalh?ndbok . Alle ordin?re l?nnsopprykk regnes med i den pensjonsgivende inntekt, selv om opprykket blir gitt rett f?r arbeidstakeren pensjoneres. Midlertidig opprykk som fungeringstillegg, konstitusjon o.l. f?r ikke virkning for pensjonsgrunnlaget hvis varigheten er under 2 ?r.
Inntekt fra overtidsarbeid medregnes ikke?i pensjonsgrunnlaget.
Les mer p? spk.no.?
All permisjon med l?nn regnes med som pensjonsgivende tjenestetid. Staten og hovedsammenslutningene har dessuten inng?tt en tariffavtale om medregning av enkelte permisjoner uten l?nn og annet midlertidig frav?r som pensjonsgivende tjenestetid. Avtalen er gjengitt i Statens personalh?ndbok pkt. 9.17 (lovdata.no).
Hvis arbeidstakeren har v?rt i deltidsstilling, blir pensjonsgrunnlaget redusert. Har stillingsbr?ken variert, blir det regnet ut en gjennomsnittlig stillingsprosent.
Arbeidstakere som ?nsker forh?ndsinformasjon om st?rrelse p? sin pensjon? henvises til henholdsvis NAV og/eller Statens Pensjonskasse for en forh?ndsberegning.
6.2.3 Alderspensjon
Fra og med 1.januar 2026 er den ?vre aldersgrense for de fleste stillinger 72 ?r. Samtidig er det vedtatt nye pensjonsregler for den som har s?raldergrense. ?
Aldersgrensebestemmelsene fremg?r av lov om aldersgrenser for statsansatte (lovdata.no)?m.fl.. Aldersgrenseloven § 2 sl?r fast at en tjenestemann ?plikter ? fratre ved f?rste m?nedsskifte etter at aldersgrensen for stillingen er n?dd?. Det inneb?rer i prinsippet plikt til ? fratre uten oppsigelse fra noen av partene. Ved UiO er det likevel praksis at alle arbeidstakere som skal g? av med pensjon gir skriftlig melding om dette til det lokale personaladministrative niv?et senest tre m?neder f?r fratredelse.
Professorer som er embetsmenn m? s?ke formelt om avskjed i n?de f?r de kan fratre, jf. pkt. 6.2.6.
Alderspensjon utbetales fra den f?rste dagen i m?neden etter at l?nnen er opph?rt. Dette tidspunktet vil normalt falle sammen med tidspunktet for fratreden, siden lov om aldergrenser § 2 gir adgang til ? fortsette i stillingen til f?rste m?nedsskifte etter at aldergrensen er n?dd.
Adgang til ? jobbe ut semesteret
Ved UiO er det ?pnet for at professorer som g?r av for ?vre aldersgrense i l?pet av semesteret, kan gis adgang til ? bli i stillingen til 31. juli/31.desember. Samme praksis gjelder for mellomgruppestillinger. Ordningen skal sikre avvikling av undervisningen ut semesteret. Der dette kan v?re aktuelt, m? det enkelte fakultet vurdere i hvert enkelt tilfelle om adgangen skal benyttes
Mulighet for ? forlenge arbeidsforholdet etter 72 ?r (gjeldende fra 1.1.2026)
Unntaksvis kan det v?re aktuelt med individuell vurdering av om ansettelsesforhold skal forlenges ytterligere. Aldersgrenseloven § 3 ?pner for unntaksvis forlengelse begrenset oppad til fem ?r, i f?rste omgang opp til to ?r, senere ett ?r om gangen. ?Evt unntak fra aldersgrensen b?r kreve sterke begrunnelser, relatert direkte til UiOs virksomhets- og kompetansebehov. Illustrasjon kan v?re at den aktuelle arbeidstakeren er en s?rlig sterk drivkraft i prosjekter, prioriterte satsinger o.l, og dermed har avgj?rende betydning for UiOs videre faglige resultatoppn?else. Et annet eksempel kan v?re spesielt konkurranseutsatte fagomr?der, eller at arbeidstaker av andre grunner har ettertraktet kompetanse som er vanskelig for UiO ? erstatte.??
Evt initiativ til forlengelse m? under enhver omstendighet komme fra arbeidsgiver, jf lovens forutsetning om at det er ansettelsesmyndigheten som avgj?r. Arbeidstaker kan ikke p?berope seg noen rett til forlengelse. Loven har heller ingen bestemmelse om at arbeidstaker p? eget initiativ kan ?s?ke? om ? f? fortsette ut over den ?vre aldersgrensen. Dermed m? det v?re ensidig opp til arbeidsgiver ? vurdere om det skal fremmes forslag om forlengelse. Dersom lokal arbeidsgiver i individuelle tilfeller mener at det er viktig for UiO ? beholde en arbeidstaker ut over aldersgrensen, skal arbeidsgiver ta sp?rsm?let opp med den aktuelle arbeidstakeren. Hvis arbeidstakeren er positiv til videref?ring av ansettelsesforholdet, s? m? forslag forelegges ansettelsesmyndigheten med begrunnelse. Formelt forslag fremmes da fra fakultetets/enhetens ?verste ledelse, dvs dekan eller leder av enhet p? tilsvarende niv?.
Alternativet kan v?re ? benytte ansettelse p? pensjonistvilk?r.
Forlenget tilknytning som emeriti
Enkelte arbeidstakere kan for ?vrig videref?re aktivitet ved UiO ogs? etter oppn?dd pensjonsalder, dvs etter at ansettelsesforholdet er avsluttet. Gjennom Retningslinjer for tilbud til pensjonister om forlenget tilknytning til UiO kan pensjonister p? visse vilk?r gis tilbud om videre tilknytning til virksomheten. Form?let er ? legge til rette for pensjonister som fortsatt ?nsker ? bidra i UiOs forskningsaktivitet, enten med forskning eller med forsknings- eller undervisningsrelaterte st?ttefunksjoner. Slike bidragsytere kan tilbys forlenget universitetstilknytning uten ? v?re ansatt, s?fre