[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]

God morgen ... oi.
God morgen og hjertelig velkommen til Universitetet i Oslo og Domus Biblioteka.
Ogs? hjertelig velkommen til dere som er p? stream.
For noen er dette dagen derp?, bokstavelig talt.
For andre er det kanskje s?nn at man feirer enda.
Men vi skal ...
Tenker p? noe litt annet i dag.
Kan maskiner tenke, spurte Alan Turing i 1950.
Jeg skal ikke g? inn p? svaret hans, men noen ?r seinere s? oppsto begrepet kunstig intelligens.
Og av og p? har det v?rt med oss siden midten av 1950-tallet.
Da jeg kom inn i kunstig intelligens, var den kalde krigen p? hell.
Muren mot ?st hadde falt.
Nye demokratier vokste fram.
Autokratienes tid var forbi, trodde vi.
I det minste trodde jeg det.
Det var optimisme i verden.
Jeg var optimist.
Dette skjedde samtidig som den forrige store KI-b?lgen vokste fram, fra slutten av 1980-tallet og inn p? 1990-tallet.
Det endte opp med at datamaskiner slo verdensmester Geri Kasparov i 1997.
N?, om lag 30 ?r senere, s?nn midt p? 2020-tallet, f?r vi en ny KI-b?lge.
Samtidig som vi opplever en god del kriser.
N? skjer det motsatte av det som skjedde p? 90-tallet.
Stadig flere demokratier sliter, og noen av dem sliter voldsomt.
Kanskje spesielt et stort et i vest.
Autokratier vokser fram, og det skjer samtidig som vi har tidenes st?rste KI-b?lge.
Det er ogs? storkrig i Europa.
Klima- og naturkrisen er mer p?trengende enn noen gang.
Verden er p? mange m?ter gjennomdigitalisert, men digitaliseringen fortsetter, og det er s?rlig KI dette handler om.
S?rlig skyldes det spr?kmaskineriene, som kan generere tekster som er sv?rt gode og troverdige, tror vi.
Oppi alt dette skal vi diskutere KI og valg.
Mitt navn er Morten L?ren.
Jeg er professor i informatikk.
For tiden arbeider jeg intenst sammen med mange andre for ? sette sammen et nytt KI-senter, som har f?tt navnet Trust, alts? tillit.
Og hva skal vi gj?re der?
Vi skal arbeide tverrfaglig med hvordan forst? og skape tillitsverdig kunstig intelligens.
Hvordan det skal utvikles og implementeres for en b?rekraftig framtid.
S? kan man jo lure p? hva kunstig intelligens er for noe.
Jeg tror de fleste har en f?lelse av det.
Jeg liker en definisjon omtrent som f?lger.
Kunstig intelligens er samlingen av metoder, algoritmer og teknologier som l?rer av data og erfaring, og evner ? utf?re fysiske og kognitive handlinger som
Her sitter det masse eksperter p? demokrati, men jeg skal tillate meg en liten definisjon av det ¨°g, s?nn at publikum f?r det.
Et demokrati er et politisk system der makten ut?ves av folket, enten direkte eller gjennom valgte representanter, basert p? frie og rettferdige valg ... Vi har nylig hatt et fritt og rettferdig valg, i hvert fall tror vi det, og vi mener det.
Ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, allmenn stemmerett og selvf?lgelig rettsstatsprinsipper.
S? mitt favorittdemokrati er et demokrati hvor flertallet, dvs.
valgets vinnere, respektfullt tar vare p? valgets tapere, alts? mindretallet.
Der oppe ser dere ?rets valg, og slik ser det ut p? NRK akkurat n?.
Det skal vi ikke snakke om, men jeg mistenker at det kommer noen kommentarer.
Det er heller ingen politikere her som enten har vunnet eller tapt, s? det slipper vi unna.
Det skal handle om kunnskap til en som valg.
Har KI p?virket stortingsvalget i 2025?
I s? fall, hvordan har KI p?virket valget?
Eller er vi det norske folk s? robuste at vi ikke lar oss p?virke av KI, at vi faktisk velger det vi tror p?, og at vi tror p? det vi leser, og at det vi leser p? nettet, er sant?
S? dypet sett handler dette om demokratiske prosesser.
Bortover her har jeg et panel som skal snakke om dette.
Her ved min side sitter Nils Nagel Skia.
Han er forsker og forskningsleder ved Norsk utenrikspolitisk institutt.
Han har temaer som internasjonale relasjoner, global styring og teknologiens politiske betydning.
Nils ledet ogs? regjeringens ekspertgruppe om kunstig intelligens, demokrati og valg.
Martin S?yland er f?rsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.
Han har post doc.
og ph.d.
fra UiO.
Temaet er forskning p? parlamenter, politisk kommunikasjon og institusjonelle prosesser.
Deretter Siri-Anne Dalum, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Fikk nylig en forskningspris p? Universitetet i Oslo.
Hun forsker p? demokratisering, demokratisk forvitring, massemobilisering osv.
Siri-Anne kommer vi tilbake til.
Tone er professor i informatikk.
V?r verden er gjennomdigitalisert, og digitaliseringen fortsetter.
Tone forsker p? brukermedvirkning i utvikling av digitale l?sninger, IT-st?ttet 澳门葡京手机版app下载 og samspill mellom menneske og teknologi.
P? teknologifronten har vi KI som ¨¦n ting, og dette samspillet er s?rdeles viktig.
Bj?rn H?iland er professor i statsvitenskap, ogs? ved Universitetet i Oslo.
Han forsker p? EU og EU-parlamentet og sammenligner politikk med vekt p? lovgivende forsamlinger, og her i dag skal Bj?rn kommentere litt p? de europeiske, internasjonale perspektiver.
S? til dere.
Dette var min innledning.
Du utredet jo KIs valg for regjeringen.
Kan du si litt om det, og om dine observasjoner i forhold til det valget som da kom noen m?neder etterp??
V?r s? god, Nils.
Absolutt, tusen takk, Morten.
Takk for invitasjonen.
Og takk til alle som har kommet s? tidlig dagen etter valget for ? h?re p?.
Jeg ledet ekspertgruppen for regjeringen som skulle se p? betydningen av KI for demokratiske valg.
S? jeg utredet den ikke alene, vi var et sv?rt team med veldig bra forskere og eksperter p? denne tematikken.
Vi ble oppnevnt som en hurtigarbeidende ekspertgruppe, for vi hadde bare seks m?neder p? ? samle inn informasjonen, gj?re analysen og overlevere rapporten.
Og det var egentlig noe vi satte pris p?, fordi teknologien og utviklingen g?r s? raskt.
S? det var egentlig fint ? jobbe raskt istedenfor ? ha lang tid p? oss, og s? ville det v?re noe som kanskje var utdatert, da.
S? det er jo en ting som er viktig n?r man snakker om denne tematikken.
At teknologien g?r raskt, og vi kjenner ikke helt hvilken vei, hvilken retning den kommer til ? ta.
N?r du snakker med teknologene, s? vet de ikke helt hvordan det ser ut om et ?r, for eksempel.
Eller om et halvt ?r.
Eller i morgen, for den saks skyld.
Det vi gjorde, var s?nn, hvis du spoler tilbake til slutten av 2022, 2023, s? kom disse spr?kmodellene.
De ble lansert og rullet ut over hele verden i full fart, og ble tatt i bruk over hele verden i full fart.
S? var det vel s?nn p? World Economic Forum i Davos i 2023, de rangerer truslene hvert ?r.
De st?rste truslene mot verden.
Det ?ret rangerte de desinformasjon, p?virkningsoperasjoner via bruk av KE-teknologi.
Den ?verste trusselen mot verden, rett og slett.
Det var mens vi hadde krig i Ukraina, som vi fortsatt har.
S? det var jo ganske h?yt p? agendaen.
Og dette var i januar-februar, og i juni spurte Kommunaldepartementet oss om vi ...
Det vi gjorde, var at vi reiste rundt og bes?kte ... 2024 var et supervalg?r.
Det vil si verdensrekord i antall valg p? ett ?r.
Vi reiste rundt og bes?kte land som hadde valg, og ogs? sendte e-poster og samlet inn informasjon fra veldig mange land som hadde valg, og spurte hvordan dere hadde forberedt dere.
Hva har dere oppdaget, sett, opplevd?
Og hvordan gikk dere dette i m?te?
Det var det vi samlet inn, rett og slett.
Brukte hele h?sten p? det.
Det var valg i USA, Storbritannia, Finland ... Mange EU-valg var det.
Mange viktige land i Vesten, men ogs? andre i Asia og over hele verden.
Vi fulgte med.
Vi s? p? generativ kunstig intelligens.
Vi s? ingen ... ikke noe banebrytende nytt, egentlig.
Vi s? ingen store skandaler.
Vi s? masse bruk av generativ kunstig intelligens.
Vi var i USA uken etter valget der, og vi fikk se masse deepfakes av bilder og video og lydklipp.
Mange av de vi snakket med der fortalte om at det er mye video, lyd og bilde.
Men det som kanskje er det viktigste, er tekst som blir produsert og spredt gjennom ulike kanaler.
Og som er mye lettere for at riksdekkende medier tar opp i seg.
Eller at det blir spredt og distribuert gjennom sosiale medier og s?nn.
Men ingen stor skandale der heller, s? vi tenkte at dette g?r ganske greit.
Helt p? slutten av tampen av ?ret var det valg i Romania.
Det kjenner sikkert de fleste til.
Det endte opp med ? bli annullert fordi det var en kandidat som gikk fra s? ? si 0 % til ? vinne valget, rett og slett.
Til 25 % eller noe s?nt n?.
Der har myndighetene pekt p? fordekte p?virkningsoperasjoner mot Russland.
Og disse operasjonene har en kombinasjon av ? utnytte et endret informasjonslandskap.
Det er tre spor som vi identifiserte i v?rt arbeid, som er viktige for demokratiet og det norske valget.
Det hadde vi identifisert f?r dette valget i Romania.
Men det viser s? tydelig hva som er greia.
Det er endringer i informasjonslandskapet.
S? disse nye teknologiene bidrar til ? endre det informasjonslandskapet vi har i demokratiene v?re.
Og s? er det forsterket kapasiteter og muligheter for flere folk, som heller ikke trenger ? v?re s? smarte, til ? gj?re fordekte p?virkningsoperasjoner og drive med desinformasjon.
Fordi det er enklere, rett og slett, og mer tilgjengelig.
Og s? er det ogs? forsterkede muligheter til ? utf?re cyberoperasjoner mot ...
Mot partier, mot valgapparatet, mot media, mot hvem det skulle v?re.
Endringer i informasjonslandskapet, fordekte p?virkningsoperasjoner og cyberoperasjoner, det var de tre sporene vi fulgte.
Vi skulle bare se p? ...
Det var det som var oppdraget, ikke muligheter.
For det er masse muligheter til ? styrke demokratiet her ogs?.
Og da skal jeg hoppe fort fram til stortingsvalget, alts? at jeg ikke skal snakke altfor lenge.
Har vi sett noe av dette i Norge?
S? vil jeg si at ok, det som kanskje ... Det er litt tidlig.
Vi f?r se.
FFI og Eskil skal liksom unders?ke hva vi har sett av desinformasjon og p?virkningsoperasjoner og s?nn.
Vi har sett at det var et bitte lite cyberangrep mot H?yres webside, s? det var ikke s? veldig stor skandale, egentlig.
Men det som er det store, tror jeg, vi kan si med dette valget, det er ogs? at informasjonslandskapet i Norge er i endring.
Og vi ser hvilken rolle influensere har f?tt, f.eks.
Det igjen gj?r at pengebruk og s?nn er mindre oversiktlig enn det var tidligere.
Bare et eksempel p? ... som kan henge sammen med at informasjonslandskapet er i endring.
Et litt fragmentert velgerlandskap.
De unge er p? TikTok.
Og de voksne, de som er i arbeid f.eks., har f?tt oppfordring om ? ikke v?re i TikTok.
De unge er p? TikTok, de voksne p? redakt?rstyrte medier.
Hvis det skulle blitt valgresultatet, s? var det H?yre og Frp som ville dannet regjering.
Mens stortingsvalget er det ikke det.
Det er 20 ?r siden sist det ikke samsvarte.
Det kan peke p? noen ting som vi ser er i endring, og som kan f? betydning for ... Som man b?r v?re p? vakt for n?r det gjelder demokrati og stortingsvalg i Norge.
S? bra.
Her er det jo mat for forskning framover.
Si ¨¦n ting til, og det er mulighetene.
Kom tilbake til det.
Jeg skal si kort.
Det var den st?rste oppslutningen rundt stortingsvalget siden 1989.
Det kan ogs? v?re at denne teknologien og spr?kmodellene og algoritmestyrte medier har bidratt til ? f? folk inn, da.
Fint.
Da er det det, Martin.
Du har lov til ? kommentere p? det som Nils tar opp.
Men Martin S?yland, v?r s? god.
N? er det din tur.
Hva har du sett?
Har jeg p? denne?
Ja.
Jeg har jo egentlig mye av de samme observasjonene, bare ...
Jeg har ikke restlike mange land.
Jeg tenkte jo umiddelbart da valgresultatet kom i g?r at det ikke er noen mekanisk p?virkning av valgresultatet.
Det kan vi jo i det minste ta med oss som en god ting.
S? jeg tror at potensialet er mye mer av de subtile kanalene.
Du nevnte jo sosiale medier, TikTok osv.
Jeg er heller ikke s? bekymra for de unge.
Jeg gikk p? en videreg?ende skole der Frp hadde 65 % i 2007.
De var n? nede i 49.
S? det kan v?re veldig ...
Tilfeldige ting som styrer de endringene i skolevalg og s?nn det kan v?re s? mye i min tid.
At han Simonsen i Demokratene kom og spanderte ?l p? alle som var 18.
Jeg tror ikke vi skal lese for mye i skolevalget heller.
Det jeg er litt bekymra for, er at det blir s? subtilt at vi ikke merker det.
Og at det skjer over lang tid.
Og da tenker jeg spesielt p? disse informasjonsflytene p? sosiale medier osv.
Det er jo litt, egentlig, det man har sett i f.eks.
USA.
N? kom det jo litt s?nn ei b?lge med Donald Trump i 2016, men ...
Spesielt i videref?ringen etter et valg, s? kan det skje veldig mye i sm? steg ut.
Huling av institusjoner, endring av valglover osv.
S? jeg er litt mer bekymra for de sm? stegene enn valget i seg sj?l.
Ja.
Takk, sier Janne.
Demokratisk forvitring, vi ser jo det i bred forstand ute i den store verden, har vi det i Norge?
Nei, vi har ingen tegn p? demokratisk forvitring i Norge.
Det er det jo de fleste vestlige demokratier, s? der er det jo ikke tegn p? demokratisk forvitring.
Selv om majoriteten av land n? har opplevd en eller annen form for forvitring, s? ligger jo mange av de i andre verdensdeler.
Selv om vi har eksempler.
Vi har USA, og vi har Urban, og vi har Erdogan i Tyrkia.
Jeg er demokratiforsker, og forsker mye p? demokrati og demokratisk forvitring.
Et viktig sp?rsm?l er ? forst? hvorfor velgere tenker som de gj?r rundt det som skjer.
Demokratiet undergraves ved hjelp av valgte ledere som kommer til makten.
Men s? tolererer befolkningen dette i mange land.
De stemmer frem disse lederne.
Og de fortsetter ? stemme p? disse lederne etter at de har kommet til makten.
S? sp?rsm?let er hvorfor aksepterer folk dette?
Hvorfor syns de dette er greit?
Og da er jo sp?rsm?let hvordan informasjonen f?r de, tilgangen p? informasjon, hvilken type informasjon de henter ut.
Helt avgj?rende for ? forst? det som skjer.
Og i statsvitenskapen, i hvert fall i min del av forskningen, er det spesielt algoritmer i sosiale medier som har fast oppmerksomhet, hva gjelder ? forst?.
Hvorfor innbyggere tenker som de gj?r og hvilken type informasjon de har.
Jeg vil trekke fram tre ting fra den forskningen som jeg tenker er viktig.
Det ene har ? gj?re med en grunnleggende psykologisk mekanisme.
Som forklarer mye av menneskelig politisk atferd.
Det er dette med motivert resonnering p? norsk.
N? ser vi flere studier som viser at det som skjer n?r vanlige innbyggere blir eksponert for informasjon, men ogs? henter ut informasjon, s? har man et sterkt ?nske om at ny informasjon skal v?re konsistent med gammel informasjon.
F?r man ny informasjon, vil man tolke den i lys av det man mener.
Og man vil kanskje tilpasse det til ? v?re konsistent med det man mente fra f?r.
Hvis man blir presentert med en ?penbar l?gn, men det kommer fra en politisk leder, som man vanligvis er enig med, s? vil man mer sannsynlig tenke at det er sant.
Men man vil ogs? ha en motivert resonnering i form av hvilken type informasjon man s?ker opp.
Det er ikke tilfeldig hvilken type informasjon vi blir eksponert for.
Vi g?r systematisk ut og leter opp informasjon, og det ser vi ogs? p? sosiale medier.
Det f?rer meg over til det andre poenget, for det er masse snakk om dette med alkoholitt, med styrte medier og polarisering, og hvordan de tingene kanskje henger sammen.
Statsvitere har fors?kt ? dokumentere effekten av disse tingene og mekanismene.
Men det er ikke n?dvendigvis s?nn at de finner s? sterke effekter.
Det overordnede bildet av hvor seri?se og alvorlige og hvor vanlige ekkokamre er.
Det har blitt vist i USA, at ja det er definitivt s?nn at man blir eksponert for informasjon man allerede er enig med.
Man er i ekkokammeret i sosiale medier.
Det kan alle kjenne seg igjen i n?r man titter p? sin egen Facebook-konto eller Twitter-konto.
Men de har vist at man er i ekkokammeret n?r man snakker med naboer, kollegaer, familie.
Og kanskje enda mer, for det forskerne har vist, basert p? data fra USA, at de interaksjonene du har med mennesker utenfor sosiale medier, er enda mer ekkokammer.
De har m?lt graden av hvor variert er ideologien du eksponeres for.
Ideologi-heterogenitetsindeks.
Det blir eksponert for mer heterogen informasjon p? sosiale medier enn hjemme.
Det er veldig mye fake news og misinformasjon der ute.
Men det er p? aggregert niv? en ganske liten majoritet som blir eksponert for en veldig stor andel av de falske nyhetene.
Det er de mest ekstreme gruppene som absorberer majoriteten av de falske nyhetene.
Og de som er i midten av polariseringsskalaen, ikke s? ekstreme politisk, blir eksponert for langt mindre fake news enn de andre.
Og s? er det siste poenget, for det er jo det med ...
Hva gj?r sosiale medier til at folk blir mer polariserte?
Det er vanskelig ? studere.
De to tingene henger sammen.
Det har v?rt fremvekst av sosiale mediebruk og internettbruk osv.
I samme periode har veldig mange innbyggere i mange land, ikke alle land, blitt mer polariserte.
De har g?tt i ulike retninger og f?tt affektiv polarisering.
Men vi vet ikke om det er pga.
sosiale medier og algoritmene i sosiale medier.
Vi m?tte gjort et eksperiment og randomisert hvorvidt mennesker er p? sosiale medier.
Det har blitt gjort et par ganger, bl.a.
en stor Facebook-survey hvor amerikanske forskere gjennomf?rte en studie hvor et tilfeldig utvalg av brukerne p? sosiale medier deaktiverte Facebook-kontoen sin.
Dette var Facebook, s? man kan ikke kanaliseres til alle typer sosiale medier.
Deaktiverte kontoen sin i fem eller seks uker f?r det amerikanske valget.
For s? ? se ble man da mindre, liksom polarisert, eller liksom ...
Hvor f?dte man sterkere negative f?lelser overfor den politiske motparten ved ? g? av Internett, eller var man ganske lik?
De fant s? ? si ingen effekt p? polarisering.
Det er en av de f? systematiske studiene man har sett, for ? se p? effekten av det.
... burde man forvente at man blir mindre polarisert hvis man kobler seg av.
De har ogs? sett p? effekten av ulike typer algoritmer.
Det kan jeg si mer om senere.
Du har egentlig svart p? sp?rsm?let jeg hadde, for jeg lurte p? ... N? har jo ikke jeg forska p? valg, men jeg har en f?lelse av at det valget vi akkurat har v?rt igjennom, er mer polarisert enn tidligere valg jeg kan huske.
Jeg har fulgt meg ganske godt.
Er dette et interessant tema ? forske p?, eller kan vi si noe om dette?
Det er ikke noe som tyder p? at nordmenn har blitt mer polarisert i den m?ten jeg snakker om n?.
Hvor sterke negative f?lelser har man for de som stemmer p? et annet parti?
Det virker ikke som det er noen spesielt sterk ?kning i Norge der, men det har det v?rt i USA f.eks.
Et annet sp?rsm?l er mer ideologisk polarisering.
I politiske saker g?r det ikke p? f?lelser, men p? rene saker.
Der har Norge g?tt opp og ned.
Jeg kan ikke konkludere med at det har v?rt mer polarisert.
Kanskje valgkampen og debatten har hatt hardere fronter enn f?r?
Det kan hende.
Tone, verden er for s? vidt gjennomdigitalisert.
Men digitaliseringen fortsatte med full kraft.
Og oppi denne store kurven er det masse brukere.
Du forsker jo p? menneske og maskin.
Og hvordan ser du p? dette, som ikke verken er valgforsker eller KI-forsker, men en forsker i dette interessante feltet mellom oss mennesker og dette store ... Alle disse maskinene som vi har med oss hele tida?
Tone?
Vi er jo omgitt av maskiner.
Nesten alt vi gj?r har jo noe med datamaskiner ? gj?re.
S? jeg tenker at vi er alle brukere, mer eller mindre.
Og veldig ofte tvungne brukere.
Vi m? bruke ting.
Mitt fagfelt er det som kalles participatory design, og det har vi hatt i mange ?r.
Siden 70-tallet, faktisk.
Hvor det kom inn i lovverket at de som jobber p? et sted, skal ha noe ? si p? hvordan systemene endres.
S?nn er det jo ikke i dag.
S? vi er opptatt av ? se om ...
De gamle demokratiske prinsippene for at brukere skal kunne p?virke sin egen livssituasjon, som virker som de er borte i dag, tenker jeg.
Og det er dels at du skal f? informasjon i tide til ? v?re med p? ? forst? hva endringene inneb?rer.
Du skal kunne forst? den informasjonen, og du skal v?re med og velge.
Og jeg tenker at alle her har opplevd endringer i datasystemer som vi bruker til hverdags, som ikke er s?nn at de blir endret av andre ?rsaker enn at vi egentlig kan gj?re en bedre jobb.
Og jeg tenker at det er kanskje mitt utgangspunkt for demokratisk digitalisering.
At vi kan v?re mer med p? ? ta den logikken som er i det vi bruker maskinene til.
Og ikke bare den maskinlogikken da.
Som driver ... at toget g?r s?nn at man m? henge seg p?, og det er bra ? ha mer og mer digitalisering.
M? vi som opplyste brukere stille st?rre krav til disse selskapene som leverer l?sninger?
Enten det er sosiale medier eller informasjonsl?sninger som vi bruker.
For de er kommet for ? bli.
Det er jo ikke noen tvil om det.
Ja.
Noe av det viktigste i den gamle tradisjonen i Norge, det er jo at man m? ha informasjon som man forst?r.
Det tenker jeg er noe man kunne gj?re noe med.
Det f?r vi ikke fra de store big tech.
Vi f?r ikke den tittelen.
Men jeg vet at b?de i Danmark og England er det initiativer til ? gj?re mer lokale.
Hvordan kan vi lage andre systemer som kanskje er mer p? brukernes premisser?
S? jeg tenker at hvis det er ...
Hvis man har en hverdag hvor systemene blir forandret rundt deg, og det kommer stadig nye ting og du m? bruke dem, s? er det flere som blir ufrivillig ikke-brukere.
Du m? ha kompetanse for ? v?re en lavbruker, alts? velge hva du vil bruke og ikke.
Og man blir litt s?nn fremmedgjort.
Moderne fremmedgj?ring er jo at man ikke har noe ? si.
At man m? gj?re litt meningsl?se oppgaver av og til.
Det vet jeg fra egne administrative systemer, at det er mye vi gj?r fordi systemet sier at vi skal gj?re det.
S? jeg syns at det linker til valget lite grann.
At informasjon og dette informasjonslandskapet og de subtile forandringene er litt skumle ? se p?, og at man m? vite kanskje ...
Enda mer for ? f? god informasjon i ... Med kunstig intelligens.
S? syns jeg at mediene p?virker hverandre.
Jeg tenker at selv NRK er opptatt av konflikter og kliks i v?re dager.
Og det gj?r jo ikke at verden blir mer opplyst.
Det blir mer s?nn l?gn, forbannet l?gn og statistikk.
Det tenker jeg er veldig relevant i dag.
Takk, Tone.
Norge er et relativt lite land.
Vi er en ... for s? vidt.
Vi har en stemme i verden.
Men du Bj?rn, du studerer jo ting som skjer i Europa.
Og vi har jo nylig v?rt gjennom et valg.
Sett i forhold til ditt st?sted, hva er dine kommentarer til KI og valg?
F?rst vil jeg plukke opp noe som Tone sa der om ufrivillige brukere.
Ikke brukere.
Ja, men ¨°g ufrivillig bruker og ikke bruker.
Men den ufrivillige brukeren i valget ... Det er alle politikerne som f?lte at de m?tte v?re p? TikTok.
De m?tte komme p? ? si 'influensa' og v?re der og diskutere, selv om det var et format som i utgangspunktet ikke ?nsket ? v?re ... B?de fordi de kanskje var ukomfortable, og med TikTok er det en del andre risikoer.
N?r en skal gj?re sine egne valg og bestemme samfunnet og de som er sentrale der.
Ikke er i stand til ? bestemme hva jeg skal gj?re sj?l, s? kan en fort bli fanga av maskinene.
Vi er p? TikTok fordi det er der vi finner de unge, og de unge er p? TikTok fordi det er der de finner andre unge, og der de f?r informasjon om politikk, for politikerne legger ut informasjon p? TikTok.
Men ingen har lyst til ? v?re der.
Alle har ikke lyst til ? sitte og snakke.
S? det er ufrivillig med at vi f?r all v?r informasjon fra det.
Og der vi p?ser ut v?r informasjon ...
Gj?r jo at p? den m?ten er valget mindre fritt.
Ja, vi kan velge mellom partier som mener vi gj?r det samme, men for ? f? de stemmene, s? m? vi bruke de samme systemene.
Som vi ikke har noe ? si p?.
Dette er ikke noe vi bare ser i Norge.
Vi ser det i hele Europa, b?de p? h?yresiden og p? venstresiden.
Det hjelper ? ha et enkelt, kort budskap, som du kan f? fram i mange kanaler.
Hvis det er en st?rre debatt, vil du f? redigert dette til et ...
Om igjen og om igjen.
Den klassiske p? h?yresida, den kvinnelige lederen som er ...
Som har klart ? moderere seg veldig mye fra tidligere ofte mannlige ledere som var lett ? avfeie som nesten antisemittiske og ganske ekstreme, til ? bli veldig spiselige.
Og veldig flinke til aldri ? si noe galt, som kan brukes om en.
S? i valgkampen var det f?rst p? fredag kveld det gikk galt.
Der noen blir anklaget for ? v?re en notorisk l?gner.
Fram til det.
For det var ikke et glipp.
Og s? har han en yngre som virkelig behersker dette med det.
Det ser du i Norge, i Frankrike, i Italia ... Du ser det ogs? etter dels i ... Og i Storbritannia er det fremdeles de eldre som klarer det.
Med Faraj som ser ut til ? ha minst ni liv, og et nytt parti, men de mener egentlig alltid det samme.
S? du har en utvikling der du kan ...
Ja, vi er kanskje frie i valg, og vi blir ikke ... Du har ikke den polariseringen ... Men du har en ?penbar ideologisk polarisering.
Det er bildet av valget som er oppe.
Jo lenger du er for sentrum, jo st?rre oppslutning har du.
Og tidligere s? har sentrum v?rt det sentrale i Norge, og klassisk demokratisk teori peker p? viktigheten av sentrum, og der i sentrum en finner de beste l?sningene.
N? er det veldig vanskelig ? f? en l?sning der du akkurat f?r med ...
Du har s? veldig store grupper p? ytre h?yre og ytre venstre, s? du m? ha med nesten hele sentrum.
Fra Arbeiderpartiet til H?yre for ? ha alternative forslag.
Polarisering har f?rt til at sentrum er h?yt.
Det er mer d?dt i europeisk politikk.
Du har ytterkantene som f?r stort gjennomslag.
I egne studier har jeg sett p? hvordan vi har dette utvikla over tid.
I USA har b?de h?yresiden og venstresiden blitt mer ekstreme, kanskje mer p? h?yresiden.
Jeg har sett p? dette i Europaparlamentet, og der er det s?rlig p? venstresiden og de gr?nne som har blitt mye mer ekstreme ideologisk enn de var f?r.
Men hvis du tenker p? det p? h?yresiden ... Det er vanskelig for ...
H?yresiden i dag ? v?re mer ekstreme enn John Marine Le Pen og hans frender p? 80-tallet var.
Det er mer av dem, men de har ikke beveget seg mer til h?yre, for de var allerede langt til h?yre.
Mens p? venstresiden p? 80-tallet var de for like rettigheter for menn og kvinner.
Det er helt standardisert i dag.
Mens det som du kjemper for utenriks, er helt andre kamper.
Og sammen med, p? milj?sida, det som er ekstremt for Gr?nne partiet i dag.
Det som skiller Gr?nne partier fra sentrum i dag, er noe helt annet enn det som skilte dem p? 80-tallet.
Men det er ¨°g p? grunn av at vi vet mer om hvordan verden er.
S? det er ikke bare at politikere ... Men vi lever i en annen verden, og s? er det andre problemer som vi m? ...
L?se ... Nei, kom igjen.
Du f?r litt til.
Beklager, jeg bare tenkte p? noe annet.
V?r s? god.
Kom igjen, Bj?rn.
Var du ferdig?
Jeg kan v?re ferdig.
Tone?
Ogs? Nils.
Ja, jeg tenkte p? at det smitter mellom mediene.
Og at i disse debattene som i hvert fall jeg har sett p?, s? er det jo halvsannheter og sannheter og l?gn.
Og det glir over i hverandre.
De insisterer p? ... Og jeg tenker at det bidrar til ? gj?re KI ...
Mer spiselig at det er den debatten som var p? TV mellom Erna og Jonas ... Det var jo om hvilken del av sannheten som var den riktige.
S? de fortalte hver sin halve historie, mens Silje tok mer s?nn ...
Og det som er fantastisk med KI, er at det er veldig enkelt ? generere noe som h?res rimelig sant ut, som ikke stemmer.
Og det er s?nn ... Hvis du ?nsker ? overbevise, og du ?nsker ? finne noe som er i tr?d med det du er fra f?r, s? er jo KI et fantastisk verkt?y hvis du ikke har noen moral.
Jeg er helt enig i det siste.
Bare tatt litt mer tak i dette med de systemene som vi er avhengige av, som du snakket mye om, Antone.
Og legge til et par lag, kanskje, p? det.
For det handler jo om informasjonslandskapet v?rt.
Og du sa at det er et demokratisk problem at brukerne ikke f?r p?virke systemene, p? en m?te.
Det er ikke bare de systemene vi jobber med, men ogs? v?re kilder til informasjon.
Der Silicon Valley tidligere var leverand?rer av den teknologien, har de n? ogs? blitt premissleverand?rer, med kraft til ? forme ...
Meninger og demokratier, fordi de har s? stor tilgang til v?re hjerter og hjerner.
Det er ogs? et sp?rsm?l om nasjonal autonomi for det informasjonslandskapet vi har i et demokrati.
Fordi det sitter s? sterke premissleverand?rer som er drevet av andre premisser enn demokratiske verdier.
Nemlig profitt og verdensherred?mme, for ? si det s?nn.
Og ikke sitter og trykker p? knapper for ? f? Arbeiderpartiet eller Frp til ? vinne, liksom.
Men de systemene ... Jeg leste en unders?kelse fra Norstat som sa at ¨¦n av fire ...
Disse spr?kmodellene er bygd opp av modeller som er biaste, og s? hallusinerer de.
Men samtidig gir de oss gode, personaliserte svar med godt spr?k.
Som er troverdig, og s? vet vi at vi m? sjekke det opp og s?nn.
Men ofte f?r man ganske bra svar.
Det er jo en del av dette som endrer ...
Dette informasjonslandskapet som jo vi allerede ser konturene av, mener jeg, n?r ¨¦n av fire bruker det.
Og s? er det ¨¦n ting til, og det er jo hvilken tillit vi har til at andre velgere gj?r et kunnskapsbasert valg, et ordentlig kunnskapsbasert valg.
For Norstat hadde da ogs? en unders?kelse n? f?r valget om at ni av ti nordmenn faktisk
Det er s?nne greier som kan undergrave, som er andreh?nds-indirekte ting.
Jeg er enig i det du sier, men reklame p?virker, ikke sant.
Men det er vanskelig ? m?le hvor ... M?let om en p?virkningsoperasjon har en effekt.
Om en velger endrer valget sitt fordi det har v?rt en p?virkningsoperasjon eller deepfake.
Det er vanskelig ? m?le.
Men n?r jeg h?rer p? folk eller leser om ting, s? er det s?nn n?r det gjelder KI og deepfakes.
Det er ofte ¨¦n hendelse som blir trukket fram som eksempel p? som kan vise at kanskje kan en deepfake endre et valg.
Det er dette som skjedde i Slovakia.
Jeg planlegger alltid om det er Slovenia eller Slovakia.
Det var ¨¦n kandidat som ledet, og s? var det 24 eller 48 timer f?r valget.
Da kan ikke pressen skrive om valget, for det skal beskytte valget.
Skal ikke p?virke de siste timene.
I det tidsrommet der ble det sluppet en deepfake av denne kandidaten som leder i utvalget, som var p? en m?te vestlig orientert.
Hvor han snakker med en kollega om at de har kj?pt masse stemmer, og at de skal sette opp pris p? ?l.
Og s? kan ikke media dementere det.
De har en lov som p?legger dem ? ikke gj?re det.
Og s? ender valget opp med at denne kandidaten ...
Taper valget mot motparten, som er mer ?stligorientert.
Jeg kan ikke vise til noen ?rsakssammenheng, og det tror jeg ikke s? mange andre kan heller.
For de vet ikke hva velgerne har tenkt oppi huet sitt.
Men det brukes ofte for ? trekke frem ... Det er ikke utenkelig at s?nne ting kan p?virke.
Du var inne p? dette med tech-selskapene og deres makt.
Vi har snakket mye om algoritmene og hvordan det p?virker informasjonsstr?mmen.
Noe annet er hvordan makten flyttes, b?de i form av ?kt makt hos store, mektige private selskaper.
Det er ogs? noe helt nytt enn n?r makten f.eks.
l? i hendene til
Vi har snakket mye om bruk av kunstig teknologi i diskusjonen og i demokratier.
Det er hvordan dette er en gavepakke til diktatorer, men ogs? de som ?nsker ? v?re diktatorer.
Hvordan diktaturer kan bruke, men ogs? bruker kunstig intelligens s?pass aktivt til ? legitimere sin egenmakt og holde samfunnet i sin kontroll.
Er det noen som har interesse av ? skille mellom sannhet ...
Og falske p?stander skilles ut og viskes ut s?pass gradvis, s?nn som KI kan bidra til, s? er det i aller h?yeste grad en diktator.
Eller en person som ?nsker ? konsentrere makten i sine hender.
S?nn som vi ser i f.eks.
USA og med Trump.
For en diktator lever jo basert p? en logikk.
Du vil ikke bli byttet ut i et valg selv om du ikke leverer p? ?nskene befolkningen har.
Det er viktig ? skape en falsk oppfatning av hva du har levert p?.
Og at du faktisk er valgt.
Mange diktatorer bruker denne logikken om at jeg faktisk er folkevalgt.
Dette er en m?te ? underbygge deres legitimitet p?.
? s? tvil om valg og demokrati og de demokratiske kandalene gjennom aktiv misinformasjon og bruk av KI til det, er en fantastisk mulighet for diktatorer.
I tillegg til at de kan bruke dette til ? spre disinformasjon i andre land.
For ? f?lge opp det, sp?rsm?let til alle.
Kan vi hindre ... Eller hvordan kan vi hindre disse k-l?sningene, levert av disse big tech, faktisk undergraver demokratiske prosesser?
Vi m? jo, hvis det er s?nn, og det ser jo s?nn ut n?r du ser p? demokratier som er p? vei over i en s?nn autokratisk form, at de bruker dette.
Hvordan skal vi i Europa og i v?re demokratier s?rge for at det ikke skjer?
Kan vi ta det f?rste jeg tenker p??
N? har jo jeg forska mest p? Norge.
Og v?rt med bl.a.
p? tilstandsanalyse av norsk demokrati med tyranner som naturlige drap.
Og der fant vi egentlig ... Deltakelse er noe vi ikke er s? gode p?, finner vi der.
Det er flere aspekt til deltakelse, bl.a.
har jo medlemsmassen i partiene g?tt veldig mye ned.
Det er min nabo og tidligere minister Sissel R?nb?k veldig bekymra for.
For da f?r de liksom ... Partiorganisasjonene er s? viktige i norsk demokrati.
Og jo f?rre medlemmer de har, jo mindre representative er de for de velgerne som potensielt skal velge dem.
Andre ting ... Rett og slett ? bidra, v?re med i kommunale ting som du bryr deg om.
I kommunale prosesser.
Sende inn h?ringsbrev.
Det er vi ganske d?rlige p?, egentlig.
Og s? mangler vi en del institusjonelle trekk som gj?r at det er lettere for folk ? delta.
En av de tingene som er vanskelig, er at teknologi p? mange m?ter er som klima.
Det kjenner ingen grenser.
Det kommer til oss.
Og det kommer fra andre steder.
Og det er vanskelig ? p?virke det.
En av anbefalingene vi ga til regjeringen var at Norge m? ha en fremoverlent utenrikspolitikk p? teknologi.
Vi m? v?re med og s?rge for at det ligger demokratiske verdier i utviklingen av teknologien.
Det tror jeg blir veldig viktig.
Vi kommer ikke til ? kunne klare ? lage all den teknologien vi trenger for ? drive samfunnet v?rt her i Norge.
Det er helt umulig.
Selv om det er en del ting som skjer n?r man lager norske spr?kmodeller, og det er en del ting i Europa som skjer ogs?, s? kommer vi til ? bruke Microsoft i lang tid.
Og mye teknologi.
Men da m? Norge v?re med og v?re p? banen.
Hvis det ikke er arenaer internasjonalt, s? m? vi v?re med ? skape det.
For det her er viktig, og kommer til ? bli veldig viktig mange ?r framover.
Tone, v?r s? god.
Min st?rste bekymring er dette med at tilliten, som liksom er det norske fundamentet, blir borte hvis vi m? v?re mistenksomme mot all informasjon og kanskje ikke f?ler at vi har nok kompetanse til ? si om dette var falskt eller ikke, eller om det var en halv sannhet eller ikke.
Og hvis tilliten blir borte, s? m? vi jo rigge velferdsstaten litt annerledes, tenker jeg da.
Det derre ... ? f? det inn, og at alle blir mistenksomme mot alt, det er en veldig annerledes ting enn i hvert fall jeg har vokst opp med, da.
S? det tenker jeg er kanskje den st?rste utfordringen med denne nye typen teknologi.
S? vil jeg bare si ¨¦n ting til.
Hverdagsdemokratiet, det at du kan stole p? institusjonene, er ogs? veldig viktig.
Og jeg tenker at det er veldig viktig at Nav og Skatt og alle disse offentlige institusjonene ogs? har mennesker som kan snakke med befolkningen, og ikke bare at du m?tes med en chatbot som kanskje ikke svarer helt perfekt, eller i hvert fall ikke gir deg det du vil.
Hvis institusjonene blir bare en nettside som er litt vanskelig ? navigere p?, og som mange faktisk ikke klarer, s? det undergraver ogs? demokratiet, tenker jeg, og gj?r at vi er ?pne for en s?nn det mine kolleger kaller prompt praise-maskin, som KI er.
At en presenterer ting veldig tilforlatelig.
Enda det ikke er sant.
Bj?rn?
Ja, s?nn.
En ting er at tilliten ... Grunnlaget for ? ha tillit blir borte.
N?r en i politiske debatter vinner med pressen ved ? si ting veldig kort og p? en m?te som gj?r det lett ? spre ... Helene, ? komme med sannheten ... Sannheten har jo ofte mer enn to setninger.
Men her er det ikke s? mye mer enn to setninger en b?r ha.
En vinner ikke valg med ? komme med lange resonnement for at det er lett ? finne en bit av det resonnementet som kan brukes mot deg.
Den halvsannheten stemmer med det du ?nsker, og s? velger han dine.
Jeg er ikke opptatt av at vi m? ha et samfunn med h?y tillit.
Vi m? ha et samfunn der grunnlaget og grunnen til h?y tillit er til stede.
For det verste samfunnet er der vi har h?y tillit, og det fins absolutt ingen grunn til den tilliten.
Det er et ganske viktig skill, ikke bare retorisk, men faktisk at vi kan stole p? institusjonene.
Enten det er Nav og skatteetaten, men ¨°g store private banker, finansinstitusjoner og alle andre.
At det ikke bare er en nettside en m? forholde seg til uansett hva problemet er.
Det er jo vanskelig ... Gjett at en har korte meldinger som lar seg polarisere.
Det er vanskelig ? se hvordan en kan rekruttere bredt inn i politikken og inn i frivillige organisasjoner.
Gevinsten for mange av oss til ? engasjere oss politisk er forholdsvis liten.
Vi f?r mye hets.
N? ser en trussel om bank n?r en stiller opp p? skoledebatter.
Hvorfor skal en utsette seg for det?
En kan gj?re det veldig mye bedre, ha et mer behagelig liv p? mange andre m?ter.
Det er en stor fare.
En f?r ikke rekruttert de beste talentene inn i politikken, for gevinsten med ? ha en god, ?rlig politisk karriere er veldig lav.
N? ?pner vi snart for noen sp?rsm?l fra salen.
Tida flyr, det er snart g?tt en time.
S? jeg tenkte jeg skulle ta et siste sp?rsm?l til dere f?r vi oppsummerer og f?r sp?rsm?l fra salen, og det er alts? ... Hva skal til for at en ytterligere digitalisering og KI faktisk kan styrke demokratiet og demokratiske prosesser?
Hva m? vi tenke p??
Hva m? vi jobbe med?
Vi er jo litt skeptiske n?.
Det skjer mye i verden.
Vi har v?rt innom noen usikkerheter.
S? det er sp?rsm?let.
Hva b?r vi som forskere, som driver b?de med teknologi og det ene og det andre, bidra med?
Hvem er det som vil begynne?
Tone.
Jeg vet ikke helt om jeg kan svare p? det, men jeg kan pr?ve.
Jeg h?rte han som leder den danske nye maktutredningen si at det er ikke blitt mer hat og vold.
Men vi ser det.
F?r s? kunne vi la v?re ? se det.
Og jeg tenker at det at du ... at alt blir offentlig ... Er kanskje en utfordring som man kunne gj?re noe med.
Jeg husker at NRK for noen ?r siden, eller en eller annen avis, sa at hvis du skal kommentere p? denne artikkelen, s? m? du lese ingressen i hvert fall.
Og svare p? en quiz.
Og det, den lille utsettelsen, at du ikke bare reagerer med ...
Gjorde at de fikk mye ... De fikk f?rre liksom ... bare s?nn magereaksjoner, da.
S? jeg tror det er jo ¨¦n ting man kan gj?re.
At man kan fors?ke ? redakt?re, styre litt mer den informasjonen som vi f?r, s?nn at vi f?r et annet verdensbilde enn det polariserte, forenklede amerikanske.
Det er mange ting jeg kunne svart p? det sp?rsm?let, det er et viktig sp?rsm?l.
Hvis jeg skal velge ¨¦n eller to ting, jeg tror kanskje det f?rste for ? unng? ... Du snakket om ? sikre at AI fremmer og styrker demokratiet heller enn det motsatte.
Jeg tror kanskje det viktigste man kan gj?re for ? unng? det, og det er en stor jobb, er ? jobbe mot at flere demokratier undergraves, og de demokratiene som allerede er i faresonen, undergraves enda mer.
Den st?rste trusselen n? er at AI og alle teknologiene og algoritmene kommer i hendene p? personer med feil interesser, med intensjoner om ? benytte det.
F.eks.
til ? ?ke egenmakt, og til ? undergrave demokratier enda mer.
Hvis vi opplever at vi vil g? i en enda mer autorit?r retning, og det er enda mer h?yrepopulister som styrer stadig flere rand, og f?r enda mer makt.
Det b?r forme hvilken form KI vil ta.
Det b?r formes av styresettene til landene som utvikler KI.
Det er avgj?rende ? jobbe for ? regulere KI og tekniske selskaper.
I fjor fikk Johnson og Robinson nobelprisen i ?konomi.
De fikk den i stor grad for forskningen sin p? ? vise hvor viktig det er med demokrati og reguleringer for ? sikre at f.eks.
store ting som teknologiske nyvinninger, revolusjoner,
De viser at selv den industrielle revolusjonen ikke n?dvendigvis ville skapt gode, rike, ?pne, demokratiske samfunn.
Snarere tvert imot.
Det var mye ved den teknologiske revolusjonen som ville undergravet mange av de styrkene vi har i samfunnene vi ser i dag.
Men det var mange lands evne til ? regulere.
Det var nyvinningene og fordelene ved revolusjonen som gjorde at man klarte ? konvertere det til velstand og ?pne samfunn.
Fire ting, tror jeg kanskje, men det er sikkert flere ogs?.
Velg to.
Vi ser at det er stor oppslutning rundt valget i ?r.
Kanskje bidrar det til at folk slutter opp rundt valget og stemmer.
Kanskje teknologien hjelper til med ? ?ke oppmerksomhet.
Vi m? ha kildebevissthet.
Det er viktigere og viktigere at hele befolkningen er bevisst seg hva slags kilder de bruker og hva slags kunnskap de f?r ut.
Det m? inn i skolen og overalt.
N?r man bruker spr?kmodeller eller er p? sosiale medier og henter inn informasjon rundt valget, s? er det s?nn at kunnskap inn er god kunnskap ut.
S? kunnskap som demokratisk beredskap i befolkningen, det er veldig viktig.
Det fjerde er at Norge og norske myndigheter ...
B?r ha en god dialog med plattformer og teknologiselskaper i tilfelle noe skulle oppst? rett f?r valget eller i valgkampen og s?nne ting.
Hva er din dr?m?
Hva skal vi gj?re sammen for ? styrke demokratiet?
Jeg er veldig enig med Far?y.
Dette med ? redde kildekritikk er s? vanvittig viktig.
Spore informasjonen p? flere kilder enn bare Jatbotn.
Kanskje vi m? ha en slags t?lmodighetsrevolusjon i at vi har litt for lite oppmerksomhet?
Eller at vi har for lite tid til ? sjekke flere ting?
Jeg tror det er kjempeviktig.
Og n? har jeg v?rt med litt p? ? skrive en bok i videreg?ende om politikk, og det ... Det er jo et helt nytt tema, dette ? f? inn og hjelpe de elevene med ? navigere i mye forskjellige informasjonskanaler.
F? inn st?rre t?lmodighet i hverdagen.
Thomas Jylland Eriksen sa til oss at vi m? leve saktere.
Det er noe i det, alts?.
Bj?rn, siste ord i denne runden n?, s? tar vi en liten oppsummering.
To ting er f?rst ganske konkret.
Det er at UiO b?r tilby mye mer reell utdanning innenfor KI, bredt definert, s?nn som alle som g?r ut av UiO.
... forst?r hvordan algoritmene ikke virker.
At de ikke er noe sannhetsorakel, men at det er statistiske modeller som er trent p? de dataene de klarte ? f? tak i. Og faktisk forst? dem.
Uansett hva du studerer, s? m? du faktisk kunne dette.
Du trenger ikke kunne programmere det selv, men du m? forst? hvordan de er programmert, og kunne bruke enkle versjoner av disse.
N?r du kommer ut fra UiO ...
At du vet hva dette er og er klar over faren p? noe annet enn det enkelte retoriske eller et niv?et som du har sett i en TikTok-video.
Det andre er at en ...
En b?r ha flere diskusjoner med reelle meningsmotstandere.
Der igjen tror jeg det var uheldig at UiO forrige uke hadde fem personer fra Arbeiderpartiet som fikk snekra n?rmest Mozart i siste uke f?r valget.
De var invitert som ministre, men likevel, i uka f?r valget, b?r en ha flere folk som er uenige med oss.
Vi b?r s?rge for at en har flere samtaler mellom folk som er uenige, og kan f?re en fin samtale i samme rom.
Det er noe helt annet ? diskutere med noen som du ikke ser, eller som bare ser en avatar av p? nett, i forhold til ? sitte rett overfor dem og v?re tydelig uenig.
Og der b?r vi bli mye bedre.
Og da blir ikke KU s? viktig.
Klokka er 9.30.
Er det ett sp?rsm?l, s? kan vi f? til det.
Da tar vi ... Ja, jeg tror jeg velger det bak der, for n? var det likt oppe, du som sitter der bak.
Ett sp?rsm?l til panelet, og s? m? vi summere opp.
Vi skal p? jobb.
Det var mye ? ta tak i her, men jeg vil gjerne ta tak i ¨¦n liten ting.
Det ble nevnt her at det ikke er en forvitring av demokrati i Norge.
Der er jeg litt uenig.
For f?r kunne du stryke enkeltpersoner som du ikke hadde tillit til, p? enkeltpartiets lister.
Det kan du ikke gj?re lenger.
Du kan kumulere folk.
Det kan du ikke gj?re lenger.
Det betyr at hvis det er enkeltpersoner i et parti du ikke har tillit til, s? kanskje m? du ende opp med ? velge et helt annet parti.
Og er det egentlig demokratisk riktig?
Martin, v?r s? god, du f?r svare p? det.
S? ...
Det er jo riktig at man kunne stryke f?r, men jeg tror siden ... N? m? du rette meg hvis jeg sier feil.
Siden PR-proporsjonal representasjon ble innf?rt i Norge, s? har alle de strykningene og ...
Det er gjort en endring i stortingsvalg.
I kommunevalg har det ganske mye ? si.
S? tenker du kanskje at bare signalet om at det er flere eller mange som har str?ket seg eller kumulert, kan v?re viktig.
Det er umulig.
Men en reell endring p? listene har vi aldri hatt.
Kommentar, Bj?rn.
V?r s? god.
Vi har en fantastisk P? BI som har sett p? lokalpolitikere med et kriminelt rolleblad.
Utenom de partiene som ligger lengst ute p? spekteret p? begge sider, s? er partiene veldig flinke til ? sj?l s?rge for at den type kandidater ikke n?r opp.
S? der gj?r partiene en veldig god sortering.
Og s? tror jeg det er en signaleffekt i at du kan stryke sj?l om det ...
Aldri har f?rt til at noen har falt ut.
Men det er jo ikke s?nn at ... Sjansen for ? stryke gj?r jo ¨°g at en ikke setter opp de kandidatene som st?r i st?rst fare for ? stryke, eller at en stiller hvis en vet det ikke er for mange mot seg.
Jeg er ikke uenig i at han ... Men de som s?, var stort sett kvinner og folk med ikke-norske navn som ble strykt, og derfor tok de dem vekk.
Det er kanskje det nyeste de siste ?rene.
Det ble nevnt at en av fire bruker det.
Jeg er litt nysgjerrig p? hvor mye en vet om hvordan det brukes, og hva en ser for seg bruken fremover.
Jeg er blant de som gjerne bruker det for ? pr?ve ? skj?nne mer av alt fra relativitetsteori til hvilken stekepanne jeg b?r kj?pe i butikken.
Og jeg har ikke turt ? bruke det for politikk.
Men jeg ser for meg at mange ville brukt det.
Hvis du tar en av de store sakene i dette valget med formuesskatt, s? er det masse sm? detaljer en kan bli forvirra av i disse ene setningene.
Hva med papirverdier versus aksjeverdier?
P? hvilket tidspunkt blir det satt?
Hva med gravmaskiner?
Jeg vil se for meg at du fort kan f? en bevegelse der folk vil bruke ChatKPT for ? pr?ve ? oppklare.
Og s? er sp?rsm?let om en kan stole p? det eller ikke.
Hvordan ser en for seg at en fremover vil f? makta knytta til disse teknologiene, og hvordan vi som et demokrati pr?ver ? r?dgi i hvilken grad en skal bli personlig?
Ikke ha tillit til det.
Har dere kommentarer til det?
Da tar vi ¨¦n kommentar til det.
Du var f?rst oppe, Nils.
S? skal vi avslutte.
Veldig bra sp?rsm?l.
Der trengs det mer forskning, selvf?lgelig.
Inga Strumka hadde nettopp en kronikk i Aftenposten hvor hun p?peker at spr?kmodeller ...
De gj?r ? gjette hva som er neste ledd i en setning.
S? gir de deg svar p? bakgrunn av det.
Du kan sp?rre om formuesskatten, om alt mulig rart, og f? ganske mye gode svar.
En Aftenposten-journalist har publisert en sak hvor han har stilt over 500 sp?rsm?l.
Han har tatt valgautomaten, eller ulike valgomater.
Da finner han, litt inkonsekvent, som regel at disse spr?kmodellene er litt venstrevridde.
S? kan du stille masse rare sp?rsm?l.
De hallusinerer.
Vi gjorde en superenkel forskning i februar og stilte sp?rsm?l om n?r valgdatoen var.
Det var fire forskjellige spr?kmodeller og fire forskjellige svar.
Det er enkelt og litt humoristisk sp?rsm?lgreie.
Hvis du begynner med formuesskatten og masse kompliserte politiske ting som du har lyst til ? finne ut av bare for ? gj?re deg opp en mening, og det er chachipiti som er hovedinformasjonskilden din, og for hele befolkningen,
S? er vi da istedenfor debatten p? NRK eller ... ja, ikke sant.
Det er veldig ... Der trengs det mer kunnskap, rett og slett.
Bj?rn, s? tror jeg vi runder av.
V?r s? god, Bj?rn, veldig kort n?.
Jeg tror nok det finnes bedre m?ter ? integrere med en spr?kmodell enn bare ? sp?rre om.
Du kan f.eks.
laste det opp og f?tt de ulike synene p? skatter oppsummert av ChattGP.
Eller laget en podkast der de diskuterte ulike programmer.
For ? oppsummere ting og bare h?re p? det, tror jeg det vil fungere mye bedre enn ? bare sp?rre det.
S? be din favorittbok lage en podkast av det, og h?r p? den i plassen for ? sp?rre.
Ja, kj?re forsamling.
Vi fikk i g?r et nytt storting.
Har KI p?virket stortingsvalget i ?r?
Ja, det tror vi.
Men kanskje ikke s? mye som vi kunne frykte.
I s? fall.
Vi har f?tt en del s?nne litt mer eller mindre subtile ting ? snakke om.
Men vi er fortsatt robuste i dette samfunnet.
S? f?r vi se hva framtida vil bringe.
Det er kommet opp gode forslag om hva vi b?r konsentrere oss om for ? unng? at teknologien tar over styringen av et demokrati.
Tusen takk for at dere kom, og stor applaus til panelet for ? ha deltatt.