UiO i verden
Fire forskere ved UiO har hittil vunnet Nobelpriser for forskningen sin, og én, Fridtjof Nansen, ble tildelt Nobels fredspris. Les mer om v?re nobelprisvinnere.
Shanghai Jiao Tong ranking 2016 (Academic Ranking of World Universities) plasserte UiO som nr. 1 i Norge og nr. 67 i verden. Se andre rankinger av UiO.
Kort historikk
Universitetet i Oslo (UiO) ble grunnlagt i 1811 av kong Frederik VI og er den eldste og st?rste institusjon for forskning og akademisk undervisning i Norge. Det Kongelige Frederiks Universitet ?pnet sine d?rer h?stsemestret 1813 med en stab p? fem professorer og én lektor og med 17 studenter.
I de f?rste ?rene ble forelesningene holdt i leide lokaler, men i 1833 sto den f?rste universitetsbygning ferdig. I h?stsemestret 1852 kunne studenter og l?rere flytte til nye og tidsmessige lokaler i Karl Johans gt. 47.
Universitetet vokste sakte, men sikkert, og i jubileums?ret 1911 hadde studenttallet ?kt til 1550. Forelesninger i enkelte fag m?tte holdes andre steder enn i universitetsbygningene - noen midt i byen, andre p? T?yen hovedg?rd, som var en kongelig gave til universitetet. Noen ?r senere, i 1914, ble et nytt universitetsbibliotek ?pnet i Drammensveien.
Flyttingen fra sentrum til Blindern begynte allerede i 1930-?rene da det ble oppf?rt bygninger for matematisk-naturvitenskapelige studier. Den virkelig store utbyggingen p? Blindern kom da studenttallet eksploderte i begynnelsen av 1960-?rene.
I l?pet av en ti?rsperiode ble en rekke nye, store bygninger oppf?rt p? Blindern, som for eksempel Administrasjonsbygningen, Velferdsbygningen, bygninger for Det historisk-filosofiske, Det matematisk-naturvitenskapelige og Det samfunnsvitenskapelige fakultet, og for preklinisk odontologi. Tannlegeklinikkene i Geitmyrsveien ble bygd ut, og p? Blindern ble Biologibygningen reist.
De siste store byggene er Det medisinske fakultets prekliniske avdeling p? Gaustad, Informatikkbygningene i Gaustadbekkdalen, Helga Engs hus og Georg Sverdrups hus (det nye universitetsbiblioteket p? Blindern).
M?lsetting og oppbygging
Universitetet i Oslo skal gi h?yere utdanning, drive forskning og utbre kunnskap om vitenskapens metoder og resultater.
En rekke typer fagpersonell bidrar i arbeidet med ? innfri universitetets m?lsetting. Godt over halvparten av de rundt 6600 tilsatte er i vitenskapelige stillinger, mens resten er beskjeftiget innen administrasjon, drift/vedlikehold, bibliotek og teknisk sektor.
Ved Universitetet i Oslo er det ?tte fakulteter:
- Det humanistiske fakultet (HF)
- Det juridiske fakultet (JUS)
- Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)
- Det medisinske fakultet (MED)
- Det odontologiske fakultet (OD)
- Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV)
- Det teologiske fakultet (TF)
- Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV)
Under fakultetene er det rundt 60 institutter og en rekke sentre.
I tillegg kommer Universitetsbiblioteket som ligger i nytt stort bygg midt p? Blindern campus, 2 muséer og samlinger, og et sykehus som er knyttet til universitetet. Ellers h?rer blant annet disse enheten til universitetet: Biologisk stasjon i Dr?bak, H?yfjells?kologisk stasjon p? Finse, Baroniet Rosendal (Sunnhordland) og de norske instituttene i Roma, Athen og St. Petersburg samt Senter for humaniora og samfunnsvitenskap i Paris.
Organisasjon og ledelsesstruktur
Universitetet i Oslo har en enhetlig ledelsesstruktur med unntak av rektor og universitetsdirekt?ren som sammen er UiOs ?verste ledelse.
Universitetsstyret er universitetets ?verste styringsorgan. Styret ledes av rektor og best?r av elleve valgte representanter fra henholdsvis det vitenskapelige, det teknisk/administrative personalet, studentene og fire eksterne representanter. Universitetsdirekt?ren er sekret?r for Styret og ansvarlig for ? iverksette de vedtak som fattes.
Fakultets- og instituttniv?ene ledes av hhv. dekaner og instituttledere med valgte organer som ?verste styringsorgan.
P? alle de tre styringsniv?ene er det en administrasjon som i samr?d med den valgte ledelsen planlegger og tilrettelegger styringsorganenes arbeid. Administrasjonen har videre ansvar for iverksetting av de vedtak som fattes og for den l?pende driften.
Den sentrale administrasjonen ivaretar en rekke fellesfunksjoner overfor fakulteter og grunnenheter. Universitetets administrative organisering har gjennomg?tt en omfattende desentraliseringsprosess. Det inneb?rer blant annet stor grad av lokal beslutningsmyndighet og lokalt ansvar innen felter som ?konomi- og personalforvaltning.