Retningslinjer for praktisering av arbeidspliktbestemmelsene ved Det humanistiske fakultet

1. Innledning

Arbeidspliktbestemmelsene gjelder for alle ansatte i ordin?r vitenskapelig stilling (professor, f?rsteamanuensis/amanuensis, f?rstelektor og universitetslektor) og for ansatte i stipendiat? og postdoktorstillinger og professor II? stillinger. Bestemmelsenes normtall for undervisning,sensur og bed?mmelser gjelder ogs? ved midlertidige avtaler om slike oppdrag basert p? timeavl?nning (time- og hjelpel?rere, eksterne sensorer og medlemmer av bed?mmelseskomiteer).

Ansvaret for at arbeidspliktbestemmelsene overholdes, tilligger den faglige ledelse (instituttleder) ved enheten. Instituttleder har ogs? ansvar for at arbeidsmengden fordeles p? rimelig m?te blant de ansatte. Dette ansvaret inneb?rer at det ligger til arbeidsgivers styringsrett ? fordele arbeidsoppgaver, og at alle oppgaver som skal f?res i regnskapet p? forh?nd skal avtales med instituttleder eller den han/hun bemyndiger.

Det gj?res s?rlig oppmerksom p? at ogs? arbeid utenfor fakultetet p? forh?nd skal godkjennes av instituttleder for evt uttelling i arbeidsplikten ved instituttet. Det vises til vedlegg til retningslinjene.

Det forutsettes at personalet er til stede ved universitetet i arbeidstiden, med mindre faglige grunner tilsier at arbeidet legges til annet sted. Arbeid som legges til andre steder, avtales med instituttleder ut fra en faglig begrunnelse og inng?r i normalarbeidsplikten.

澳门葡京手机版app下载spermisjon med l?nn anses som en stipendiatperiode og inng?r ikke i normalfordelingen av arbeidsplikten. Den tid som sammenhengende kan benyttes til ren forskning, reguleres av bestemmelsene i fakultetets Utfyllende retningslinjer for tildeling av forskningspermisjon. Ogs? for ledere gjelder unntak fra normalfordelingen av arbeidsplikten.

2. Planlegging og rapportering

2.1. Arbeidsplaner
Det forutsettes at det utarbeides arbeidsplaner for den enkelte vitenskapelige ansatte. Arbeidsplanen skal omfatte forskning, formidling, eventuell samlingsvirksomhet, faglig utvikling, undervisning og administrasjon i det omfang som gjelder den enkelte stillingskategori.

Ved ?rets begynnelse vil deler av arbeidsplanene normalt inng? i instituttenes undervisningsplaner.

2.2. Timeregnskap for undervisning og administrasjon
Undervisning (inkl. veiledning og doktorgradsbed?mmelse) og administrasjon (inkl. stillingsbed?mmelse) omfatter den delen av arbeidsplikt som timeberegnes. Undervisning og administrasjon dokumenteres ved at instituttadministrasjonen fyller ut skjemaer som viser hvilke oppgaver den enkelte har utf?rt. Utfylt skjema forelegges den ansatte for tillegg/korrigering. Skjemaet undertegnes til slutt av den tilsatte og av instituttledelsen.

Timeregnskapet for den enkelte skal over tid g? i tiln?rmet balanse. For undervisningsdelen defineres 'tiln?rmet balanse' til ? tillate et overskudd/underskudd tilsvarende ett semesters undervisningsplikt. Dersom undervisningsregnskapet for en ansatt avviker fra arbeidsplikten med mer enn grensen for tiln?rmet balanse, skal tiln?rmet balanse gjenopprettes i l?pet av ett ?r ved mindre eller mer undervisnings- og/eller administrasjonsoppgaver. Det settes en ?vre grense for overskuddstimer til registrering p? to semestres undervisningsplikt. Overskuddstimer over dette kan ikke registreres i regnskapet.

Ansatte som g?r i forskningstermin med mer enn tiln?rmet balanse, vil f? redusert overskuddet til tiln?rmet balanse ved utgangen av forskningsterminen, da alle timer over ett semesters undervisningsplikt vil bli str?ket.

Overskudd godtgj?res ikke med ?konomisk kompensasjon.

2.3. 澳门葡京手机版app下载, formidling, samlingsvirksomhet og faglig utvikling
Denne delen av arbeidsplikten timeberegnes ikke. All relevant faglig virksomhet skal rapporteres i den nasjonale forskningsdatabasen FRIDA. Enheter med samlinger utarbeider egne retningslinjer for rapportering av denne virksomheten.

Dersom det er klart at en ansatt ikke oppfyller/kan oppfylle sin forskningsplikt, kan lokal arbeidsgiver p?legge ?kt undervisnings- eller administrasjonsplikt.

2.4. Ledere, permisjon, frikj?p og forskningstermin
For ansatte som er i permisjon fra ordin?r stilling eller frikj?pt fra hele eller deler av arbeidsplikten til lederverv, forskningstermin eller prosjektdeltakelse, gjelder f?lgende:

• For ansatte som er i forskningstermin, full permisjon eller er fullt frikj?pt til prosjektdeltakelse f?res ikke undervisning og administrasjon i arbeidspliktregnskapet. Evt. undervisning, som veiledning, kan gis i begrenset grad og uten noen form for f?ring i arbeidspliktregnskapet, hvis den ansatte selv ?nsker det.
• Instituttleder kan i s?rlige tilfeller gi unntak fra denne regelen ved at det for ansatte i full permisjon, i forskningstermin eller med fullt frikj?p kan f?res timer, inntil samlet overskudd tilsvarer ett semesters overskuddstid.
• Et generelt unntak for forrige bestemmelse gis for masterstudenter som er tatt opp f?r forskningstermin, frikj?p eller permisjon, og som avlegger eksamen i l?pet av veileders forskningstermin, frikj?p eller permisjon. Her gis uttelling ved avlagt eksamen i l?pet av forskningstermin, frikj?p eller permisjon, inntil samlet overskudd tilsvarer ett semesters overskuddstid (jf retningslinjene for utteling nedenfor).
• Plusstimer inntil ett semesters undervisningsplikt som er opptjent f?r en lederperiode, forskningstermin eller frikj?p til prosjektdeltakelse kan overf?res til etter lederperiode, forskningstermin eller prosjektdeltakelse.
• For ledere med fullt frikj?p eller permisjon fra undervisning og administrasjon, gjelder at reduksjon av plusstimene kan f?rst skje etter avsluttet lederperiode. Det kan m.a.o. ikke tas permisjon fra lederperioden for ? redusere plusstimer.
• Fordeling av frikj?p fra stilling mellom forsknings- og undervisningsplikt ligger til arbeidsgivers styringsrett og fordeles etter vurdering av instituttets samlede behov.

3. Definisjoner

Definisjon av oppgaver innen arbeidsplikten:

• 澳门葡京手机版app下载 - egen forskning og planlegging og tilrettelegging av egen forskning. Faglig egenutvikling.
• Undervisning ? undervisning, forberedelse og etterarbeid i forbindelse med egen undervisning, eksamensarbeid, veiledning av studenter, ogs? doktorgradsstudenter, bed?mmelse av doktorgradsavhandlinger, etterutdanning og fjernundervisning.
• Administrasjon ? fagmilj?ets undervisnings? og forskningsplanlegging, bed?mmelse av s?kere til vitenskapelige stillinger ved egen institusjon, p?lagt deltagelse i ad hoc?utvalg, styrer og r?d.
• Formidling ? utbredelse av kjennskap til vitenskapelige metoder og resultater samt dokumentasjon fra samlingsvirksomhet.
• Samlingsvirksomhet omfatter samling og registrering av materielle og immaterielle kulturytringer og forskning og formidling p? disse omr?dene. Slik virksomhet kan utgj?re hele eller deler av stillinger.

4. Vitenskapelige stillinger - samlet arbeidsplikt

Den samlede arbeidsplikt for alle vitenskapelige tilsatte i full stilling utgj?r i netto arbeidstid 37,5 timer per uke, 7,5 timer per dag, eller 1695 timer per ?r for tilsatte under 60 ?r (i timetallet er det gjort fradrag for 5 ukers ferie og bevegelige helligdager). Dette tilsvarer 1657,5 timer per ?r for tilsatte som fyller 60 ?r innen 1. september i ferie?ret (i timetallet er det gjort fradrag for 6 ukers ferie og bevegelige helligdager).

Arbeidsplikten fordeles som f?lger:

4.1 For tilsatte i professorater, f?rsteamanuensis- /amanuensisstillinger og forskerstillinger med undervisningsplikt:

• Samlet arbeidsplikt: 1695 timer (1657,5 timer)
• 澳门葡京手机版app下载/formidling: 45-47 %* = 763-797 timer (746-779 timer)
• Undervisning: 45-47 % = 763-797 timer (746-779 timer)
• Administrasjon: 6-10 % = 102-170 timer (99-166 timer)

For tilsatte over 62 ?r (fratrekk for en ekstra ferieuke samt tolv dager ¨¤ 7,5 timer):

• Samlet arbeidsplikt: 1567,5 timer
• 澳门葡京手机版app下载/formidling: 45-47 %* = 705-737 timer
• Undervisning: 45-47 % = 705-737 timer
• Administrasjon: 6-10 % = 94-157 timer      

4.2. For tilsatte i professorater, f?rsteamanuensis- /amanuensisstillinger og forskerstillinger med samlingsfunksjoner (ved enkelte institutter kan fordelingsn?kkelen avvike):

• Samlet arbeidsplikt: 1695 timer (1657,5 timer)
• 澳门葡京手机版app下载/formidling: 45 % = 763 timer (746 timer)
• Samling/forvaring: 45 % = 763 timer (746 timer)
• Administrasjon: 10 % = 170 timer (166 timer)

For tilsatte over 62 ?r (fratrekk for en ekstra ferieuke samt tolv dager ¨¤ 7,5 timer):

• Samlet arbeidsplikt: 1567,5 timer
• 澳门葡京手机版app下载/formidling: 45 %* = 705 timer
• Samling/forvaring: 45 % = 705 timer
• Administrasjon: 10 % = 157 timer      

4.3. For tilsatte i f?rstelektor-/universitetslektorstillinger:

• Samlet arbeidsplikt: 1695 timer (1657,5 timer)
• Undervisning: 75  % = 1271 timer (1243 timer)
• Administrasjon: 6 % = 102  timer (99 timer)
• Faglig utvikling: 19 % = 322 timer (315 timer)

For tilsatte over 62 ?r (fratrekk for en ekstra ferieuke samt tolv dager ¨¤ 7,5 timer):

• Samlet arbeidsplikt: 1567,5 timer
• Undervisning: 75 % = 1176 timer
• Administrasjon 6 % = 94 timer
• Faglig utvikling 19 % = 298 timer

4.4. For tilsatte i professor II?stillinger
En professor II?stilling utgj?r netto 339 (331) arbeidstimer per ?r, eller 20 % stilling og er tidsbegrenset. Arbeidsplikten reguleres i henhold til kontrakt som inng?s mellom institutt og professor II om fordelingen av arbeidstid mellom undervisning, veiledning, eksamensarbeid, bed?mmelsesarbeid, deltakelse i forskningsprosjekt o.a.

4.5. Stipendiater og tilsatte i postdoktorstillinger
Arbeids?ret for stipendiater tilsvarer arbeids?ret for de tilsatte i vitenskapelige stillinger, dvs. 37,5 timer per uke netto arbeidstid og 5 ukers ferie.

Stipendiater med inntil 3 ?rs tilsetting har ikke pliktarbeid. Samtlige doktorgradsstipendiater som leverer doktoravhandlingen til bed?mmelse med skriftlig anbefaling fra veileder innen 3 ?r eller 3 ? ?r etter stipendperiodens start, vil f? tilbud om henholdsvis 12 eller 6 m?neders gjennomf?ringsstipend.

Postdoktor: For ? unng? at forskningsprogresjonen blir hindret, begrenses pliktarbeidet for postdoktorer til 25 % av stillingen ved ansettelsesperiode mer enn tre ?r. Ved ansettelsesperiode utover to ?r og til og med tre ?r, begrenses pliktarbeidet til 10 % av stillingen.

Som grunnlag for beregning av arbeidstimer benyttes i utgangspunktet de samme normtall som for tilsatte i vitenskapelige stillinger. I tillegg godskrives stipendiatene for to ekstra klokketimer per undervisningstime (enkelttime) til forberedelse av undervisningen.

Stipendiater uten arbeidsplikt kompenseres for deltakelse i styrer og r?d (ved forlenget stipendperiode).

5. Undervisning

5.1. Utarbeiding og endring av emner

a) Nye emner:
Et emne defineres som nytt i tilfeller der fakultetets godkjenning er p?krevd. Utarbeiding av nytt emne m? v?re p?lagt av instituttet og gir uttelling n?r emnet tilbys f?rste gang. Til arbeidsoppgavene regnes utforming av emnebeskrivelse (faglig innhold og l?ringsm?l), leseliste/pensum samt undervisnings- og vurderingsopplegg.

• Utarbeiding av nytt emne: 50 timer

b) St?rre revisjon av emner:
Gjelder for revisjoner som innbefatter omfattende endringer i l?ringsm?l og undervisningsopplegg. Arbeidet m? v?re p?lagt av instituttet og omfanget m? v?re s? omfattende at det ikke kan delegeres til studieadministrasjonen. Uttelling gis f?rste gang emnet tilbys etter revisjon. Mindre, l?pende endringer skjer p? den emneansvarliges eget initiativ og regnes som del av regul?rt undervisningsarbeid. Dette gjelder ogs? endringer som foretas som oppf?lging av underveisevaluering.

• St?rre revisjon av emne: 25 timer

5.2. Arbeidsoppgaver n?r emnet tilbys

5.2.1. Uttelling for emneansvarlig l?rer:
Hvert emne som tilbys skal ha en emneansvarlig l?rer som blant annet skal utarbeide detaljert undervisningsplan, koordinere forelesninger, seminarer og grupper, utforme ?vings-, kvalifiserings- og eksamensoppgaver, motta besvarelser og organisere tilbakemeldinger. Organisering av museumsbes?k, mindre ekskursjoner og lignende inng?r ogs? her. Emneansvarlig har ogs? ansvar for gjennomf?ring og oppf?lging av de evalueringer som kvalitetssikringssystemet krever.

• Emneansvar, inkludert kvalitetssikring: 10 timer
• Ex. phil.: Hver l?rer f?r uttelling p? 10 timer som emneansvarlig for sine grupper.
• Ekskursjoner: St?rre ekskursjoner b?r organiseres som egne, poenggivende emner. Det gis 20 timer uttelling for emneansvarlig.

P? emner med flere enn 25 studenter m? seminarundervisningen kj?res med parallelle grupper. N?r dette f?r et visst omfang representerer faglig koordinering av gruppene ekstra arbeid.

• Tillegg for koordinering av parallelle grupper ¨¤ 25 studenter: 5 timer

N?r IKT-st?ttende undervisningsformer benyttes, gis det uttelling i de tilfeller der n?dvendig teknisk tilrettelegging ikke utf?res av administrasjonen. Dette kan f.eks. gjelde bygging av emnets rom i Classfronter og oppretting av elektroniske mapper for den enkelte student. Dette tillegget gis normalt i stedet for koordineringstillegget.

• Tillegg for tilrettelegging av IKT-basert undervisning: 10 timer

5.2.2. Undervisning
For beregning av undervisningstid (forberedelse og gjennomf?ring) brukes f?lgende satser per undervisningstime:

• Forelesningstime: 4 timer
• Seminartime: 3 timer
• Gruppetime: 2 timer

Uttelling for undervisning kan kombineres med uttelling per student.

5.2.3. Arbeid som er avhengig av studentantall

5.2.3.a. Veiledning og retting

F?lgende satser brukes per student per emne:

• Kunnskapsemne med sluttvurdering: 1,5 timer
• Kunnskapsemne med integrert vurdering: 2,5 timer
• Ferdighetsemne innen fremmedspr?ksfagene: 1,5 timer
• Veiledet lesning (normalt bare p? masterniv?): 8 timer
• Masteroppgaveveiledning, 60 studiepoeng, 18 veiledningstimer:  60 timer
• Masteroppgaveveiledning, 30 studiepoeng, 9 veiledningstimer: 30 timer

Uttelling per student gis bare n?r emnebeskrivelsen klart viser hvordan obligatorisk studentaktivitet er integrert i undervisningsopplegget.

Uttelling gis for antall studenter som har f?tt sensur. Institutter som har andre p?litelige beregninger for antall aktive studenter (f.eks. gjennom obligatoriske innleveringer), kan benytte dette tallmaterialet i stedet.

Ved masteroppgaveveiledning gis det uttelling for ? av timene det semester man blir tildelt en ny masterstudent og de resterende timer etter fullf?rt masteroppgave. I fag med s?rlig veiledningsbehov p? masterniv? kan instituttet gi utelling for flere veiledningstimer.

5.2.3.b. Eksamensarbeid

• Masteroppgave, 60 studiepoeng: 12 timer
• Masteroppgave, 30 studiepoeng: 6 timer
• Pr?veforelesning: 1,25 timer
• Muntlig eksamen:  0,75 time
• Skriftlig eksamensbesvarelse, 4 timer: 0,5 time
• Semesteroppgave eller mappe: 1 time
• Hjemmeeksamen, max 3 dager: 0,75 time

Alle satser benyttes per kandidat. Semesteroppgave eller mappe brukes ved integrert vurdering. Selv om det innleverte arbeidet kan v?re relativt omfattende, vil l?reren v?re kjent med det fra veiledningen som er gitt gjennom semesteret.

5.3. S?rskilt vedr?rende time- og hjelpel?rere

For beregning av undervisningstid (forberedelse og gjennomf?ring) brukes de samme satser per undervisningstime (forelesningstime, seminartime og gruppetime) som for beregning av undervisningsplikt i vitenskapelige stillinger (ovenfor 5.2.2).

I tillegg gis det 10 timer uttelling f?rste gang l?reren underviser p? et emne.

Arbeid som er avhengig av studenttall: veiledning og retting, og eksamensarbeid, honoreres etter de samme satser som for beregning for ansatte i vitenskapelige stillinger (ovenfor 5.2.3).

I de tilfeller hvor time- og hjelpel?rere ved emneansvarlig l?rers sykdom eller lignende gis i oppdrag ? gj?re arbeidsoppgaver som utarbeidelse av eksamensoppgave/sensorveiledning, tr?sterunder p? skriftlig eksamen og lignende, inng?s det n?rmere avtale mellom time- og hjelpel?rer og enheten om antall timer som skal benyttes til dette. Avtalen inng?s i forhold til oppgavenes omgang og kompleksitet.

6. Forskerutdanning

6.1. Veiledning

En ph.d.-kandidat skal normalt ha 14 timer veiledning pr ?r i inntil 3 ?r. Inkludert forberedelse gis veilederen en uttelling i arbeidspliktregnskapet p? 3 timer pr veiledningstime.

Veileder f?r uttelling tilsvarende 42 timer per ?r de f?rste to ?rene av veiledningen og de resterende timene n?r avhandlingen er levert. Det gis h?yere uttelling dersom kandidaten leverer innenfor normert tid.

Uttelling i arbeidspliktregnskapet:

• 1. ?r: 42 timer
• 2. ?r: 42 timer

Deretter

• ved innlevering av avhandling innenfor normert tid: 66 timer

eller

• ved innlevering etter normert tid: 42 timer

Dersom kandidaten ikke leverer avhandling f?r veileder ikke uttelling for det tredje ?ret.

Det gis ikke uttelling for veiledning av kandidater som fremstiller seg for graden dr. philos.

 

6.2. Doktorgradsbed?mmelse

• Grunnsats: 40 timer

Tillegg for:

• 1.opponent etter disputas: 15 timer
• 2. opponent etter disputas: 15 timer
• Administrator som ikke er medlem av bed?mmelseskomiteen: 20 timer

De samme satsene gjelder for honorering av eksterne medlemmer i komiteen.

7. Administrasjon

7.1. Bed?mmelse av s?kere til vitenskapelige stillinger
Timeantallet er knyttet til antall s?kere som vurderes av sakkyndig komit¨¦ ved s?knad om stilling og s?knad om opprykk.

	F?rsteamanuensisstilling F?rstelektorstilling [1]	Professorat
1-2 s?kere	20 timer	30 timer
3-5 s?kere	35 timer	50 timer
6 eller flere s?kere [2]	Normalt 35 timer	Normalt 50 timer

Uttelling for vurdering av s?kere til universitetslektorstilling gis i henhold til punktet Annen administrasjon, ¡±deltagelse i andre utvalg og komiteer¡±.

Uttelling for sorteringskomit¨¦ gis i henhold til punktet Annen administrasjon, ¡±deltagelse i andre utvalg og komiteer¡±.

7.2. Bed?mmelse av s?kere til rekrutteringsstillinger

Inntil 1 time per s?knad, inkludert arbeid med ? lese s?knad, skrive vurdering, m?te i komit¨¦/utvalg og intervju.

Satsen gjelder s?kere til ph.d.- og postdoktorstillinger.

7.3. Annen administrasjon

• Uregistrerbar administrasjon inntil 40 timer (fastsettes av enheten)
• Deltakelse i FS for fast vitenskapelig ansatte 10 timer per m?te (inkl. forberedelse)
• Deltakelse i FS for midlertidig vitenskapelig ansattes faste representanter 2 uker/75 timer (inkl. forberedelse). Godtgj?relse til vararepresentanter vurderes skj?nnsmessig i forhold til antall m?ter.^[3]
• Deltakelse i TUV for fast vitenskapelig ansatte 3,5 timer per m?te (inkl. forberedelse) 
• Deltakelse i instituttstyre for fast vitenskapelig ansatte 5 timer per m?te (inkl. forberedelse)
• Deltakelse i instituttstyre for midlertidig vitenskapelig ansattes faste representanter 1 uker/37,5 timer (inkl. forberedelse). Godtgj?relse til vararepresentanter vurderes skj?nnsmessig i forhold til antall m?ter.^[3]
• Deltakelse i andre utvalg og komiteer p? alle niv?er ved UiO fastsettes av enheten/instituttleder.
• Timeuttelling for verv som omfatter fagmilj?ets undervisnings? og forskningsplanlegging, fastsettes av enheten/instituttleder.
• Dekanen er frikj?pt fra hele sin ordin?re stilling og fritas for all forsknings- og undervisningsplikt. Instituttet gis kompensasjon for dette.
• Prodekanene fritas for hele undervisningsplikten. Instituttene gis kompensasjon for dette.
• Instituttleder er i permisjon fra sin ordin?re stilling og  fritas for hele undervisningsplikten.

8. Ekstraarbeid

Det vises til Reglement om sidegj?rem?l og eierinteresser ved UiO.

 

9. Gyldighet

De reviderte retningslinjene trer i kraft fra 1. august 2009.

Vedlegg: Arbeidspliktsregnskapet og arbeid utenfor fakultetet

Disse bestemmelsene gjelder ikke arbeid som faller inn under Reglement for sidegj?rem?l.

Undervisnings-, veilednings-, sensur-, forsknings- eller bed?mmelsesoppdrag utenfor fakultetet kan bare gi uttelling p? arbeidsplikten hvis:

1. oppdraget skjer etter avtale med instituttledelsen og
2. enheten der arbeidet utf?res frikj?per vedkommende for det antallet timer som skal godskrives.

N?r det gjelder uttelling for arbeid i komiteer, styrer og r?d utenfor fakultetet er det vanskelig ? gi fullstendig dekkende retningslinjer. Hovedreglen m? allikevel v?re at:

1. Hvis komite-, styre-, og r?dsarbeidet skjer etter instituttets ?nske for ? representere instituttet/fakultetet kan det gis uttelling p? arbeidspliktsregnskapet. Normal uttelling for dette arbeidet, inkludert forberedelse, vil da v?re 2 timer pr. m?tetime.
2. Etter avtale med instituttledelsen kan vedkommende ogs? frikj?pes for arbeid i eksterne komiteer, styrer og r?d, og dermed f? uttelling for dette p? arbeidsplikten.
3. Hvis vedkommende ikke oppnevnes som representant for instituttet/fakultetet men som fagperson gis det ikke uttelling p? arbeidspliktsregnskapet med mindre vedkommende frikj?pes.
4. Hvis man mottar l?nn for arbeidet fra den eksterne enheten gis det ikke ogs? uttelling p? arbeidsplikten.

Utfyllende veiledning for ledere i forhold til arbeid utenfor fakultetet

Det springende punktet blir ? skille mellom n?r man er oppnevnt som instituttets representant til komiteer, styrer og r?d og n?r man er der som fagperson i kraft av sin personlige kompetanse. Det anbefales her at man f?rer en restriktiv linje n?r dette vurderes. Man vil lett kunne argumentere for at det er viktig at instituttet er representert i ulike nettverk, forlag, tidsskrifter og andre forsknings- og undervisningsinstitusjoner, men skal alle slike verv gis uttelling p? arbeidspliktsregnskapet vil dette tappe instituttet for ressurser.

Ledelsen m? v?re klare ift. n?r man ?nsker at instituttets interesser skal v?re representert i en komit¨¦, et r?d eller et styre. Dette vil gjelde tilfeller der man har en klar agenda for hva man ?nsker ? oppn? med representasjonen.

Hvis vedkommende oppnevnes som fagperson vil vervet sv?rt ofte v?re forbundet med vedkommendes forskning og dermed ikke inng? i den delen av arbeidsplikten som skal beregnes.

Til sist gjenst?r det en restkategori av verv som ikke er spesielt faglig relevant og der instituttet heller ikke har en sterk interesse av ? v?re representert. Disse blir problematisk i den grad instituttet blir forespurt om ? oppnevne medlemmer. Man kan da enten tenke seg at man takker for tilbudet, men svarer at man etter en overveining har funnet at man p? dette tidspunkt ikke ?nsker ? v?re representert. Alternativt kan man avklare med fagmilj?et om noen derfra vil ha interesse av vervet selv om det ikke gir uttelling p? arbeidsplikten.

[1] Satsene for f?rstelektorstillinger benyttes ved s?knad om opprykk til f?rstelektor.

[2] Bruk av sorteringskomit¨¦ inneb?rer at det normalt ikke er mer enn fem s?kere som leverer publikasjoner til vurdering av sakkyndig komit¨¦. Unntaksvis kan det for f?rsteamanuensisstillinger gis inntil 50 timer og for professorater inntil 80 timer for vurdering av inntil 10 s?kere av sakkyndig komit¨¦.

[3] For ansatte i doktorgradsstipendiat- og postdoktorstillinger gis godtgj?relse i form av forlengelse av ansettelse. For doktorgradsstipendiatene skal forlengelsen ikke ha effekt p? retten til ? oppn? gjennomf?ringsstipend. For andre midlertidig vitenskapelig ansatte gis godtgj?relse i form av uttelling i arbeidspliktregnskapet. Satsen gj?res gjeldende for representanter valgt for verv f.om. 2011.