FNs klimarapporter er et godt eksempel p? hva grunnleggende langsiktig forskning i den globale kunnskapsallmenningen betyr for menneskeheten, naturen og samfunnsutviklingen. Disse rapportene bygger p? grunnleggende langsiktig forskning utf?rt av hundrevis av forskere fra hele verden, mange av disse fra Norge. FNs klimarapporter - s?rlig den siste - synes ? endre det politiske landskapet i Norge. I det minste ser det slik ut kun f? dager f?r valget. F?r vi en ny regjering med et storting i ryggen, som virkelig vil ta naturen og klimautfordringene p? alvor?
De offentlige bevilgninger til grunnleggende langsiktig forskning har vokst de siste 40-50 ?rene. Den viktigste faktoren er trolig en bred samfunnsmessig erkjennelse av denne forskningens enorme betydning for sosial, kulturell og ?konomisk utvikling. Hva har skjedd de siste 5-6 ?rene? I beste fall har veksten stoppet opp, noe som synes ? v?re villet politikk! Denne utviklingen er ikke bra, ikke minst sett i lys av de store utfordringer verden st?r over for. F?lgende er fire r?d til Norges forskningsr?d, v?re kommende folkevalgte og oss selv:
Grunnmuren i kunnskapsnasjonen Norge m? styrkes. Norge har mange milj?er i bredden av vitenskapene som leverer forskningsresultater p? h?yt internasjonalt niv?. Det er viktig at vi har slike milj?er ogs? i fremtiden. Det m? derfor legges mer vekt p? grunnleggende langsiktig forskning, b?de disiplin?rt og tverrfaglig. Dette kan ikke universitetene gj?re alene. Norges forskningsr?d m? kanalisere en st?rre andel av midlene i denne retning, blant annet fordi EU i stadig st?rre grad synes ? flytte midler fra forskning til utvikling/innovasjon. Skjer ikke dette vil kunnskapsbasen for b?rekraftig utvikling og innovasjon i samfunnet forvitre.
Norge trenger en ambisi?s og gjennomf?rbar plan for investeringer i infrastruktur for forskning. Det m? legges st?rre vekt p? eksperimentell forskning uten at dette g?r p? bekostning av teori- og metodeutvikling. En ny nasjonal strategi for investeringer i vitenskapelig infrastruktur, herunder digital infrastruktur, frem mot 2040 m? utvikles s? raskt som mulig. Det er kritisk viktig at dette skjer. Internasjonalt 澳门葡京手机版app下载 er avgj?rende, s? en slik strategi m? ses i sammenheng med hva som foreg?r i Norden, i EU og resten av verden.
Norge trenger flere robuste kvalitetsorienterte forskningsmilj?er. Kvalitet avler kvalitet og fagmilj?er m? v?re relativt store for ? opprettholde kvalitet over tid, b?de disiplin?rt og tverrfaglig. Dette betyr at grunnleggende langsiktig forskning i bredden av vitenskapene m? foreg? ved relativt f? institusjoner. Norges forskningsr?d m? gjennom sine tildelinger s?rge for at Norge har store milj?er som leverer forskning p? h?yt internasjonalt niv?. Konkurranse om forskningsmidler m? vi ha, men dette handler om mye mer enn konkurranse. Dette er viktig p? alle fagomr?der, men s?rlig viktig p? omr?der avhengig av fysisk infrastruktur og digitale ressurser.
澳门葡京手机版app下载smidler m? kobles sterkere til motiverte og faglig sterke studenter. Norge m? i st?rre grad enn i dag kanaliseres midler til forskningsmilj?er med tilgang p? faglig sterke og motiverte studenter p? bachelor- og masterniv?, og selvsagt p? doktorgradsniv?. Dette er viktig fordi det er den mest effektive m?ten ? spre kunnskap og kompetanse fra den globale kunnskapsallmenningen ut i samfunnet og samtidig sikre den beste rekrutteringen til forskning, utvikling og innovasjon.
Grunnleggende langsiktig forskning har, siden forskningen ble satt i system gitt oss viktige kunnskaper om hva som foreg?r i, p? og omkring v?r lille planet. Menneskeheten har gjennom forskning l?rt ?uendelig? mye, men vi har fortsatt ?uendelig? mye ? l?re. Og kanskje aller viktigst – vi vet ikke hva vi ikke vet! Vi m? derfor fortsatt investere betydelige ressurser i grunnleggende langsiktig forskning i bredden av vitenskapene, men det m? gj?res riktig!
Denne artikkelen ble f?rst publisert som debattinnlegg p? Khrono.no (6. september 2021).