Forhandlingsparter
Parter i UiOs lokale l?nnsforhandlinger er henholdsvis UiO som arbeidsgiver og fagforeningene NTL (tilknyttet LO Stat), Parat (tilknyttet YS Stat), Forskerforbundet (tilknyttet Unio) og Akademikerne.
Disse partene fremmer hver sine krav og forhandler seg frem til enighet om hvilke arbeidstakere som skal f? l?nnsendring.
Forhandlingsrammer
Rammene for lokale forhandlinger i staten gis i tariffavtale mellom Staten som arbeidsgiver og hovedsammenslutningene. Staten har likelydende avtaler med de to hovedsammenslutningene LO Stat og YS Stat (regjeringen.no) (pdf) og tilsvarende med Akademikerne og Unio (regjeringen.no) (pdf). Fagforeningene under de to respektive avtaleomr?dene skal derfor ha separate lokale l?nnsforhandlinger. De uorganiserte ved UiO f?lger avtalen til Akademikerne og Unio.
Forhandlingene skal v?re sluttf?rt innen utgangen av oktober 2023.
Fremgangsm?te ved utforming av l?nnskrav
- Arbeidsgivers vurdering av hvilke medarbeidere det skal fremmes krav p? tar utgangspunkt i innspill fra den enkelte arbeidstakers personalleder. Grunnenhetens leder sender sine krav til ledelsen ved fakultetet, Universitetsbiblioteket, museet, Ledelse og fellesadministrasjon , som samordner og formidler kravene videre til et sekretariat i Avdeling organisasjon og personal.
- Den enkelte ansatte kan selv sende inn krav til sin fagforening som fremmer krav p? vegne av egne medlemmer. Fagforeningene sender ut melding til sine medlemmer om hvordan og n?r det kan fremmes krav.
- Leder skal gi tilbud til alle sine ansatte om en l?nnssamtale.
UiOs lokale l?nnspolitikk
Partene ved UiO er enige om en lokal l?nnspolitikk som blant annet angir prinsipper og kriterier for l?nnsvurdering.
Et viktig utgangspunkt i UiOs l?nnspolitikk er at l?nnsniv? skal
reflektere den enkelte arbeidstakers oppgaver, ansvar og kompetanse, samt synliggj?re og bel?nne prestasjoner og innsats som bidrar til m?loppn?else innen alle omr?der og p? alle niv?er ved UiO.
Samtidig forutsetter l?nnspolitikken at
Alle ansatte ved UiO skal ha likeverdig mulighet til ? f? vurdert om det foreligger grunnlag for l?nnsopprykk.
Lokale ledere p?legges spesielt ? vurdere ansatte som ikke har f?tt individuelt l?nnsopprykk de siste 5 ?r.
Dessverre er det likevel ikke slik at alle krav som innfrir l?nnspolitikkens kriterier kan im?tekommes. Det fremmes berettigede krav i et omfang som langt overstiger den ?konomiske rammen som er til r?dighet, og prioriteringene m? derfor bli stramme. Dermed er det alltid mange krav som ikke f?r gjennomslag, ene og alene fordi kravmengden er st?rre enn det er penger til ? innfri.
Oppf?lgingen av resultatene fra forhandlingene b?r gj?res av forhandlingsleder, sammen med n?rmeste leder, som m? gi tilbakemelding til sine ansatte.
?konomisk ramme
Det er partene p? statlig niv? som avgj?r hvor mye penger som skal fordeles i lokale l?nnsforhandlinger:
- I avtaleomr?det for LO Stat og YS Stat er det bestemt at det i 2023 skal forhandles lokalt om en ?konomisk pott tilsvarende 0, 85% av l?nnsmassen til arbeidstakere organisert i disse hovedsammenslutningene. Virkningstidspunktet for lokale forhandlinger er 1. mai.
- P? denne avtalen er alle l?nnstrinnene p? a-tabellen hevet med kr 31 000,- med virkning fra 1. mai.
- I avtaleomr?det for Akademikerne og Unio er det bestemt at det skal forhandles lokalt om en pott tilsvarende 5,3 % av l?nnsmassen til arbeidstakere organisert i disse hovedsammenslutningene samt uorganiserte ansatte. Virksningstidspunktet er satt til 1. mai.